Problematisk holdning til inkludering

Tekst: Jarle Eknes, daglig leder i Stiftelsen SOR

Deretter dreier innlegget seg om inkludering i arbeidslivet. Her avslører Bratten nærmest oppsiktsvekkende holdninger til inkludering, deltakelse og likestilling. Det er grunn til å spørre om styret i Spekter og medlemsbedriftene, blant annet store og viktige offentlige virksomheter, stiller seg bak Brattens uttalelser.

Brattens synspunkter gir grunn til bekymring. Heldigvis har eksempelvis NHO en helt annen tilnærming. De ser og forstår hvilke ressurser arbeidsinkludering innebærer.

Brattens innlegg er et angrep på arbeidsinkluderingspolitikken i Norge. Hun skriver blant annet:

"For lederne i virksomheter som har vært helt eller delvis nedstengt, som har måttet permittere og som ikke vet når og om de har et forretningskonsept eller et marked som vil fungere fremover, er det neppe inkluderingsarbeid som står øverst på prioriteringslisten nå. Disse har mer enn nok med å få ledet bedriften gjennom pandemien og få de permitterte tilbake i jobb, om ikke de også skal ansette og lede medarbeidere de egentlig ikke trenger – og som i tillegg kanskje har hatt svak tilknytning til arbeidslivet og heller ikke har relevant kompetanse." (min utheving)

Det er en sterk nedvurdering av arbeidstakerne Bratten fronter her, som også er sårende og støtende for dem som har stått utenfor arbeidslivet og har blitt tatt godt i mot av en rekke arbeidsgivere.

Er det virkelig ikke bruk for dem? Er ikke kompetansen deres relevant?

Hun fortsetter slik:

"Fra et bedriftsperspektiv kan det virke vanskelig å også skulle inkludere arbeidstagere som ikke uten videre bidrar til å styrke produktiviteten, øke lønnsomheten eller løfte kvaliteten."

Det er mer enn påfallende at hun ikke har fått med seg at inkludering i arbeidslivet nettopp bidrar til å styrke produktivitet, lønnsomhet og kvalitet.

Dette i motsetning til blant annet NHO. Bransjeforeningen Arbeid & Inkludering i NHO Service og Handel. Deres medlemsbedrifter tar utgangspunkt i individenes bistandsbehov og næringslivets behov for arbeidskraft.

Det aller meste av arbeidsinkluderingsstrategier og tiltak i ordinært arbeidsliv tar nettopp utgangspunkt i arbeidsgivers behov; hvilke oppgaver de trenger å få utført. Arbeidsinkluderingsordningen HELT MED (for personer med utviklingshemming) gjør også det. For all del, de arbeidsgiverne som blir med på laget er typisk preget av raushet og inkluderingsvilje, men det handler ikke om å synes synd på noen og ansette noen de ikke trenger. Aldri.

Det er lønnsomt for arbeidsgiverne, og det må det også være for å få den nødvendige veksten i arbeidsinkluderingsiveren.

Når Bratten også skriver følgende:

"Som leder kan du ikke konstruere jobber og lønne folk for å utføre arbeid som ikke trengs"

er det bare å slå fast: Spekters administrerende direktør har ikke god nok forståelse for hvordan arbeidsinkludering foregår i praksis, og får ikke med seg at de som inkluderes bidrar til bedriftenes mål om lønnsomhet.

Både bedriftenes erfaringer og forskning viser at arbeidsinkludering er lønnsomt, på så mange nivåer. Men hvis man er grunnleggende skeptisk til arbeidsinkludering, vil man ikke komme dit at man erfarer hvor bra det er for alle parter.

_________________

Her kan du lese Brattens tekst (bak betalingsmur)