Skip to main content

Alle unge er like mye verdt! Grafikk: Kine Aasbak

Unge med utviklingshemming må bli hørt og sett

 

Artikkel 12 i FNs barnekonvensjon slår fast at alle barn har rett til å uttrykke sine synspunkter og bli hørt i alle forhold som berører dem. Likevel vet vi at barn og unge med funksjonsnedsettelser sjelden får påvirke i møte med de som tar beslutninger som påvirker livene deres, og at de ansatte ofte ikke har kompetanse til å kunne involvere barnet i utformingen av tilbudet. Dette er et demokratisk problem, og en rettssikkerhetsutfordring. 

Denne teksten er skrevet av Linn Løvlie Slette og er en del av hennes leder i neste SOR Rapport (03/2023)

I prosjektet Vi har også en stemme har vi invitert inn ungdommer med utviklingshemming til rettighetsverksted i fire norske byer. Hovedmålet med prosjektet har vært å legge til rette for at barn og unge med utviklingshemming i større grad blir hørt i sitt eget liv, og at de får kjennskap til egne rettigheter i lys av barnekonvensjonen og konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Samtidig har det vært et uttalt mål at ungdommene, basert på FNs barnekomités prinsipp om god medvirkning, lærer oss noe om hvordan det er å være ung med utviklingshemming i Norge i dag. Og noe av det de har lært oss er dette: de ønsker å elske den de vil, de har spørsmål og drømmer om fremtiden, og de er opptatt av ungdommer som bor i Ukraina. Et annet sentralt funn er at veldig mange har erfaring med å bli mobbet, og å ikke bli tatt på alvor. 

Linn Løvlie Slette. Foto: Titt MelhuusErfaringen og kunnskapen vi sitter igjen med, utfordrer en praksis hvor kategorier bygd på en medisinsk modell blir det organiserende prinsippet for tjenester og tiltak. Som et eksempel vil jeg påstå at mennesker med utviklingshemming ikke har spesielle eller særskilte behov. Behovene, ønskene og drømmene som ungdommene i prosjektet forteller om, er identiske med behovene til andre ungdommer i Norge. Det er derimot samfunnet som skaper forventninger og holdninger til hva utviklingshemmede kan oppnå. Sagt på en annen måte; det er samfunnet som har spesielle preferanser.

Vi har tro på at barn og unge med utviklingshemming sin rett til å bli hørt drives frem i fellesskapet de har rundt seg. Da må fellesskapet, eller samfunnet, legge til rette for at reell medvirkning skjer, og at utviklingshemmede får mulighet til å ytre seg i det offentlige rom slik TV BRA bidrar til. Ingenting skal skje på liksom, men på ordentlig. 

I juni kommer et eget temanummer om barn- og unge med utviklingshemmings rett til å medvirke med utgangspunkt i prosjektet "Vi har også en stemme". Fredag 2. juni kan du følge et eget frokostmøte om tematikken på facebook.