Primærhelseteam – en forspilt mulighet for bedre helsetjenester til utviklingshemmede?

Dette er fagsjef i Stiftelsen SOR Cato Brunvand Ellingsen sin kommentar. Teksten gir uttrykk for hans meninger.

Primærhelseteam har vært en forsøksordning igangsatt av den forrige regjeringen for å teste ut nye måter å organisere fastlegekontorene. De består av fastleger, sykepleiere og helsesekretærer. Noen av teamene har hatt et særskilt søkelys på pasienter med utviklingshemming.  

For noen år siden besøkte jeg Sørlandsparken legesenter. Jeg hadde hørt rykter om hvor bra de jobbet for personer med utviklingshemming. Det er jo ikke akkurat flust av gode eksempler som gjelder legeoppfølging av denne gruppen pasienter. Dette måtte jeg se med egne øyne. Jeg traff lege og sykepleier, jeg traff tjenesteytere i kommunen og ikke minst snakket jeg med personer med utviklingshemming og deres pårørende. Besøket i Kristiansand var skikkelig fint, og jeg ble virkelig inspirert til å tro på at bedre helsetjenester til utviklingshemmede faktisk er mulig. 

Du kan lese mer om primærhelsetemaet på NAKU sine nettsider. I en artikkel fra tidsskrift for omsorgsforskning fra 2020 påpekes det også at deltakerne som har erfaring med primærhelsteteam, «opplevde helseoppfølgingen etter overgangen til primærhelseteam som et mer helhetlig tilbud sammenlignet med ordinær fastlegeordning». Videre skriver forfatterne som har gjennomført en dialogkafe for å innhente erfaringer at pårørende, ansatte og avdelingsledere mener at det har vært en vesentlig forbedring i kvalitet og økt pasientsikkerhet i helsetjenesten fra helseoppfølgingen gjennom overgang fra fastlege til primærhelseteam. Primærhelseteam er også lenket til i helsedirektoratets veileder om gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. 

Helseoppfølgingen av personer med utviklingshemming er for dårlig. Selv om vi har fått en god veileder, så er det grunn til å tro at vi i praksis har langt igjen før vi kan si at utviklingshemmede får helsetjenester på lik linje med resten av befolkningen. Primærhelseteamet i Kristiansand med sin tette oppfølging av tjenester, med bygging av kunnskap og relasjon med pasientene og en ny oppgavefordeling mellom helsepersonell har vist en spennende ny vei i måten en kan jobbe tverrfaglig og tett mellom profesjoner og mellom ulike tjenester. 

I regjeringens forslag til budsjett som nå behandles i Stortinget har de foreslått å avslutte bevilgningene til primærhelseteamene fra 1. juli 2024. De jobber riktignok med å utvikle tverrfaglige legekontor, men dette vil slik jeg forstår det ikke være klart før tidligst i 2025. I mellomtiden må Sørlandet legesenter legge om driften sin. De har allerede varslet kommunen om dette og de konsekvenser dette vil ha for utviklingshemmede i kommunen og for øvrige tjenester.  

Å gi gode helsetjenester til personer med utviklingshemming kan være komplekst. Selv om selve prosedyrene kan være enkle, handler det ofte om koordinering av ulike tjenester, forståelses- og kommunikasjonsvansker og selvsagt også ofte om kompleks helseproblematikk. Da er ikke veien å gå å gjøre de tjenestene som faktisk satser på utvikling på feltet usikre. Forslaget til statsbudsjett er selvsagt et problem for de konkrete pasientene det gjelder i Kristiansand, men også for utviklingen av gode helsetjenester for utviklingshemmede i hele landet. Regjeringen må snu og sikre videre drift av primærhelseteamet i Kristiansand, og gjerne også se på muligheter for hvordan erfaringene derfra kan sikre helsetjenester til utviklingshemmede i landets øvrige kommuner. 

Les gjerne også denne debattartikkelen i Dagens medisin.