Nyheter

Artikkel 12 i FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med funksjonsnedsettelse, slår fast at alle mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få den støtten de trenger for å kunne gi uttrykk for ønsker, behov og egne beslutninger.

–Vi må dele med hverandre! Det er en av oppfordringene til Hege Kylland når hun snakker på SOR sin konferanse høsten 2021. «Vi må møtes, vi må dele og vi må tørre å være stolte av den jobben vi har gjort», sier hun i sin innledning om helseoppfølging av personer med utviklingshemming.

Det er utviklet en ny modell for sinnemestring for personer med utviklingshemming. Modellen er tilpasset norske forhold, basert på individuell behandling og bygger på kognitiv atferdsterapi. Presentasjonen av boka i forbindelse med SOR-konferansen om Rettssikkerhet for mennesker med utviklingshemming. Arbeidet med modellen presenteres av Anne Sivertsen, Anne Mette Waagsbø og Bernt Barstad, alle ansatt ved Habiliteringstjenesten for voksne ved St.Olavs Hospital, samt Erik Søndenaa fra vernepleierutdanningen ved NTNU.

«Det overordnede målet med denne veilederen er altså å bidra til at personer med utviklingshemming og deres familier får leve gode liv i tråd med egne forutsetninger, ønsker og behov. Det innebærer jo at tjenestene som kommunen tilbyr, skal være av en så god kvalitet at det er mulig å leve sine egne liv. Da trenger kommunen kompetente fagfolk.» Dette sier Marit Isaksen fra forbundsledelsen i FO da hun i sitt innlegg på høstens SOR-konferanse retter fokus på kvalitet og kompetanse i tjenestene.

På SOR-konferansen Rettssikkerhet for mennesker med utviklingshemming ble det nye samtaleverktøyet Kroppskort presentert. Det er laget for ungdom og voksne med utviklingshemming, og handler om kroppsregler knyttet til grenser, seksualitet, vold og overgrep. Verktøyet, som består av kort, en film og en veileder som kommer med forslag til hvordan kortene kan brukes, er laget av Linn Fjelde Farstad og Frode Andersen, begge seniorrådgivere ved Barnehuset i Agder politidistrikt. Samtalen med dem ble ledet av Nina Christine Dahl.

TryggEst er en ny og helhetlig modell for håndtering av mistanke om vold og overgrep mot risikoutsatte voksne, utarbeidet i regi av Bufdir. Nina forteller: «Det har vært gjort et stort forarbeid til prosjektet hvor Politidirektoratet, Helsedirektoratet og Kommunenes Sentralforbund har vært med i prosjektstyret. Modellen skal være en nasjonal modell for å sikre likere håndtering av vold og overgrep ute i kommunene. I 2018 starta Bufdir utprøving av TryggEst i ti kommuner, og i to bydeler i Oslo. Prosjektet skulle vare i to år. Pilotkommunene og bydelene forplikta seg til å jobbe etter en modell som skulle bidra til å avdekke og forhindre overgrep mot risikoutsatte voksne».

I dag la Høyre frem sitt alternative statsbudsjett, hvor arbeidsinkludering ble løftet høyt. Blant annet foreslår de økning på fem millioner kroner til HELT MED.

Kan en multimodal tilnærming redusere atferd som utfordrer hos en gutt med Prader-Willis syndrom og autisme­spekter­forstyrrelser?

Artikkelen tar sikte på hvorvidt en ved hjelp av prinsipper i tråd med Positiv Atferdsstøtte (PAS) kan forbedre livsbetingelsene til en ung gutt med Prader Willis Syndrom og autismespekterforstyrrelser. Miljøtiltakene presentert er et resultat av tverrfaglig samarbeid mellom samtlige instanser i tjenestemottakers liv. Arbeidet benytter flere proaktive tilnærminger fra ulike vitenskapelige disipliner, parallelt som aversive tiltak blir unngått. Tiltakene er utformet i tråd med Løkke og Salthes sjekkliste (2012) og det argumenteres for at arbeidet har ledet til en bedre forståelse av målpersonens behov, ønsker og følgelig også den utfordrende atferden. Etter intervensjonen viser resultatene en reduksjon i utfordrende atferd og indikerer at livskvaliteten har økt.

Mennesker med utviklingshemning har historisk sett blitt utsatt for flere typer overgrep og blitt seksuelt misbrukt av både fremmede og mennesker som egentlig skulle hjelpe dem. Det kan være vanskelig å oppdage slike overgrep, og det er begrenset med forskning på hvordan man kan hjelpe den som har vært utsatt. Artikkelen tar for seg hvordan positiv atferdsstøtte (PAS) kan bli brukt i arbeid med mennesker med utviklingshemming som har opplevd seksuelle overgrep. Man ser på kompleksiteten mellom traumer og atferd som utfordrer, samt hvordan traumebevisst omsorg og lavaffektiv tilnærming kan bli brukt innen PAS rammeverket.

Hvordan kan positiv atferdsstøtte bidra til økt livskvalitet for ansatte som jobber med personer med kognitive funksjons­hemminger?

En arbeidsdag preget av høye jobbkrav, lav grad av kontroll, lite sosial støtte, høyt arbeidstempo, motstridende krav og manglende balanse mellom innsats og belønning kan føre til fysiske og psykiske plager. I denne artikkelen sees Positiv atferdsstøtte opp mot disse risikofaktorene, og det gis konkrete føringer som antas å kunne bidra til å redusere arbeidsbelastning og jobbstress, og dermed bidra til økt livskvalitet.