På topp i egen kropp

Mona Plener SandvedBakgrunn

Habiliteringstjenesten for voksne har de siste årene mottatt en økende mengde henvisninger som gjelder overvekt hos personer med utviklingshemming. Som følge av dette, og samtidig et økende fokus på problemstillingen både i forskning og media, ønsket vi å prøve ut et gruppebasert oppfølgingsforløp for denne pasientgruppen. Frem til nå har oppfølgingen kun vært individuell. Prosjektets målsetting var å vurdere om et gruppebasert tilbud for personer med utviklingshemming og helseskadelig overvekt, og deres tjenesteytere, kan fungere som en god tilnærming, for å stimulere til livsstilsendring og vektnedgang.

Utviklingshemming og overvekt

Overvekt blant mennesker med utviklingshemming har etter hvert blitt en velkjent utfordring. Både norske og internasjonale studier konkluderer med at utviklingshemmede er overrepresentert med overvekt, sammenlignet med normalbefolkningen (Hove 2004, Stancliffe 2011). For mange er årsaken et usunt kosthold og lite fysisk aktivitet, dette som følge av manglende bistand og tilrettelegging fra kommunalt tjenestetilbud. Personalet i boliger kan oppleve at de kommer i et krysspress mellom den utviklingshemmedes rett til selvbestemmelse og den plikt de har til å fremme beboerens helse (Knigge 2005). Utviklingshemming medfører generelt at det kan være vanskelig å forutse helsemessige konsekvenser av feilernæring og manglende fysisk aktivitet. Det er vanskelig å forstå informasjon og følge anbefalte retningslinjer. Erfaringsmessig viser det seg at innsatsen ved slike oppståtte problemstillinger ofte kun dreier seg om råd og formaninger.

Behandling av overvekt er tradisjonelt ansett som en kommunal oppgave, men ved psykisk utviklingshemming utløses særlige kompetansebehov. Faglitteratur og forskning på dette området anbefaler et samarbeid mellom 1. linjetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Ansvaret for å bistå kommunen tilfaller uansett spesialisthelsetjenesten når tilstanden har blitt så alvorlig at kommunen vurderer grunnlag for å gripe inn med bruk av tvang og makt.

Sadeta Demic

Metode

I forkant av prosjektstart ble alle deltakerne tverrfaglig kartlagt av lege, sykepleier og fysioterapeut. Prosjektet hadde for få deltakere til at det var hensiktsmessig å bruke en kontrollgruppe for vurdering av effekt. Vi innhentet derfor vekthistorikk de siste to årene for hver deltaker.

Prosjektet ble gjennomført som et gruppebasert tilbud med to ulike grupper. I den ene gruppen var deltakerne samlet (deltakerne; voksne med utviklingshemming og helseskadelig overvekt), og i den andre gruppen var tjenesteyterne (kommunalt ansatte i deltakernes bolig) samlet. Det ble avholdt fem samlinger for deltakere og seks for tjenesteytere. Alle deltakerne ble tverrfaglig kartlagt individuelt i forkant av oppstart. I gjennomføring av tilbudet la man generelt vekt på fordelene med gruppetilnærming og likemanns-/erfaringsutveksling som blant annet tilhørighet, fellesskap og kollektiv motivasjon. I deltakergruppen ble det i tillegg brukt ulike metodiske tilnærminger som blant annet motiverende intervju, funksjonell analyse om spiseatferd, praktiske øvelser og visualisering. Begreper som slanking og overvekt ble ikke benyttet. Det var gjennom hele forløpet et fokus på matglede, mestring og refleksjon.

I etterkant av gruppetilbudet ble det sendt ut et online tilbakemeldingsskjema til alle tjenesteyterne hvor de anonymt kunne vurdere tilbudet både i form av lukkede tilbakemeldings-spørsmål og fritekst-felt.

Målgruppe og rekruttering

Inklusjonskriterier for deltakelse i gruppen:

• 18-50 år
• lett til moderat psykisk utviklingshemming
• alle deltakerne skulle være fra samme kommune, bosatt i et bofellesskap med oppfølging av kommunale tjenesteytere
• ha tilstrekkelig kommunikasjonsferdigheter til å delta i samtaler og grupper
• helseskadelig overvekt (KMI >30)
• motivert til å delta i en gruppe
• kunne gjennomføre en seks minutters gangtest
• personal/pårørende er innstilt på og motivert for å bidra til oppfølging av tiltak gjennom hele prosjektet.
• minimum 2 kommunalt ansatte rundt hver deltaker forplikter å delta på 6 samlinger (de samme fagpersonene på alle samlingene)

Eksklusjonskriterier:

• Prader Willi syndrom
• Autisme
• Spiseforstyrrelse (bulimi)
• Utfordrende atferd

Rekruttering av deltakere

For å lettere forankre prosjektet i de kommunale bofellesskap, følge opp og evaluere anbefalte tiltak og for å eventuelt etablere samarbeid og/eller nettverksbygging blant tjenesteyterne i kommunen, ble det vurdert som fornuftig at deltakerne var fra samme kommune. Nettverksbygging assosieres her med organiserte gruppeaktiviteter for deltakerne som turgruppe, svømmetrening, leie en idrettshall, men også felles møtepunkter for personalgruppene som jobber med utfordringer knyttet til kosthold og aktivitet i hverdagen.

Deltakerne ble rekruttert via ledelsen i kommunale bofellesskap i en kommune. For å få ledelsesforankring ble det først avholdt et møte med virksomhetsledere i den konkrete kommunen. Videre gikk det ut mail til alle ledere i bofellesskapene i kommunen. Totalt syv personer ble henvist fra fastlege og alle fikk tilbud om deltakelse i prosjektet.

Gjennomføring av prosjektet

Forløp i prosjektet:

• Etter mottatt henvisning ble deltakeren innkalt til en tverrfaglig vurderingstime med seksjonsoverlege, spesialsykepleier og spesialfysioterapeut (høyde, vekt, KMI, midjemål, blodtrykk, puls, 6-minnuters gangtest, 30 sek. reise seg/sette seg og ulike blodprøver)
• Det ble så gjennomført et kartleggingsbesøk i bolig med spesialsykepleier og spesialfysioterapeut
• Kartlegging av deltakerens kosthold basert på «mat-dagbok» i 7 dager i samarbeid med tjenesteytere
• Gjennomføring av gruppetilbudet (6 samlinger for tjenesteytere og 5 samlinger for deltakere)
• 2 re-testing/oppfølgingstimer ca. 3 og 6 måneder etter at gruppesamlingene var gjennomført

Gruppesamlinger for deltakerne (3 timer per samling):

Gruppesamlinger for tjenesteyterne (2 timer per samling):

Resultater

Deltakerne var i alderen 27 til 41 år og hadde en KMI på mellom 30,9 og 50,9. På fysiske tester viser alle en redusert allmenn funksjonstilstand sammenlignet med normalbefolkningen. Resultatene beskrevet under er basert på kartlegging av deltakere i forkant av prosjektet og to re-tester i etterkant, samt anonymisert tilbakemelding fra tjenesteytere via spørreskjema, muntlige tilbakemeldinger fra tjenesteytere og deltakere gjennom forløpet og kursledernes observasjoner og erfaringer underveis.

Resultatene i prosjektet viser at tre av seks deltakerne har hatt nedgang i vekt, gjennomsnitt vektnedgang på 6,8 kg. De siste tre deltakerne hadde gått opp i vekt, gjennomsnitt 5,2 kg. En av deltakerne som hadde gått opp i vekt hadde også en tilleggsdiagnose som kunne forklare en noe av vektøkningen uten direkte sammenheng med kosthold og aktivitet. Samlet sett viser resultater at gruppetilbudet har bidratt til at deltakerne har fått økt kunnskap om kosthold og aktivitet, samt økt motivasjon til innføring av nye mat- og aktivitetsvaner i samarbeid med tjenesteyterne. Flere av tjenesteyterne bekreftet dette i sine tilbakemeldinger der de refererte til beboerne og hvordan de med entusiasme og glede gjenfortalte både på arbeidsplassen og andre arena om det de hadde lært på gruppesamlingene.

Evaluering av gruppesamlingene for tjenesteyterne viser at de i etterkant av gruppesamlingene har klart, på en kreativ måte å introdusere og implementere helsefremmende tiltak i sine bofellesskap. Dette gjelder både tiltak som er rettet mot kosthold og fysisk aktivitet. Selv om vektreduksjon er et konkret og viktig mål for effekt, ønsker vi å presisere også kostholdsvaner, fysisk aktivitet og personalets tjenestetilbud er viktige faktorer for å fremme livskvalitet og god helse.

Basert på kartlegging, observasjoner, tilbakemeldinger og kontrolltimer vil vi punktvis oppsummere erfaringer og utfordringer som kom frem i forløpet:

• For noen av deltakerne var vektreduksjonen beskjeden, men flere har klart å øke sitt aktivitetsnivå.
• Flere av deltakerne fikk økt motivasjon til innføring av nye mat- og aktivitetsvaner.
• Flere av deltakerne har klart å øke sin ganghastighet basert på en seks minutters gangtest.
• Flere tjenesteytere har gjort endringer i sine arbeidsoppgaver og planer for å fremme livsstilsendring.
• Deltakerne viste stor glede i å være med på leker og konkurranser. Det var da man fikk til en høyere intensitet i aktiviteten.
• Vi erfarte at det var positivt for både deltakere og tjenesteytere å møtes i en gruppesetting sammenlignet med individuell oppfølging.
• En av utfordringene er at «kafe-maten» som serveres i sosiale settinger ofte kommer i tillegg til de faste måltidene, som i seg selv skal dekke et fullverdig kosthold og kaloribehov igjennom dagen.
• I tillegg kommer det frem at også arbeidsplassene har et utvalg av desserter og kaloririk drikke (kakao, brus, is-te) som selges i kantinen.
• Det er et behov for økt samhandling mellom de ulike kommunale instansene for å kunne legge til rette for at personer med utviklingshemming skal få koordinert oppfølging og tjenester som tilrettelegger for gode valg som fremmer en sunn livsstil.
• Flere av personalet som deltok på opplegget har dessverre sluttet i sine stillinger. For å forankre opplegget til hele personalgruppen og ikke minst på ledernivå, kan det være aktuelt å vurdere å endre noe på undervisningsopplegget for personalet.

Oppsummering

Dette prosjektet viser at det er gjennomførbart å gi gruppebasert tilbud for personer med utviklingshemming og helseskadelig overvekt og deres tjenesteytere. Prosjektet har generert faglige og praktiske innspill til videreutvikling av tilbudet og kan bidra til ytterligere refleksjon og mer bevissthet rundt faktorer som kan virke helsefremmende for denne brukergruppen. Dette er et fagområde som krever flere prosjekter og mer kunnskap for å kunne legge til rette for en god livskvalitet hos personer med utviklingshemming. For å kunne si noe om en sikker effekt av et slikt gruppetilbud er det behov for å gjennomføre flere grupper slik at man får samlet en større mengde data.

Referanser

Hove, O. «Weight survey on adult persons with mental retardation living in the community» Res Dev Disabil 2004; 25: 9-17

Knigge, ML. Mad til forhandling. Udviklingshæmmede, livsstil og overvægt. Ringsted: UCF Handicap 2005.

Stancliffe RJ, Lakin KC, Larson S, Engler J, Bershadsky J, Taub S, Fortune J, Ticha R. Overweight and obesity among adults with intellectual disabilities who use intellectual disability/developmental sevices in 20 U.S States. Am J Intellect Dev Disabil 2011, 116:401-18.