Personer med utviklingshemming har i økende grad blitt fortrengt fra alle former for arbeidsliv, også ordinært arbeidsliv. De senere årene har det vært en stor bevisthet om dette, og det er utviklet modeller og ordninger som igjen gir personer med utviklingshemming muligheter til å bli en del av det arbeidslivet de ønsker og trenger å være en del av. Det kan skje store og gode ting på dette feltet hvis man "smir mens jernet er varmt".

Erfaringer viser at mange personer med utviklingshemming og tilgrensende kognitive utfordringer kan bli ressurspersoner i arbeidslivet, der de bidrar til økt service og produksjon. Forutsetningen er en god og langvarig oppfølging til arbeidstaker og arbeidsgiver, men også en rekke andre ingredienser inngår i oppskrifter for å lykkes.

Disse elementene vil bli belyst i innlegg og debatt på dette arrangementet.

Blant de kjente utfordringene er overgangen mellom skole og arbeidsliv. Store svakheter er blant annet publisert i NTNU-rapporten "Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming".

Når elever går fra skole til langvarig arbeidsledighet, erfares det at mange mister mange av ferdigheter og kunnskap som er bygget møysommelig opp gjennom skolegangen, og ikke minst opplever mange at de får dårligere selvtillitt og psykisk helse.

På arrangementet skal vi dele erfaringer om hva som kan sikre gode overganger og jobb like etter fullført skolegang, og debattere muligheter for å gjøre mer av det som virker.

Artikkel 19 i CRPD slår fast at partene skal sikre at «mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform». Utviklingshemmede med behov for bistand for å leve liv i tråd med egne ønsker og verdier har i liten grad mulighet til å selv velge bosted. Tjenestebehov styrer i stor grad boform. Stiftelsen SOR ønsker med dette arrangementet å rette fokus på utviklingshemmedes mulighet for selv å velge hvordan en skal bo, på lik linje med andre.