Alta kommune streber etter beste praksis

Tekst: Isabell Pedersen, avdelingsleder Kongleveien, Alta kommune

GODE tjenester
Arbeidsgiver søker stadig etter de beste tjenester innenfor alle områder. Vårt kurs i profesjonelt miljøarbeid har samlet et bredt spenn av tjenesteproduksjonen i et felles språk som er gjenkjennbart og logisk. Medarbeidere fra barnehage, barnevern, dagtilbud, boliger, eldreomsorg, pårørende, verger, ledere, behandlere og andre fagpersoner har inntatt en aktiv rolle i PAS tankegangen og ønsker å lære mer.

«Dette er det beste svaret på morgendagens tjenester» som jeg kjenner til! Sånn vil jeg at ansatte skal tenke når jeg blir gammel.» Sitat fra kursdeltager våren 2020.

Avdelingsleder Isabell Pedersen sammen med Olav og Tone Øygard, pårørende og verge

Hvordan er pårørendes stilling til PAS?
«Som pårørende har vi hatt gleden av å følge PAS-prosjektet. Vi har deltatt i gode samtaler både med personalet, men også med pårørende til andre brukere av kommunens omsorgstjeneste. Viktigst for oss er den «effekten» dette har hatt for vår datter. Dette er vanskelig for oss å dokumentere, men likevel beskrivende for vår egen opplevelse. Er viktig element i dette, som vi ikke kan vite om henger sammen med PAS, er god stabilitet i personalgruppa. Vi opplever at vår datter ser ut til å trives godt i boligen, sammen med både ansatte og de andre som bor der. Vi opplever generelt en positiv holdning som vi legger godt merke til når vi kommer på besøk. Det hender av og til at ting «glipper» og ikke blir som forventet. Vi har lav terskel for å ta dette opp, og blir møtt med forståelse og vilje til å endre på det som er mulig å endre på. Vi har ikke opplevelse av at de vi tar dette opp med går i «forsvarsposisjon». Vi skal ikke si at samarbeidsforholdet var dårlig før man tok i bruk PAS, men vi opplever altså bedre trivsel og mer kontakt mellom oss pårørende og boligen nå enn tidligere». Avsnittet er skrevet av Tone og Olav Øygard

Systemisk effektiviseringseffekt
Virksomhetsleder Anita Tangen sier at forent under samme tilnærming vil arbeidsplassen oppnå bedre ressursutnyttelse av arbeidsstokken. Hvis medarbeidere bytter arbeidssteder vil personer fortsette å «skoleres» og dele kunnskaper med sine nye miljøer. Kunnskapene vokser og personer «prater samme språk». Det skaper et stort omfang mennesker som, samlet under en felles rettesnor, legger vekt på felles samfunnsverdier og et sett gjeldende normer der alle er kulturbærere. I nasjonal veileder for gode helse og omsorgstjenester (2021) peker en god fremtidsrettet drift av slike tjenester mot PAS. Tilnærminger basert på PAS rammeverket stiller krav til proaktiv vektlegging i all tjenesteyting og tar sikte på å unngå restriktive tiltak. For kommunen innebærer det at trivselsfaktorer for personalet blir viktige i tillegg til det overordnede brukerperspektivet.

Tangen sier at PAS kretser rundt langsiktige og personsentrerte tjenester og brede livsstilsendringer basert på beste tilgjengelige kunnskap. Skal vi ta personsentrerte tjenester på alvor må vi endre måten vi jobber på. Vi må involvere, lytte, snakke med og støtte. Vårt arbeid skal være basert på planstrukturer som etterkontrollers jevnlig. Alta satser på nye lokaler, modernisering av bygg og større bruk av innovative løsninger som investerer i relasjonstrygghet, samt økning av enkeltpersoners valgmuligheter gjennom utvidet bruk av velferdsteknologieske løsninger og digitale verktøy. Alta ønsker bedre tjenester på alle nivåer og ønsker å stå sammen om det som er viktig.

Ulf Berge

Piloten
Bofellesskapet som piloterte PAS har satt arbeidet med eget faglig ståsted inn i en mest mulig hensiktsmessig struktur. Å utvikle trygghet og relasjoner til sine profesjonelle hjelpere tar tid, men går raskere når personalet er til stede og tilgjengelige. De siste 5 årene har enheten gått fra en gjennomsnittlig stillingsstørrelse fra 46 % til over 90 % i 2022.

En heltidskultur er med på å fremme mer tilstedeværelse, bedre forutsetninger for gode fagmiljøer og økt eierforhold på arbeidsplassen. Erfaringene personalet har gjort seg med en slik turnus med langvakter er at det tverrfaglige samarbeidet har økt og en høyere tilstedeværelse er kommet ut fra en annerledes plassering av arbeidstiden som også har bidratt til å redusere fravær. Det er nå lettere å få bistand fra annet personal ved behov, en bistand fra kollegaer som har opparbeidet seg en bestemt kunnskap. Man har mer tid til veiledning og kjennskapen om beboerne øker. Når en er lenger sammen med folk så ser en mer og fanger opp ting som en ellers kanskje ikke ville fanget opp. Man slipper så mange vaktskifter, noe som kan utgjøre en utfordring for de fleste beboerne, da det blir mer og nye personer, prating og forstyrrelser av rutiner. Turnusen dekker hele året, alle har sine faste uker, noe som gjør det mer oversiktlig både for beboerne og personalet.

Innføringen av PAS betød ikke at ansatte måtte legge vekk eller totalt endre væremåte. Det er ikke mer kostnadskrevende, bare andre måter å være på. Vi har beveget oss mer mot en refleksiv praksis og et økt fokus mot forbedring av systemer, omgivelser og egne ferdigheter. Og det blir lagt merke til i organisasjonen for øvrig. I medarbeidersamtaler fremkommer en økning av trivsel på arbeidsplassen, og det støttes i medarbeiderundersøkelse som viser til økninger på ni av ti måle­områder gjort etter KS 10 faktor undersøkelse 2021.

I 2020 hadde enheten kun 2 A-­meldinger på hele året, i 2021 var der ingen. Vi la ikke merke til dette før i ettertid for vi var fult opptatte med å søke etter lysglimtene. Det langsiktige planarbeidet fletter oss tettere hverandre, og den metodiske tilnærmingen krever flere samarbeidspartnere enn vi hadde i utgangspunktet.

«PAS e jo nåkka som æ kjenne igjen fra det miljøarbeide som vi holde på med til vanlig, men det sætte liksom jobben i en slags ramme som gjør at vi blir mer bevisst på ka vi skal gjøre. PAS gjør liksom at det hele gir mer meining» Sitat fra kursdeltager oktober 2021

Et fellesskap som gjør en forskjell! 2022

Samarbeidskultur og erfaringsutveksling på tvers av kommunegrenser
I dag deler Alta kommune sine erfaringer med andre kommuner som ønsker å vite mer. Det er iverksatt samarbeid med kommuner helt sør i landet. Dialogen på tvers av kommunegrenser utvides stadig og avstandene mellom samarbeidspartnere reduseres stadig. Delingskulturen i PAS er en ideologi og en praksis som åpner for invitasjon til å avdekke nye samarbeidspartnere som deler samme faglig ståsted. Forent under et felles språk kan vi dra nytte av hverandre i større grad og arbeidsoppgaver kan deles med hverandre uten større anstrengelser.

Betyr dette at vi var «dårlige» før?
Ingen tror vel det, hver fall ikke der og da. Men så trenger vi heller ikke å være dårlige for å forbedre oss. I ettertankens refleksjoner bidrar PAS til å belyse mer av «oss», og vi som fellesskap liker bedre hva vi ser i den nye drakten som vi utvikles mot. Etter at PAS kom og kledde på seg sin fine heltidskultur så ble det en tilnærmet perfekt passform for både arbeidstakere og tjenestebrukere. Arbeidslaget forteller at PAS har gjort at vi snakker mere sammen. Vi har en annerledes dialog med tjenestebrukere, vi lytter kanskje også bedre til de tause ordene som ofte ligger i glidende overganger mellom individ, ­gruppe –og systemnivå. Vi opplever oss som mer opptatte av å involvere samarbeidspartnere i større utstrekning, og går nå i dialog med nærpersoner som eksempelvis pårørende. Vi opplever oss som et sterkere team.

Last ned artikkelen som PDF.