Skip to main content

Voksnes rett til forberedende opplæring

Fra 01.08.2024 trådte den nye opplæringsloven (oppl.) i kraft. Loven viderefører mange av de samme prinsippene og rettighetene som i den gamle loven, men det kommer noen revideringer og endringer som det kan være verdt å kjenne til.

Denne artikkelen er skrevet av Tor Omar Heyerdahl Nyquist, advokat i Advokatfirmaet Lippestad.

I den nye opplæringslovens femte del finner man regler om forberedende og videregående opplæring for voksne. I denne artikkelen drøftes retten til forberedende opplæring for voksne. Artikkelen trekker også frem et avslag på søknad om forberedende opplæring for Filip, en ung mann med utviklingshemming. Avslutningsvis presenteres en kort huskeliste til deg som bistår i å søke om forberedende opplæring for denne delen av befolkningen.

 I oppl. § 18-2 følger det at man har rett på forberedende opplæring dersom

  • Man trenger «forberedende opplæring i fag eller grunnleggende ferdigheter»,
  • Man ikke lenger har rett til grunnskoleopplæring etter § 2-1,
  • Man kan ikke ha rett på videregående opplæring etter oppl. Kapittel 5

Det ene hovedvilkåret er altså at man ikke lenger har rett på alminnelig grunnskoleopplæring. I dette ligger at man må ha avsluttet 10.trinn eller være over den alderen da 10. trinn vanligvis blir avsluttet. Man kan heller ikke ha rett til videregående opplæring.

For mange blir altså hovedspørsmålet om man «trenger forberedende opplæring i fag eller grunnleggende ferdigheter». Med grunnleggende ferdigheter er det ifølge forarbeidene til loven ment grunnleggende ferdigheter som følger av læreplanverket, nemlig lesing, regning, skriving, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Man kan kombinere opplæring i andre ferdigheter enn de som følger av læreplanverket, men dersom man kun har behov for opplæring i andre ferdigheter enn dette vil man ikke i seg selv ha rett på forberedende opplæring.

Det er sagt noe i oppl. § 18-2 andre ledd om hvilke situasjoner som kan oppfylle denne rettigheten. Det er ikke en uttømmende liste, men kan knytte seg til:

  • Dersom man ikke har fått tilfredsstillende grunnskoleopplæring tidligere. Ifølge forarbeidene skal man her se på for mange år med opplæring på grunnskolenivå personen har fått tidligere. Kvaliteten på opplæringen er også relevant.

  • Dersom man trenger opplæring i fag eller grunnleggende ferdigheter som ikke var en del av læreplanen da man selv fikk grunnskoleopplæring. Dette innebærer i realiteten en rett til fornyet opplæring. Her må man se på om det har vært endringer i kompetansemål og ferdigheter som følge av endringer i samfunnet som gjør at den opprinnelige opplæringen ikke gjør vedkommende i stand til å fungere godt i dagens samfunn.

  • Dersom man trenger ny opplæring på grunn av skade eller sykdom. I forarbeidene er det understreket at opplæringen her må knytte seg til de grunnleggende ferdighetene i læreplanverket, og at i enkelte tilfeller vil personen her ha behov for meg akutt opplæring eller rehabilitering som gjør at den praktiske gjennomføringen må skje i andre tjenesteformer. Opptrening og rehabilitering etter skade som er gitt av helsepersonell på behandlingsinstitusjoner vil ikke være slik forberedende opplæring. Før den nye opplæringsloven trådte i kraft hadde man rundskriv Udir-3-2012 som sa noe om tolkningen av dette regelverket. Her ble det sagt i punkt 4.3 at:

    «Kommunen vurderer ikke søkerens behov ut fra om den voksne har fått et likeverdig opplæringstilbud, men i forhold til om sykdommen eller skaden gjør at den voksne trenger mer grunnskoleopplæring. Her kan gjerne opplæringen hun eller han har fått tidligere ha vært likeverdig. Dette vil gjelde for personer som blir utsatt for en ulykke og trenger opplæring i grunnleggende ferdigheter for å fungere i hverdagslivet. Tilsvarende kan gjelde for psykisk utviklingshemmede som trenger mer opplæring.

Med tanke på at vilkårene er de samme må vi anta at denne tolkningsuttalelsen fortsatt kan brukes i forståelsen av dagens bestemmelse.

Det kommer også frem i oppl. § 18-2 andre ledd at når man skal vurdere om en søker trenger forberedende opplæring så skal man legge vekt på hva søkeren selv mener. Det betyr ikke at det er ensbetydende med at dersom den voksne selv mener at man har et slikt behov så vil det automatisk bety at man får innvilget slik opplæring, men det er spesifisert i forarbeidene at det ikke skal være en høy terskel for å få innvilget forberedende opplæring.

Voksne med rett til grunnskoleopplæring skal gis et slikt tilbud innen rimelig tid, men kommunen må også ha rimelig tid til å planlegge, legge til rette og iverksette tilbudet. For at en aktivitet skal regnes som opplæring, må den ha et pedagogisk siktemål, den må være knyttet til fag, deler av fag eller grunnleggende ferdigheter og stå under kommunens ledelse og ansvar. Dersom man har «særlege behov for opplæring for å kunne utvikle eller halde ved like grunnleggjande ferdigheiter» har man rett på å få opplæringen som individuelt tilrettelagt opplæring (tidligere spesialundervisning). I så tilfelle gjelder reglene i oppl. §§ 11-4 til 11-11 og § 11-13, og opplæringen må gjennomføres innenfor rammene i enkeltvedtaket om dette. Dette følger av oppl. § 19-6. Bestemmelsen forutsetter at man har rett til forberedende oppæring etter § 18-2, så vurderingstema om man har rett på slik oppl. § 18-2, men spørsmål om rett til individuell tilrettelegging avgjøres etter denne bestemmelsen. Dette er en videreføring av tidligere opplæringslov § 4A-2.

Filip

Filip er en ung mann med utviklingshemming. Han eier leiligheten sin selv, og bor i et sameie med fire andre unge voksne med utviklingshemming. Filip avsluttet videregående opplæring i 2024, og har derfor søkt om forberedende opplæring for voksne, med formål om å vedlikeholde kunnskap om samfunnet og få opplæring i dagligdagse ferdigheter. Filip har nylig fått avslag på søknaden sin.

_

Av hensyn til personvern publiseres ikke vedtaket i sin helhet. Navnet på hovedpersonen er også endret i denne saken, men Stiftelsen SOR kjenner vedkommende sin identitet, og er kjent med at Filips naboer har mottatt likelydende avslag på sine søknader.


I vedtaket til Filip er det en del ting vi kan merke oss. Det virker som kommunen legger til grunn at Filip oppfyller de to grunnvilkårene om å være over grunnskolepliktig alder og ikke lenger har rett til videregående opplæring. Det forutsetter vi at er oppfylt.

Kommunen ser først på vilkårene om man trenger opplæring i fag eller grunnleggende ferdigheter. Kommunen sier ikke noe om hva som ligger i dette vilkåret. Som vi vet av gjennomgangen over må det knytte seg til opplæring i grunnleggende ferdigheter som følger av læreplanverket, nemlig lesing, regning, skriving, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Jeg mener at kommunen burde vist til denne tolkningen for å vurdere Filip sitt behov for opplæring opp mot disse grunnleggende ferdighetene.

Kommunen går isteden rett over til opplistingen i andre ledd og ser at Filip har gjennomført grunnskoleopplæring i 2019 og videregående opplæring i 2024. Kommunen sier derfor at dette vilkåret for FOV ikke er oppfylt. Med tanke på at det er så kort tid siden og det ikke fremkommer andre opplysninger om at grunnskoleopplæringen ikke har vært fullverdig, antar man at disse vilkårene ikke er oppfylt.

Videre vurderer kommunen om Filip har behov for ny opplæring på grunn av skade eller sykdom. Kommunen viser til at Filip ikke har hatt skade eller sykdom etter grunnskoleopplæringen var avsluttet og at han derfor ikke oppfyller vilkåret. Etter mitt skjønn er kommunens vurdering her ufullstendig. Det er, som vi så av gjennomgangen over, ikke slik at vilkåret kun er oppfylt dersom man har blitt utsatt for en skade eller sykdom etter grunnskoleopplæringen. Vilkåret er også oppfylt dersom for eksempel personer med utviklingshemming trenger mer opplæring. Her skulle kommunen vurdert om Filips behov tilsier at han trenger mer opplæring i de grunnleggende ferdighetene for å fungere i hverdagslivet. Det har ikke kommunen vurdert, de har som sagt heller ikke sagt noe om hvilke behov Filip har og hvilke ferdigheter han ønsker opplæring i. Etter mitt skjønn virker det som både kommunen her vurderer det rettslige feil, og dersom det ikke har fremkommet i søknaden hvilke ferdigheter Filip har behov for mer opplæring i, kan man spørre seg om kommunen har oppretthold utredningsplikten sin og opplyst saken godt nok.

Det må også her minnes om til kommunen at listen som følger av oppl. § 18-2 andre ledd ikke er uttømmende. Kommunen har kun vurdert Filip sin søknad opp mot denne opplistingen. Ut fra sakens opplysninger og søknad kunne det her vært andre forhold kommunen også skulle ha vurdert, som for eksempel sakkyndig vurdering fra PPT.

Videre viser kommunen til Filips ønske om videre opplæring. Det er ikke sagt noe om hvilken vekt dette har i vurderingen. Som vi vet skal dette legges vekt på. Vi vet også at det ikke skal være en høy terskel for å innvilge FOV; det er heller ikke nevnt. 

Kommunen viser til at retten til opplæring er oppfylt gjennom tidligere skolegang. Som vi også så i gjennomgangen over, er ikke dette relevant for personer som f.eks har utviklingshemming og som trenger mer opplæring for å fungere i hverdagslivet.

Kommunen viser til at opplæring i dagligdagse ferdigheter kan ivaretas gjennom andre aktører. Som vi så over kan dette være relevant i vurderingen, men det som her vil være avgjørende er jo nettopp hvilke ferdigheter den enkelte trenger mer opplæring i. Det bør også vurderes hvilke forutsetninger de andre aktørene har for å gi denne opplæringen. Når kommunen ikke har sagt noe om hvilke ferdigheter som rettslig her er relevant for å oppfylle bestemmelsen, ei heller noe om hvilke konkrete ferdigheter Filip har behov for opplæring i, er det vanskelig å akseptere kommunens konklusjon i denne saken.

Huskeliste og tips

Er du pårørende, verge eller støtteperson og skal bistå personer med utviklingshemming i å søke om forberedende opplæring, er det særlig noen ting du bør huske på:

1) Vær så konkret som mulig i søknaden på hvilke ferdigheter du ønsker og trenger mer opplæring i. Husk at for å oppfylle rettigheten må det knytte seg til ferdigheter grunnleggende ferdigheter som følger av læreplanverket, nemlig lesing, regning, skriving, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter.

2) Si noe om hvorfor man trenger opplæringen fra skolen og hvorfor dette ikke kan ivaretas av andre offentlige aktører.

3) Husk at kommunen skal legge vekt på hva søker ønsker og at terskelen ikke skal være høy.

4) Husk at listen i andre ledd ikke er uttømmende, så dersom du ikke føler du passer inn i noen av de tre variantene betyr ikke det at søknaden automatisk skal avslås.

5) Husk at kommunen både har en plikt til å utrede saken godt nok slik at de har de nødvendige fakta på bordet, og at vedtaket må begrunnes så godt at det er mulig å se hvilke vurderinger som er gjort og hvorfor man i så fall får avslag.

6) Rundskrivet som gjaldt gamle opplæringslov kan fortsatt ses til, selv om lovhenvisningene er feil er mye av innholdet videreført.