Viktig spørsmål fra Kirsti Bergstø om arbeidsinkludering

Dette viktige spørsmålet har Kirsti Bergstø (SV) sendt til arbeids- og inkluderingsministeren 14.10. 2022. Bergstø er nestleder i SV, og leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Den medfølgende begrunnelsen er som følger:

Ved behandling av Dokument 8:45 S (2021–2022), Innst. 160 S (2021–2022) fattet stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utvikles bedre modeller for oppfølging i VTA-O, hvor også andre aktører enn Nav - eksempelvis HELT MED - kan være ansvarlig for oppfølging, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest innen statsbudsjettet for 2023. Tilrettelagt oppfølging for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter og ha et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED-modellen.»

Oppfølging i HELT MED modellen innebærer at en jobbspesialist i full stilling, med oppfølging av arbeidsgiver og arbeidstaker som hovedoppgave, følger opp tretti arbeidstakere og deres arbeidsgivere. Dette er det mest sentrale elementet i HELT MED-modellen, og den suksessen ansettelsene har vært både for arbeidsgivere og arbeidstakere.
Stortingsvedtaket er klar på at oppfølgingen skal ha varig karakter og ha ovennevnte omfang av oppfølging. Likevel er det i Prop. 1 S Arbeids- og inkluderingsdepartementet, s. 65. beskrevet en forsøksordning med oppfølging som avviker sterkt fra omfanget som praktiseres i HELT MED-ordningen.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet beskriver deler av ordningen slik:

«Tett oppfølging av deltaker i en innledende periode, f.eks. det første året etter ansettelse. Det antas at behovet for tett oppfølging vil reduseres etter noe tid i virksomhet. Oppfølgingen vil da i hovedsak overlates til virksomheten selv. Det etableres imidlertid en beredskap av varig karakter, hvor virksomhetene og bruker skal kunne få støtte på kort varsel når det blir nødvendig».

Dette gir en bekymring om at NAV etablerer en ordning som i praksis ekskluderer personer med utviklingshemming fra ordinært arbeidsliv. Forskningsmiljøene, brukerorganisasjonene og arbeidsgiverne er tydelige på at det må en varig oppfølging fra jobbspesialist, slik som det foregår i HELT MED-modellen.

Jarle Eknes, daglig leder i Stiftelsen HELT MED er skuffet over at oppfølgingen i den skisserte modellen er satt til et så lavt og utilstrekkelig nivå.

 Jarle Eknes

-- I VTA-S er oppfølgingen at en fagperson følger opp fem, på dagsenter er oppfølgingsgraden enda tettere. Mange med utviklingshemming som får jobb i ordinært arbeidsliv gjennom HELT MED-ordningen kommer fra nettopp disse to ordningene. Hva er det som gjør at man tror at ting er så mye enklere i ordinært arbeidsliv, slik at oppfølgingsbehovet nærmest blir borte etter ett år?

Eknes fremhever at en ekstern jobbspesialist i HELT MED-modellen følger opp 30 personer, og at dette er rigget for hvilken grad av oppfølging man trenger fra år to og utover. Oppfølgingsgraden det første året er i praksis betydelig større.

All erfaring tilsier at modellen som departementet skisserer, med "beredskap av varig karakter, hvor virksomhetene og bruker skal kunne få støtte på kort varsel når det blir nødvendig" ikke vil fungere for vår målgruppe; personer med utviklingshemming som mottar uføretrygd. Oppfølgingen må foregå fortløpende, slik at små utfordringer fanges opp i tide, før de vokser seg så store at det er for sent å redde arbeidsforholdet, sier Eknes.

Kenneth Stien

Kenneth Stien, direktør i NHO Arbeid og inkludering, er også krystallklar i sin tale. Han påpeker også at det ikke trengs noe forsøksprosjekt.

-- Det er gjort nok erfaringer til at det ikke behøver å gå omveier om avgrensede fylkesprosjekter for å satse mer på Varig Tilrettelagt Arbeid i Ordinært arbeidsliv (VTO) som vil gi muligheter for stadig flere utviklingshemmede til å få fotfeste i ordinært arbeidsliv. En slik satsing vil sikre større fleksibilitet i tilbudet til den enkelte ved at tiltaksbedrifter, ideelle aktører og sosiale entreprenører som Helt Med følger opp den enkelte i ordinært arbeidslivet. En slik satsning bør skje nasjonalt og den må skje omgående.

Annette Drangsholt

Annette Drangsholt er leder i Autismeforeningen i Norge, og ber også om at det nå må satser ordentlig på det man vet virker.

-- Autismeforeningen i Norge synes det er sørgelig at det ikke satses på å heller utvide Helt Med modellen.

HELT MED modellen med oppfølging av både arbeidstaker og arbeidsgiver inn en ordinær bedrift i arbeidslivet har vist seg å være en stor suksess og gir økt livskvalitet. Å være inkludert i arbeidslivet gir en mestringsfølelse og tilhørighet som de aller fleste ikke tenker over.

Viktighetene av å ha jobb er det bred enighet i samfunnet. Men behovet for individuell oppfølging, kontinuitet og forutsigbarhet for våre medlemmer viser seg å være vanskelig å få forståelse for. Mange av våre medlemmer med ASD forteller hvor ekstra vondt det er å måtte slutte på jobben sin på grunn av misforståelser og eller for lite kunnskap om både hva diagnosen kan innebære, men spesielt manglende oppfølging til tilrettelegging.

Helt Med modellen har gjort at arbeidsdeltakelse har beriket liv, gitt frihet og stolthetsfølelse over å være en ordentlig kollega. Helt med burde utvikles slik at alle som kan og ønsker å ta del i arbeidslivet får den grad av oppfølging de trenger for å lykkes, sier Drangsholt.

Thomas Owren er lektor ved Høgskulen på Vestlandet. Han har forsket på de interne tilpasningene ordinære bedrifter må gjøre for å ha ansatte med utviklingshemming, og publiserte en studie om det i 2021. Han er nå i gang med en gjennomgang av internasjonal forskning om det samme, som forventes publisert i 2023. Forskning fra Australia, Canada og USA viser at å inkludere personer med utviklingshemming i ordinære bedrifter ikke bare kan kreve individuelt tilpassede oppgavesett, men tilpasninger i kollegaers daglige arbeidsrutiner og leders rutiner for oppfølging.

Thomas Owren

Det ordinære arbeidslivet er først og fremst tilpasset arbeidstakere med ordinær kognitiv funksjonsevne. Det gjenspeiles både i forventninger om produktivitet, i hvordan informasjon formidles, hvordan ledere er vant til å følge opp ansatte og kollegaer er vant til å samarbeide.
Å sikre at også personer med utviklingshemming har tilgang til jobber som de kan fungere i krever dermed mer enn å finne et sett med oppgaver de kan læres opp til å gjøre. Mange vil være avhengig av at både deres nærmeste leder og nærmeste kollegaer er villige til å justere sine vante måter å gjøre ting på.

Personer med utviklingshemming har svært lav deltakelse i arbeidslivet. Det betyr også at få arbeidsgivere har kompetanse på de formene for tilrettelegging de kan ha behov for. Å tro at slike endringer i bedriftens ordinære rutiner kan etableres og deretter vil videreføre seg selv, er ikke i tråd med det vi vet om hvordan organisasjoner fungerer, og tar heller ikke høyde for naturlig utskifting i bedrifter, der nye ledere og nye kollegaer kan trenge like mye støtte til å endre sine vante måter å tenke og handle på, som de første.

Til sist tar det ikke høyde for at menneskeretten til arbeid handler om mer enn å ha oppgaver en mestrer. Retten til anstendig arbeid handler også om å etablere jobber som er utviklende – jobber som ikke er nedbrytende, men som utvikler seg i takt med personen. Når det gjelder ansatte med utviklingshemming, kan dette kreve like mye oppfølging av arbeidsgivere som det krevde å etablere jobben i første omgang. Vi skal vokte oss for å legge opp til former for arbeidsinkludering som skaper statiske jobber uten mulighet for utvikling. Ut fra CRPD kan vi slå fast at det som ikke er godt nok for folk flest, heller ikke er godt nok for personer med utviklingshemming.

Alt dette peker på at den eksterne oppfølgingen av ordinære bedrifter som ansetter personer med utviklingshemming bør være varig, og ikke tidsavgrenset, sier Owren.

Karl Haakon Sævold er styreleder i Stiftelsen SOR, og sier at han anser regjeringens bebudede forsøksendring som oppsiktsvekkende.

Karl Haakon Sævold

-- Jeg forutsetter at Stortinget gjennom høstens budsjettbehandling sørger for at innsatsen for å skaffe flere arbeidsplasser til personer med utviklingshemming styrkes betydelig. Det er oppsiktsvekkende at regjeringen har valgt å ikke følge opp Stortingets klare vedtak fra tidligere i år. Det er skuffende og fører til at inkludering i arbeidslivet blir satt på vent, sier styreleder i Stiftelsen SOR, Karl Haakon Sævold.

Han minner om at vedtaket var krystallklart på at «tilrettelagt oppfølging for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter og ha et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED-modellen.

-- Nå reduseres dette til et forsøksprosjekt med begrenset oppfølging. Det er ikke godt nok og vil gjøre at vi mister tempo og kraft i et viktig inkluderingsarbeid. All erfaring og innsikt tilsier at oppfølging må foregå over tid. Faren er at mange som kunne vært aktive deltakere i et ordinært arbeidsliv nå faller utenfor, påpeker Sævold.

-- Det er et alminnelig politisk mål å skape et inkluderende arbeidsliv. Da må det satses og det må satses på tiltak som har vist seg å virke og hatt effekt. Her må tradisjonell innsats forsterkes og suppleres av nye løsninger. På dette feltet må det også satses på aktører som er nyskapende og innovative og som skaper verdi og målbare resultater: Det er bra for den enkelte, det er bra for virksomhetene og det er bra for samfunnet, fremholder Sævold.

Foran i midten: Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen. Øvrige i bildet, fra venstre: Thomas Såheim, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Jarle Eknes, HELT MED, Jann Aasbak, HELT MED, Ørjan Hinna, HELT MED

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen svarte følgende 19. 10. 2022:

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et viktig arbeidsmarkedstiltak for uføretrygdede med behov for tett oppfølging og spesiell tilrettelegging. Om lag én av fire personer som har arbeid gjennom VTA er tilsatt gjennom ordningen VTA i ordinær virksomhet (VTA-O). For øyeblikket gjelder dette om lag 3000 personer.

Arbeids- og velferdsdirektoratet skal utvikle et forsøk med tettere oppfølging i VTA i ordinær virksomhet med sikte på oppstart i 2023. Forsøket er inspirert av arbeidet til stiftelsen Helt med, men det må bl.a. prøves ut hvordan en slik oppfølgingsordning best kan tilpasses et tilbud i større skala, de praktiske og juridiske rammene for arbeidsmarkedstiltakene samt lokale forhold over hele landet.

Både erfaringene fra Helt med og generelle erfaringer med oppfølgingstiltak, tilsier at oppfølgingsbehovet er størst i starten og at intensiteten deretter kan reduseres gradvis. Når Helt med oppgir at en spesialist følger opp 30 deltakere er det et gjennomsnitt som gjenspeiler at mange av deltakerne har vært i ordningen i flere år. Det vil vanligvis kreves større ressursinnsats ved oppstart.

Både Helt med og VTA i ordinær virksomhet forutsetter at den daglige oppfølgingen er arbeidsgivers ansvar. I forsøket skal arbeidsgivers oppfølgingsansvar i VTA-O suppleres med ekstern oppfølgingskompetanse som man ikke kan forvente at virksomhetene besitter selv. Det er et mål at det å ha arbeid gjennom VTA-O skal være så likt et vanlig arbeidsforhold som mulig. Det tilsier bl.a. at man skal gi så mye oppfølging som nødvendig, men heller ikke mer.

Erfaringen fra Helt med er likevel at målgruppen krever noe ekstern oppfølging også i et langsiktig perspektiv. Selv i en situasjon hvor arbeidsforholdet har fungert godt over lengre tid, kan det oppstå uforutsette situasjoner knyttet til brukeren selv eller til bedriften (f.eks. behov for å finne nye arbeidsoppgaver etter omorganisering). Det er derfor viktig at både bruker og virksomhet kan være trygge på at de kan motta oppfølgingsbistand innen rimelig tid.

Hensikten med forsøket er å samle erfaringer. Blant annet kan det være noe usikkert hvilken ressursinnsats som kreves over tid. Dette er noe som trolig vil fremstå klarere i løpet av forsøket og gjennom en påfølgende evaluering.

 Jarle Eknes, daglig leder i HELT MED, setter stor pris på den gode dialogen HELT MED har hatt med Arbeids- og inkluderingsdepartementet de siste årene.

-- At vi har vært en inspirasjonskilde, er veldig hyggelig å høre. Det er også forståelig at departementet og direktoratet trenger litt tid for å avklare hvordan en oppfølgingsordning best kan tilpasses et tilbud i større skala, og de praktiske og juridiske rammene for arbeidsmarkedstiltakene samt lokale forhold over hele landet. Vi håper imidlertid at man dropper forsøksordningen, og i stedet bruker litt mer tid (for eksempel 6 mnd) før man lander på en modell man satser videre på.

Vi er også helt enig i at det vanligvis vil kreves større oppfølgingsinnsats ved starten enn når de har vært i jobb en stund. Modellen i HELT MED hvor en jobbspesialist følger opp 30 personer treffer nettopp forholdene som er litt senere i oppfølgingsfasen. Det første året er det i praksis større grad av oppfølging. Forholdet 1:30 er en minimumsløsning, som blant annet krever at flere er ansatt på samme arbeidsplasser, slik at reisetiden ikke blir for lang. Dette har vi erfaring med at vi får til, da store arbeidsgivere -gitt god og tett oppfølging- ofte ønsker å ansette flere. Vår erfaring er samtidig at minimumsløsningen fungerer godt. Som statsråden påpeker, "arbeid gjennom VTA-O skal være så likt et vanlig arbeidsforhold som mulig. Det tilsier bl.a. at man skal gi så mye oppfølging som nødvendig, men heller ikke mer". Det er vi helt enig i.

Samtidig vil vi understreke at forholdstallet med oppfølging 1:30 ikke er tatt ut av løse luften. Vi lot oss inspirere av erfaringene i Vejle kommune i Danmark, hvor de (for ca 6 år siden) gjennom ti år hadde erfart at dette var riktig nivå i oppfølging av denne målgruppen i ordinært arbeidsliv. Gjennom mer enn fem år har vi testet ut om det samme gjelder for norske forhold. Og det gjør det. Vi har i praksis vært et forsøk, som har avklart riktig nivå av oppfølging for akkurat denne målgruppen.

Vi har også med tydelighet sett at jobbspesialister må være jevnt og trutt inne, slik at de kan fange opp problemer mens de ennå er små. Og forhindre at de blir store. Skal man melde behov for oppfølging først ved erfart behov, vil det i praksis si at man ofte vil komme inn så sent at arbeidsforholdet har raknet helt. Det vil gi store nederlagsopplevelser hos arbeidstaker, og arbeidsgivere vil vegre seg for å inngå tilsvarende avtaler om arbeidsinkludering senere. Dette vil alle tape på.

Med litt helt nødvendige justeringer, kommer en slik ny VTA-O ordning å bli en kjempesuksess. Uten de justeringene, skjer det motsatte.