Når psykisk lidelse blir vanskelig å oppdage
Personer med utviklingshemming kan få alle psykiske lidelser på samme måte som alle andre. Likevel kan symptomer være vanskeligere å oppdage, forstå og behandle. Det var et av hovedbudskapene da Kjersti Karlsen fra NKUP gjestet SOR-konferansen.
I foredraget snakket Karlsen om alvorlige psykiske lidelser hos mennesker med utviklingshemming, og om hvorfor tjenestene må bli bedre til å kjenne igjen tegn på psykisk uhelse.
Et viktig poeng var at utviklingshemming, autisme og ADHD ikke er psykiske lidelser. Det er nevroutviklingstilstander. Men mennesker med utviklingshemming kan samtidig utvikle psykiske lidelser, som depresjon, bipolar lidelse, psykose eller traumelidelser.
Og når det skjer, kan det være svært alvorlig.
Vi må se etter endring
Karlsen understreket at symptomer på psykisk lidelse kan komme til uttrykk på ulike måter fra person til person. Derfor må tjenestene kjenne personen godt nok til å vite hva som er vanlig fungering, og hva som er en endring.
Endringer kan vise seg som sosial tilbaketrekning, uro, irritabilitet, gråt, panikk, selvskading, økt utagering, mer klenging, høye lyder eller kroppslige tegn på ubehag.
Det betyr ikke at all atferd som utfordrer skyldes psykisk lidelse. Men det betyr at vi må stille spørsmålet.
– Når vi ser at en person endrer atferd, må vi ta fram forstørrelsesglasset og spørre: Hva kan dette handle om?
Faren for diagnostisk overskygging
Et sentralt tema i foredraget var diagnostisk overskygging. Det skjer når symptomer på psykisk lidelse blir forklart med utviklingshemmingen i seg selv.
Da kan depresjon, angst, psykose eller traumer bli oversett.
Det motsatte kan også skje: I psykisk helsevern kan en uoppdaget utviklingshemming gjøre at symptomer blir misforstått, og at behandlingen ikke tilpasses godt nok.
Begge deler kan få store konsekvenser. Mennesker kan gå lenge med alvorlig psykisk lidelse uten riktig hjelp. Det kan føre til mer lidelse, dårligere behandling, økt risiko for tvang, lengre sykdomsforløp og lavere livskvalitet.
Hjelpen må tilpasses
Karlsen var tydelig på at mennesker med utviklingshemming ikke nødvendigvis trenger helt nye behandlingsmetoder. Men de trenger at vanlige metoder tilpasses.
Det handler om å bruke mer tid, sikre at informasjon er forstått, ta hensyn til kognitiv fungering, bruke kommunikasjonshjelpemidler, lytte til personen selv og involvere nærpersoner og pårørende.
God behandling krever også samarbeid på tvers. Når spesialisthelsetjeneste, habilitering, kommune, pårørende og andre nærpersoner trekker i ulike retninger, går det ut over pasienten.
Er det noe vi ikke har forstått?
Foredraget minner oss om hvor viktig det er å ikke slå seg til ro med enkle forklaringer. Når noe endrer seg, når tiltak ikke virker, eller når vansker eskalerer, må vi våge å spørre om vi har forstått riktig.
Er det smerte? Traumer? Angst? Psykose? Depresjon? Eller noe i miljøet rundt personen som gjør livet vanskeligere?
For mennesker med utviklingshemming og alvorlig psykisk lidelse kan tidlig oppdagelse og riktig tilpasning være avgjørende.
Hele forelesningen kan ses i opptak gjennom SOR Digital+ for alle abonnenter.
