Publisert
I Verdens Helseorganisasjons diagnosemanual ICD-10 heter diagnosen «psykisk utviklingshemming». Diagnosen deles deretter inn i lett, moderat, dyp og alvorlig grad, samt annen psykisk utviklingshemming og uspesifisert psykisk utviklingshemming.
Kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven, Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning, bruker også den formelle diagnosen i sin tittel.
Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) het opprinnelig Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede (NFPU). Bakgrunnen for skiftet var blant annet å unngå misforståelser og sammenblanding med psykiske lidelser.
Rent diagnostisk er også de ulike gradene som nevnes over, delt inn i ulik mental alder. Ofte hører man følgende beskrivelse av dette: "Du kan sammenligne hens fungering med en treåring". Her må vi være varsomme. Ofte opplever vi at dette ukritisk legges til grunn i vår forståelse av personen, og at vi glemmer at vedkommende har livserfaring som alderen til vedkommende tilsier.
En annen fallgruve er at dette kan legitimere at vi møter folk med utviklingshemming som barn; at vi endrer toneleie, eller at vi antar at de likevel ikke forstår, og henvender oss til noen andre for svar på et spørsmål.
«Psykisk utviklingshemming» er "et utrolig dårlig ord, særlig siden psyken ikke var hemmet", sier psykologspesialist Jarle Eknes i dette intervjuet. Han viser også til at i nesten alle sammenhenger der diagnosen nevnes, brukes bare begrepet «utviklingshemming».
Så er spørsmålet når det er relevant å nevne diagnosen og ikke – det kan du lese mer om på siden Hva er «inkluderende språk»?
Nytt diagnosenavn med ICD-11
Versjon 11 av Verdens Helseorganisasjons diagnosemanual, ICD-11, er ikke oversatt eller tatt i bruk i Norge enda. I den engelske versjonen omtales det som vi kaller utviklingshemming for «disorder of intellectual development» – altså «intellektuell utviklingsforstyrrelse».
I den amerikanske psykologforeningen APA sin diagnosemanual, DSM-5, har en gått over til begrepet «intellectual disability», altså «nedsatt kognitiv funksjonsevne» eller «kognitiv funksjonsnedsettelse». Ifølge DSM-5 er begrepene i ICD-11 og DSM-5 ekvivalente – de har samme innhold.
Hva som vil brukes i Norge i fremtiden er uavklart, men det er sannsynlig at det blir «intellektuell utviklingsforstyrrelse». Så kan man alltids stille spørsmål ved om dette er et godt begrep, eller om ordet 'forstyrrelse' kan misforstås eller ilegges feil betydning.
Hva betyr dette for deg som tjenesteyter?
Du må velge dine begreper ut fra situasjon – både ut fra hva du prøver å formidle, og hvem du snakker med. Det er en trend at en prøver å finne nye, mindre stigmatiserende begreper. På andre siden har stigmaet en lei tendens til å følge etter, slik at det bare blir et tidsspørsmål før det igjen er behov for et nytt begrep. Det viktigste er å være dette bevisst, og ikke skade.
Bruk ord som ikke formidler stereotypier, eller som oppleves nedlatende, eksempelvis ideen om at noen av oss alltid er som barn å regne, bare fordi de deler en medisinsk diagnose som er inndelt etter mental alder.
En tommelfingerregel kan være å bruke 'utviklingshemming' når du skal snakke om personer med denne diagnosen, og at du forholder deg til 'psykisk utviklingshemming' når du kun skal forklare diagnosen rent medisinsk.
