Personer med utviklingshemming møter strafferettspleien på flere ulike måter. Noen er offer for kriminelle handlinger. Noen har begått kriminelle handlinger eller er mistenkte for dette. Noen tilstår handlinger de ikke har begått. I en ny tverrfaglig bok får vi ulike perspektiver på de særskilte utfordringene utviklingshemmede og strafferettspleien har i slike saker.
Nettverket «Ernæring for personer med utviklingshemming» er et faglig nettverk med medlemmer fra hele landet. Nettverket skal bidra til økt kunnskap om systematisk ernæringsarbeid hos ansatte i tjenesten til personer med utviklingshemming.
Helsepersonellkommisjonen har lagt frem sin rapport. Premissene er klare. Vi må reformere tjenestene for å stå rustet for fremtiden. Det er visstnok ikke penger som mangler. Det er folk det vil være manko på i fremtiden. Det betyr ikke at vi skal kutte i antall ledere, heller tvert i mot.
Hva er PAS? Målet med PAS er å hjelpe mennesker med å endre livsstil gjennom omfattende støtte for positiv og konstruktiv atferd som medfører økt livskvalitet for personen selv og nærpersoner. PAS bygger på at personen det angår skal stå i sentrum. Det er hans eller hennes preferanser som må tas utgangspunkt i for å kunne oppnå god livskvalitet. All atferd har en funksjon, og må forstås i relasjon til omgivelser, personens sårbarhetsfaktorer og personens behov for kontroll i eget liv. Inngripen eller iverksetting av tiltak skal bygge på data og forankres i en PAS plan. Tilnærminger skal være i tråd med evidensbaserte teorier (Gore et.al., 2018).
Alta kommune har implementert PAS som rammeverk for effektive og treffsikre tjenester innenfor helse, sosial og oppvekst. Fra 2019 har flere hundre av kommunens arbeidsstokk, inkludert ledere og virksomhetsledere, vært kursdeltagere på profesjonelt miljøarbeid og deltatt aktivt med prominente forelesere av høy kvalitet. Kursene har holdt fokus på praksisnære caser og relevante problemstillinger. Evalueringene fra kursdeltakerne har sendt tydelige signaler om at dette er en god og riktig satsing som en er glad for å få delta på. Videre vurderes kompetansetiltaket som høyst relevant også for andre områder.
Denne artikkelen undersøker hvilken effekt positiv atferdsstøtte (PAS) har ifølge hovedpersonene selv. Den personsentrerte støtten og relasjonsfokuset kan tyde på at rammeverket har effekt utover forebygging og reduksjon av utfordrende atferd. Resultatene indikerer at deltakerne opplever økt selvstendighet, flere valgmuligheter, mer deltakelse og kontroll.
Studien omhandler en 16 år gammel elev med alvorlig utviklingshemming og autisme, som har hatt en økning av atferd som utfordrer de siste årene. Ved overgang til videregående skole har en hatt fokus på å øke livskvaliteten til eleven i tråd med PAS rammeverket. Flere samtidige proaktive strategier benyttes og sentralt er fokuset på elevens ønsker og verdier som det normative grunnlaget i arbeidet.
– Jeg reagerer sterkt på historien Ann-Cathrin Opsahl-Engen forteller til Dagsavisen om hvordan situasjonen til hennes datter er håndtert av Indre Østfold kommune. Her burde kommunen helt åpenbart vært mer orientert mot samarbeid og dialog, sier styreleder i Stiftelsen SOR, Karl Haakon Sævold.
Redd Barna og Stiftelsen SOR har fått prosjektmidler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) til prosjektet vi har også en stemme. I dette prosjektet vil vi sette fokus på rettighetene til barn og unge med utviklingshemming, løfte fram deres egne stemmer, og styrke deres rett til å uttrykke sine meninger, bli hørt og tatt på alvor. Vi søker derfor etter ungdom i fire norske byer som har lyst til å ha det lærerikt og morsomt sammen med oss i to dager på nyåret.
Lone Viste er klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie og jobber i Helse Stavanger, på klinikk psykisk helsevern for voksne. På SOR-konferansen i mai holdt hun et foredrag med temaet «Kan helsepersonell være en kilde til aggresjon?». Foredraget bygger på et kapittel fra MAP, «Møte med aggresjonsproblematikk», og handler om selvregulering og det å se seg selv i speilet i møte med mennesker som er ivaretatt i vår omsorg.
-- Det er for mange med utviklingshemming som står utenfor arbeidslivet i dag. En stor andel skyldes våre fordommer og manglende tro på at andre kan gjøre et arbeid. Det kan også skyldes misforstått snillhet. At under tre prosent av voksne med lett utviklingshemming er i ordinært arbeid, viser at systemet er modent for endring, sa stortingspolitiker Margret Hagerup (H) i sin innledning.
Sammen med Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), Fellesorganisasjonen (FO), Fagforbundet, Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL), Handikappede Barns Foreldreforening (HBF), Norges Handikapforbund (NHF) og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) har Stiftelsen SOR skrevet 74 tilleggstiltak til Meld. St. 8. Tiltakene ble overlevert arbeids- og sosialkomiteen ved saksordfører Torbjørn Vereide (Ap) i forbindelse med høringen av meldingen 31. januar 2023. Under kan du lese organisasjonenes generelle tilbakemelding, og nevnte tilleggstiltak i sin helhet.
Nassima var en av de aller første som meldte seg som frivillig i Oslo. Hun er et arbeidsjern, og bruker mye av sin fritid på å være frivillig. Frivillighet har alltid stått sentralt hos Nassima, og da hun så at HELT MED søkte frivillige var hun ikke i tvil om at hun skulle bli en del av dette.
Individuelle tilpassede tjenester, hvor realistisk er det? Institusjoner for utviklingshemmede ble avviklet i Norge i 1991. I 2022 stiller jeg spørsmålet om institusjonene er på vei tilbake? «Stadig oftere bygger norske kommuner store bofellesskap for mennesker med utviklingshemming» (Rønne: 2017).
I Sandefjord kommune satser de friskt på gode tjenester til personer med utviklingshemming. Med to parallelle tjenesteutviklingsprosjekt staker de ut en nyskapende og fremtidsrettet vei for de kommunale velferdstjenestene.