Publisert
De siste årene har det blitt mer fokus på at informasjon skal være tilgjengelig for alle. Art. 9 og 21 i CRPD peker på at personer med nedsatt funksjonsevne har rett til tilgjengelig informasjon i formater som er tilgjengelige og brukbare for dem. Ett slikt format omtales ofte som «lettlest».
På hjemmesiden til Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) kan du se et eksempel på tekst i lettlest format og du kan laste ned brosjyren «Informasjon for alle. Europeiske standarder for å lage informasjon som er lett å lese og forstå» på denne siden.
Andre viktige ressurser for den som vil skrive tekst som er tilgjengelig og brukbar for personer med utviklingshemming, er:
- Karde AS sin Veileder for skriving av lettlest tekst, som du finner på denne siden
- Den engelske orginalversjonen av NFUs brosjyre, som du finner hos Inclusion Europe
- En beskrivelse av Easy Read fra Foundation for People with Learning Disabilities
SOR heier på fremveksten av informasjon som er tilgjengelig og brukbar for personer med utviklingshemming. Samtidig oppfatter vi selve begrepet «lettlest» som problematisk. Å kalle tekster som er skrevet så kort og konkret for lettlest, er å se folka som trenger tilpasset informasjon fra samfunnsflertallets perspektiv. For de som tekstene er utformet med tanke på, er ikke disse tekstene «lettleste», men derimot bearbeidet slik at de er mulige å lese. Av samme grunn er fraser som «enkel tekst», eller «enkelt innhold» også uheldig. Gerd Berget i Leser søker bok er inne på noe av de samme når hun i denne artikkelen skriver at
«Ved å bruke begreper som ‘lettlest’ om en bok kan man også påvirke folks selvfølelse og lesemotivasjon. Man kan tenke seg opplevelsen av å ha forsøkt å lese en bok merket som lettlest, opplevd den som vanskelig, og ikke ha klart å fullføre den.»
Ikke minst kan det oppleves stigmatiserende å måtte gå i en egen hylle og finne bøker som tydelig skiller seg ut fra andre bøker, skriver hun. I artikkelen beskriver hun veien videre mot en universell utforming av tekst, der en kan unngå slike stigmatiserende begreper som lettlest, og at Leser søker bok har i stedet begynt å bruke begrepet «litt å lese».
I samme gate finner vi begrepet «kortlest». Våren 2025 utgis fagboken «Å slippe til. Nedbygging av barrierer for personer med utviklingshemming» på Universitetsforlaget. Den utgis i to utgaver – «kortlest» og «langlest». Språket i den kortleste utgaven er ment å være tilgjengelig og brukbar for personer med utviklingshemming. I tillegg har seks personer med utviklingshemming deltatt som medforfattere i bøkene.
Begrepet «kortlest» er heller ikke ideelt, fordi det er fullt mulig å skrive kort og tungt. Likevel ser vi det som et godt alternativ til «lettlest», fordi ett vesentlig element i å gjøre tekster tilgjengelig for personer med utviklingshemming er at de må være korte. I det videre vil vi hos SOR utforme våre rapporter, for eksempel etter rettighetsseminarer, i to versjoner: langlest og kortlest.
