Å flytte til sitt eget hjem for unge voksne med intellektuell funksjons­nedsettelse

Denne artikkelen ble først publisert i SOR Rapport nr. 1/2026.

Tekst: Sørlien, Karen Birkeland, beboer i Speiderjordet bofellesskap; Neset, Anne-Grethe, teamleder; Bakken, Trine Lise, forsker.

Innledning

Å flytte hjemmefra er en av de store overgangene i livet for unge voksne. Å flytte hjemmefra for å leve selvstendig eller i bofelles­skap med tjenesteytere for unge voksne med funksjonsvariasjoner kan by på både glede og utfordringer. Utfordringer oppstår spesielt for brukere med store og sammensatte vansker, inkludert psykisk lidelse. Men også for unge voksne uten spesielt store vansker kan det være godt å ha en eller flere gode hjelpere som også er fagfolk. 

Karen er 23 år og bor på Birkeland i Birkenes kommune. Hun forteller at det er i nærheten av Lillesand på Sørlandet: «Jeg bor i bofellesskap. Har bodd der kanskje over et år, kanskje et og et halvt år». Karen er svært glad i musikk, hun både spiller og synger og liker også å høre på musikk. Hun forteller: Jeg synger i kor og spiller i band. Det er kor i nærheten av der jeg bor. Det er bygdekor. Bandet jeg spiller i heter «Blikkboks». Det er litt forskjellige som er med i bandet. Også liker jeg fotball. Jeg har holdt på med fotball en liten stund, et år. 

Trine spør om Karen kan si noe om forskjellen på å være barn og voksen, hva man kan gjøre når man er myndig og over 18 år. Karen trenger ikke lang betenknings­tid: Jeg kan bestemme mer selv. Jeg liker det. Jeg kan bestemme sjøl hvordan jeg vil ha det hjemme. Trine spør om hvilke ting er det viktigst å bestemme over. Karen svarer: Jeg blir litt irritert når mamma rydder. Jeg liker ikke når andre voksne blander seg. Jeg bestemmer sjøl hva jeg skal spise. Mamma bestemte mest tidligere da jeg bodde hjemme. Karen forteller at hun får en god følelse når hun kan si fra om ting. Anne-Grethe legger til: Det jo noe du blir flinkere og flinkere te. Og stole på deg sjøl. Det er veldig fint. 

Karen forteller at hun også tidligere har fortalt om å bli voksen og å flytte hjemmefra. Det var i et intervju i lokalavisa Birkenesavisa. Karen er opptatt av å være en del av lokalsamfunnet på flere måter enn å bli intervjuet i avisa. Hun deltar blant annet i moteoppvisning for den lokale butikken og stiller gjerne opp på fotball­kamper til lokallaget. Opplevelsen av å være en del av noe er viktig. Karen er også kreativ og liker å lage ting. Nå holder hun mye på med sitteunderlag som hun tover. Tidligere har hun snekret benker som hun har solgt. Blomsterkassen på bildet over har hun snekret selv. 

Trine spør om hva Karen gjør hjemme i leiligheten sin. Karen forteller om at hun spiller piano (se bildet foran). Hun inviterer­ gjerne naboer eller tjenesteytere til å spille brettspill. Selv foretrekker Karen Ludo. Hun forteller at hun har tre naboer – de er fire som bor sammen i hver sin leilig­het. To av dem kjenner hun godt og en har nettopp flyttet inn. 

Anne-Grethe forteller at Karen er en stor ressurs på dagsenteret på kommunehuset. Arbeidsoppgavene der omfatter å lage ting, pakke skruer og å hente skittentøy på eldresenteret. Karen legger til at de er på tur ukentlig og at hun makulerer papirer. Anne-Grethe legger til at Karen hjelper de som har lavere funksjonsnivå slik at de også kan klare oppgaver. Hun sier også «og det tenker jeg er litt viktig å få fram at du er veldig god med mennesker. Og tar de med deg og gjør ting. Og det ser du, at de kommer gjerne til deg og gir deg en klem. Og viser at de setter pris på deg. Også var du med og arrangerte åpningsfesten».

Karen synes det er vanskelig å svare på hva hun kan gjøre som voksen, som hun ikke kunne gjøre som barn. Anne-Grethe sier «Du følger jo opp alt sammen hjemme, handling, vasking og matlaging. Stort sett har du kontroll på det. Også økonomien». «Ja» svarer Karen – med smil i stemmen, Mamma trenger ikke følge med så mye lenger! 

Last ned artikkelen som PDF.