Nyheter

Utviklingshemmedes plass i arbeidsliv og sysselsetting – fra utenforskap til medborgerskap?
I Norge er det slik at veldig mange mennesker med en funksjonshemming ikke har en jobb, selv om de har veldig lyst til å jobbe. Det er kjekt å ha en jobb hvor man kan lære nye ting, være sammen med andre, kan bruke evnene sine og å tjene egne penger. Derfor er det mange som synes at det er urettferdig at man ikke får lov til å jobbe. Hvem er det som bestemmer at det skal være sånn? I Norge har vi demokrati. Det betyr at alle som bor i Norge, har rett til å være med å bestemme hvordan vi ønsker å ha det.

Høyere utdanning for utviklingshemmede – endelig!
I disse dager starter tusenvis av nye studenter på studier over hele landet. Blant disse er noen av studentene ved VID vitenskapelige høgskole historiske. 11 studenter fordelt på VID sine utdanningssteder i Stavanger og Oslo starter nå på Norges første høyere utdanning spesielt tilrettelagt for utviklingshemmede.

Ny oppsummering av kunnskap om beslutningsstøtte legger grunnlag for viktig fag- og tjenesteutvikling
Til tross for at begrepet beslutningsstøtte brukes i økende grad også i Norge, blant annet i veilederen «Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming» fra 2021 som slår fast at beslutningsstøtte «er en sentral del av å yte tjenester til personer med utviklingshemming», er det få som har skrevet om det teoretiske grunnlaget og den praktiske betydningen av begrepet. Nå har Sølvi Linde gjort et omfattende arbeid og oppsummert nasjonal og internasjonal kunnskap. Dette vil danne grunnlag for viktig fag- og tjenesteutvikling i årene som kommer.

Vi må lære av sivilombudets undersøkelser!
Etter at Sivilombudet har besøkt utviklingshemmede i 4 kommuner, gir de sterk kritikk til både kommuner og statsforvaltere og kommer med tydelige anbefalinger. Det er viktig at også andre enn de aktuelle kommunene lærer av rapportene til ombudet.

Retten til å bestemme hvor en skal bo – ikke for utviklingshemmede?
Artikkel 19 i funksjonsevnekonvensjonen CRPD omhandler retten til å leve et selvstendig liv som en del av samfunnet. Den slår fast at utviklingshemmede skal kunne velge bosted på lik linje med andre. Utviklingshemmede skal, ifølge konvensjonen, heller ikke bli tvunget til en bestemt boform. Er dette, på lik linje, virkelig for ambisiøse føringer for landets kommuner?

Endelig kommer stortingsmeldingen!
På grunn av manglende oppfølging av NOU 2016:17 «På lik linje» som omhandlet menneskerettighetssituasjonen for utviklingshemmede, vedtok stortinget i 2018 at daværende regjering skulle utarbeide en stortingsmelding «med forslag til tiltak for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre.» Nå er det grunn til å tro at meldingen snart kommer.

Radarveien baner vei for tjenesteinnovasjon
Stiftelsen Radarveien i Oslo har nylig gått fra å bruke et papirbasert fagsystem i sine tjenester, og erstattet det med Omhu; et heldigitalt fag- og journalsystem. I et videointervju med rådgiver i SOR, Linn Løvlie Slette, har Steinar Nevland (Fagkonsulent ved Radarveien) og Philip A. Aspholt-Weisser (Gründer og operativ leder i WeissTech AS) delt tanker, erfaringer og utfordringer knyttet til dette arbeidet.

SOR i Arendal
Stiftelsene SOR og Helt Med har tilsammen 3 arrangement på årets Arendalsuke, som går av stabelen 15. - 19. august. Du trenger ikke å være i Arendal for å kunne følge våre debatter.

En samtale om PECS
-Noen ganger skulle jeg ønske vi hadde en mulighet til å finne ut hva Morten egentlig vil si oss, sier Egil til Sofie. Begge er tjenesteytere som jobber sammen med Morten som nå går urolig rundt i leiligheten sin med et blad i hånden. Hjertesukket til Egil er hentet fra et eksempel som Kim Liland bruker i sitt kapittel om PECS i boken Kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid som kom ut tidligere i år.

Verktøy for kartlegging av traumer
Traumebevisst omsorg og traumebevisst forståelse har fått økt fokus i fagfeltet de siste årene. Fra tidligere å ha tenkt at traumer kun oppstår etter store og potensielt livsfarlige hendelser som krig, overgrep og vold; kan både mobbing, ekskludering, skilsmisser og relasjonsbrudd forstås som negative traumer i et menneskes liv. Her vil personer med utviklingshemming og autisme være ekstra utsatt. Men det kan være særlig utfordrende å fange opp symptomer og erfaringer på traumer hos denne delen av befolkningen. Grunnen til dette er at det blant annet ikke har eksistert gode kartleggingsverktøy som undersøker symptomer på traumelidelser og traumeerfaringer hos personer med utviklingshemming.