Nyheter

Siden 2012 har Sykehuset Telemark, seksjon voksenhabilitering (HAVO) i samarbeid med kommuner i Telemark arrangert nettverkssamlinger for miljøterapeuter ledere i kommunale bofellesskap og dagsentere. Nettverket har vokst seg stort og er etter hvert blitt et to-ganger-i- året høydepunkt både faglig og sosialt. Fagfolk fra hele fylket samles for å utveksle erfaring og kompetanse.

I denne artikkelen deler Gry Bogetun sine erfaringer om samarbeid med tjenesteytere for mennesker med utviklingshemming. Datteren hennes, Camilla Bogetun Johansen, har arbeidet som ufaglært i kommunale tjenester for samme gruppe tjenestemottakere.

Mange med utviklingshemming får ikke det de har krav på og behov for av kommunale helse- og omsorgstjenester og flere har heller ikke reell påvirkning i eget liv. Manglende fagkompetanse svekker både levekår og forsvarlige tjenester. Kompetanseutvikling er lederens ansvar.

I de kommunale helse- og omsorgstjenestene er det mange ansatte som har innvandrerbakgrunn. Mangfold blant ansatte i en virksomhet kan være en ressurs og et fortrinn, men det kan også gi utfordringer i form av konflikter, mistrivsel og manglende tilhørighet til arbeidsplassen. For å utnytte potensialet i en flerkulturell og flerspråklig ansattgruppe er aktiv mangfoldsledelse avgjørende. Det innebærer at ledere utvikler og utnytter bevisst mulighetene i at ansatte har ulik bakgrunn. Inkludering er et nøkkelord i dette arbeidet.

Gode profesjonelle relasjoner mellom bruker og tjenesteyter er essensielt for at brukere med utviklingshemming opplever god livskvalitet. For brukere med store og sammensatte vansker er relasjoner vanskelig å opprettholde hvis ansattes jobbskiftetempo er høyt. Ti kommunale tjenesteytere i to botilbud ble intervjuet gruppevis. Tjenesteyterne vektla relasjon til brukeren og kollegaene, godt arbeidsmiljø, veiledning og god ledelse som faktorer som gjør at de blir i jobben. Tiltak for å beholde tjenesteytere vil omfatte ivaretagelse av ansatte, fleksibel arbeidstid, samt å utvikle og opprettholde et godt arbeidsmiljø.

Enhet for habilitering i Stord kommune har de to siste årene arbeidet aktivt med å implementere PAS som rammeverk og verdigrunnlag for all tjenesteyting. Vi ønsket oss et tjenestetilbud som i større grad var preget av god kvalitet og at alle ansatte i større grad kunne oppnå et “felles fagspråk”.

Barn med utviklingshemming viser forhøyet risiko for utvikling av atferd som utfordrer. Dette har vidtrekkende negativ innvirkning på opplevelse av tilfredshet og livskvalitet både for barnet selv og familien. Uten effektive intervensjoner vil utfordrende atferd fremvist i tidlig alder fortsette videre utover i livet. Lavigna og Willis (2012) sier at positiv atferdsstøtte (PAS) er den mest effektive og valide tilnærmingen i arbeid med utfordrende atferd. E-PAtS er et tidlig intervensjonsprogram designet for å støtte familier til barn i alderen 0-5 år med utviklingshemming der fokus er på økt livskvalitet og forebygging av utfordrende atferd.

Artikkelen beskriver arbeidet rundt en ung kvinne med moderat psykisk utviklingshemming og psykiske lidelser og hvordan positiv atferdsstøtte (PAS) kan bidra til økt livskvalitet. Arbeidet er basert på Løkke og Salthe (2012) sin sjekkliste. Tiltakene er utformet for å bedre forstå personens behov, ønsker og atferd som utfordrer. Arbeidet har ført til en bedre forståelse av tjenestebrukers behov og atferd. Resultatene indikerer økt livskvalitet og en reduksjon av atferd som utfordrer.

All atferd er kommunikasjon. Helt fra vårt første skrik når vi blir født til verden kommuniserer vi med de rundt oss. Dette er viktig både for å formidle og forstå, og det er ikke vanskelig å tenke seg hvor frustrerende det må være dersom man ikke føler seg sett, hørt eller forstått. Mennesker som har utfordringer knyttet til kommunikasjon er i risiko for å finne andre måter å gjøre seg forstått på som kan være mindre sosialt akseptable, hensiktsmessige eller funksjonelle. Det er da vår oppgave som hjelpere å finne gode alternativer til måter å kommunisere på som er både lett å bruke, som gjør det lettere å forstå eller lettere å formidle ønsker og behov. I vår artikkel vil vi se nærmere på hvilken måte bruk av funksjonell kommunikasjonstrening (FKT) kan bidra til å redusere atferd som utfordrer.

Ålesund kommune inviterer personer med utviklingshemming eller andre utviklingsforstyrrelser sammen med deres nærpersoner til livsmesse. Fra barn til voksen – Hvilke muligheter finnes? Hva er viktige aktiviteter i ditt liv som du ønsker å mestre?