Tilrettelagt arbeid i kommunal regi
Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er i likhet med andre arbeidsmarkedstiltak et statlig ansvar. Det har vært fremmet forslag om at kommunene selv skulle overta dette ansvaret, og en forsøksordning ble satt i gang i 2018. Nå foreligger forskningsrapporten fra Telemarksforskning, som på flere områder konkluderer med at dette ikke har vært så vellykket som den eksisterende VTA-ordningen.
I SOR har vi hele tiden advart mot å overføre ansvaret for VTA fra stat til kommune. En av flere grunner er at staten har ansvar for øvrige arbeidsmarkedstiltak. Skal ordningen VTA tas ut og ansvaret overføres til kommunen, blir det en særordning som bidrar ytterligere til å skape et skille mellom "ordentlig arbeid" og "arbeid for grupper med nedsatt funksjonsevne". Det må heller tas i bruk virkemidler for å viske ut skillene og gjøre tilrettelagt arbeid mest mulig likt det ordinære arbeidsmarkedet, der det er mulig. Slik det blant annet gjøres i HELT MED-ordningen.
Et annet viktig poeng er å ta lærdom fra alle de eksemplene rundt omkring i landet, hvor kommunene skjærer drastisk ned i budsjettene for tjenester til personer med utviklingshemming når det røyner på. Det er all grunn til å tro at arbeidsmulighetene innenfor VTA-ordning på sikt vil bli vesentlig dårligere om ikke staten fortsetter å ta sitt ansvar.
På kort sikt, så lenge forsøket pågår, kunne det tenkes at kommunalt ansvar for dette ville fungert riktig godt. Men til tross for tilførte midler og forskernes flombelysning rettet mot kommunene i forsøksprosjektet, konkluderer forskerne med at dette ikke har vært spesielt vellykket.
Før vi går videre til detaljene rundt konklusjonen, vil vi bemerke at alle kommunene som har deltat i forsøket har gjort og gjør mye bra for arbeidsinkludering for blant annet personer med utviklingshemming. SOR mener også at en vellykket arbeidsinkluderingspolitikk for personer med utviklingshemming forutsetter god kommunal forankring, godt kommunalt engasjement, samarbeid og initiativ.
Det forskerne har sett på, er forsøket som dreier seg om at kommunene skal få hele ansvaret alene. Og det er ikke så lurt.
I rapporten har Telemarksforsking evaluert forsøket med kommunalt ansvar for tiltaket Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA). I dag er ansvaret for tiltaket lagt til den statlige delen av NAV, som i all hovedsak kjøper tiltaksplasser hos forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter. Forsøket med kommunalt VTA startet opp i 2018 og har blitt gjennomført i kommunene Ullensaker, Skedsmo (nå Lillestrøm), Oslo, Stavanger, Fjell (nå Øygarden) og i Indre Fosen.
Hovedformålet med evalueringen har vært å undersøke hvorvidt en overføring av ansvaret for tiltaket vil gi et VTA-tilbud til like mange eller flere i målgruppa for tiltaket, og om kvaliteten på tilbudet er minst like god eller bedre enn dagens tilbud.
En hovedkonklusjon er at VTA-tiltaket i forsøkene er noe dyrere enn i ordinære tiltaksbedrifter.
En annen hovedkonklusjon er at det er kvalitetsforskjeller mellom forsøkene og de ordinære tiltaksbedriftene. Det betyr at de ordinære tiltaksbedriftene generelt ser ut til å ha bedre kvalitet på VTA-arbeidet enn det forskerne finner i forsøkene.
For det tredje ser det ut som atVTA-ansatte i ordinære tiltaksbedrifter har større bredde i arbeidsoppgavene og større muligheterfor varierte oppgaver. Ikke minst bidrar muligheten for å hospitere i andre ordinære virksomhetertil dette. Til sammenligning er en stor del av arbeidsoppgavene i forsøkene avgrenset til visse typer oppgaver innen kantine, kafe, vedlikehold og likende.
Et fjerde moment er at forsøkene ikke har tilsvarende tilbud som tiltaksbedriftene, med å kunne tilby VTA-ansatte formell kvalifisering (kompetansebevis og fagbrev). Det er en større andel av de VTA- ansatte som har sluttet i forsøkene enn i de ordinære tiltaksbedriftene. Dette kan være en indikasjon på at forsøkene i større grad har svakheter eller mangler ved rekrutteringsprosessen, i matchingen av kandidater til aktuelle jobber eller i oppfølgingen av de VTA-ansatte, skriver forskerne.
