Verktøy for kartlegging av traumer
Traumebevisst omsorg og traumebevisst forståelse har fått økt fokus i fagfeltet de siste årene. Fra tidligere å ha tenkt at traumer kun oppstår etter store og potensielt livsfarlige hendelser som krig, overgrep og vold; kan både mobbing, ekskludering, skilsmisser og relasjonsbrudd forstås som negative traumer i et menneskes liv. Her vil personer med utviklingshemming og autisme være ekstra utsatt. Men det kan være særlig utfordrende å fange opp symptomer og erfaringer på traumer hos denne delen av befolkningen. Grunnen til dette er at det blant annet ikke har eksistert gode kartleggingsverktøy som undersøker symptomer på traumelidelser og traumeerfaringer hos personer med utviklingshemming.
Tekst: Linn Løvlie Slette, rådgiver i Stiftelsen SOR,
Det har Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming og psykisk helse gjort noe med. Psykologspesialist (PhD) Arvid Nikolai Kildahl har bidratt til å oversette to ulike kartleggingsverktøy til norsk. LANTS-ID er et instrument for symptomer på traumelidelse, og TIF er et instrument for kartlegging av traumeerfaringer hos personer med utviklingshemming.
Arvid, du har ganske nylig avlagt en avhandling som omhandler identifikasjon av PTSD hos personer med autisme og utviklingshemming. Hva er hovedfunnene dine?
- Vi hadde flere funn, men noe av det viktigste tror jeg var at det er innmari lett å overse symptomer på PTSD i denne gruppen. De symptomene som er enklest å observere i atferd er så uspesifikke og blir lette å bortforklare med grunnvanskene, eventuelt som angst eller depresjon. De enklest observerbare symptomene på PTSD er at man fysiologisk er i en kronisk alarmberedskap og at man får negative endringer i tanker og følelser. Atferdsmessig overlapper det veldig med angst og depresjon. De unike symptomene på PTSD, plagsomme minner/flashbacks og unnvikelse av ting som minner om traumet, er vanskeligere å få tak i når personer ikke kan fortelle selv hva de har opplevd og hvordan de har det.
- Med andre ord må vi huske på at denne gruppen er mer utsatt for negative hendelser enn andre, og ta atferdsendringer og tegn på ubehag på alvor og spørre oss «Hva kan være årsaken til dette?». Det finnes mer informasjon om avhandlingen min her.
Arvid Nikolai Kildahl. Foto: Bård Kvandahl
Kan du fortelle oss litt om kartleggingsverktøyene dere har oversatt?
- Vi i Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming og psykisk helse (NKUP) har oversatt to instrumenter. Det ene er et kartleggingsinstrument for vanlige traumeerfaringer, men med visuell støtte, som heter Trauma Information Form (TIF). Dette instrumentet består av en rekke strektegninger, slik at personen selv kan krysse av på hva de har opplevd.
- Det andre instrumentet er et kartleggingsverktøy for symptomer på traumelidelse, som vi har oversatt fra engelsk i samarbeid med de som har utviklet det. Instrumentet heter Lancaster and Northgate Trauma Information Form – Intellectual Disabilities (LANTS-ID). Det består av en informant-del som besvares av en nærperson, og en selvrapporteringsdel som besvares av personen selv. Selvrapporteringsdelen har enkel visuell støtte i form av søyler som kan hjelpe med å angi hvor mye hvert av utsagnene stemmer.
- Vi valgte disse to instrumentene etter å ha gått gjennom hva som finnes internasjonalt. Selv om det er tilnærmet ingen forskning på dette, var det disse instrumentene vi fant mest forskning på. Tidligere forskning har vist lovende resultater både for den engelske og tyske versjonen av LANTS-ID.
Kan alle bruke disse verktøyene, eller stilles det spesielle krav til kompetanse?
- Vi vet lite om hvor godt disse instrumentene egentlig fungerer, og i hvert fall de helt nye, norske oversettelsene. De gir heller ingen «fasit», slik at funnene fra bruken av dem alltid må tolkes i lys av andre opplysninger og helheten i en sak. Som nevnt vil atferdsuttrykkene til PTSD være ganske uspesifikke for mange i denne gruppen, og det vil være lett å feiltolke også andre ting som tegn på PTSD (for eksempel utilstrekkelige miljøbetingelser, smerter, mv.). I utgangspunktet er dette instrumenter som skal gi hjelp i diagnostisering, og de bør derfor benyttes av, eller i nært samarbeid med fagpersoner som har lov til å sette diagnoser, altså leger og psykologer. Tilgangen til disse instrumentene er derfor inntil videre begrenset til spesialisthelsetjenesten og andre med diagnostisk formalkompetanse. Alle kan imidlertid være oppmerksomme på tegn og symptomer knyttet til PTSD og andre traumelidelser, og det er blant annet beskrevet her.
Om man identifiserer symptomer på traumelidelse og traumeerfaring hos personer med utviklingshemming, hva er viktig å huske på i det videre arbeidet?
- En av de største utfordringene våre i arbeidet med denne gruppen, slik jeg ser det, er at vi som fagfolk ofte har en tendens til å finne en forklaring på noe og så putter vi «alt» i den boksen. Selv om en person med utviklingshemming har traumeerfaringer betyr ikke det at de ikke også kan ha smerter, somatisk sykdom, eller andre typer psykiske vansker i tillegg. Det tror jeg er en ting som er viktig å huske på.
- Traumelidelser er knyttet til en kronisk alarmberedskap, altså at man får en slags «skade» i trygghetssystemet i hjernen og kroppen sin. Dersom man ser tegn til traumelidelse og traumeerfaring, er det altså viktig å jobbe med å etablere trygghet. Trygghet er opplevd og subjektivt, så da må vi jobbe med at personen skal oppleve verden som et trygt og forutsigbart sted. For mange vil det handle om at livet skal være mest mulig som vanlig, selv om noen også kan ha behov for hjelp til å unngå ting eller steder som minner om traumeopplevelsen – i hvert fall en periode. For øvrig hjelper det vanligvis ikke noe særlig at vi som er rundt blir stressa og utrygge, sånn at det kan være hjelpsomt at personalet tar seg ekstra god tid til å snakke sammen, diskutere og forstå slik at de føler seg trygge i møte med personen. Å etablere trygghet for både personen og personalgruppa høres kanskje enkelt ut, men det er viktig å understreke at det kan ta tid og være krevende for alle parter.
- Opplevelse av maktesløshet er ofte et annet viktig aspekt av traumelidelsene, så det å kunne påvirke og bestemme de tingene en kan bestemme selv kan også være lurt. Uansett vil dette typisk være noe som er viktig å drøfte med den lokale spesialisthelsetjenesten, sånn at man ivaretar helheten i tilbudet til den det gjelder, også ved en traumelidelse. Også her har for øvrig NAKU en god artikkel om traumebevisst omsorg som myndiggjørende praksis.
