Foto: Marika Eklind, Flickr
Stor mangel på selvbestemmelse blant utviklingshemmede
Likestillings- og diskrimineringsombudet har gjennomgått 117 klagesaker. I nær halvparten av vedtakene fant ombudet ingen dokumentasjon på at hverken den utviklingshemmede, vergen eller pårørende hadde medvirket i utformingen av den utviklingshemmedes tjenestetilbud.
Ombudet anbefaler tre viktige reformer for regjeringen, som vil kunne få stor betydning for rettssikkerhet og selvbestemmelse, og som kan bidra til rettigheter for utviklingshemmede på lik linje med resten av befolkningen.
Lovbestemmelser som skal sikre individtilpassing av helse- og omsorgstjenester for utviklingshemmede, har liten eller ingen plass i kommunens vurderinger, fastslår ombudet.
Kommunens behovskartlegging i den enkelte sak er som regel omfattende, men tar i liten grad sikte på å undersøke hvilke ønsker personen har for samfunnsdeltakelse. Dette gjør at kommunens beslutningsgrunnlag i stor grad blir begrenset til opplysninger om personens funksjon. Beslutningstakerne mangler opplysninger om hvilke mål og ønsker personen ønsker å få dekket gjennom tjenestene. Dette skyldes både at variablene i kartleggingen ikke tar inn personens preferanser, og at registreringen ser ut til å skje uten tilstrekkelig involvering fra personen som tjenestene skal tilpasses til, skriver ombudet i rapporten.
En av konklusjonene er at kommunale helse- og omsorgstjenester begrenser utviklingshemmedes mulighet til å leve selvstendig og til å være en del av samfunnet.
Ombudet er også rystet over måten innleide konsulentselskaper utformer tjenester på i kommunene.
– Rapporter og påfølgende omstillingsprosesser vi har sett nærmere på er alvorlige eksempler på hvordan helse- og omsorgstjenester utformes med fokus på kostnadseffektivitet, tilsynelatende uten at hensyn som rettssikkerhet blir tilstrekkelig vurdert eller vektlagt i vedtakene, sier Thon til VG.
Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon sier videre at dagens vergemålssystem legger opp til at vergene har for stor innflytelse på hvordan brukerne lever livene sine. -- De behandles som en gruppe, ikke som individer – de er like forskjellige som alle andre mennesker.
Ombudet peker i rapporten på tre reformer regjeringen bør prioritere å gjennomføre og som kan få stor betydning i praksis:
— Regjeringen bør fremme forslag om ny lov om beslutningsstøtte.
--Regjeringen bør prioritere å følge opp de deler av tvangslovutvalgtes forslag i NOU 2019:14 Tvangsbegrensningsloven som gjelder forebygging av tvang og styrket kontroll med tvang. Her har det vært to høringsrunder allerede og for en nærmere omtale av ombudet syn når det gjelder forebygging og kontroll viser vi til våre høringssvar i saken.
— CRPD bør inkorporeres i norsk rett, primært i menneskerettsloven.
I den anledning gjør vi oppmerksom på neste SOR-konferanse, som handler om nettopp CRPD; "Funksjonsevnekonvensjonen (CRPD). En konferanse om rettigheter"
Les hele rapporten her: Retten til et selvstendig liv og til å være del av samfunnet.
Se også Likestillings- og diskrimineringsombudets rapport «Retten til selvbestemmelse – Fra vergemål til beslutningsstøtte», som kom ut i 2021.
