Når frivillighet blir en måte å leve på

Nassima. Foto: Rebecca PerezTekst: Rebecca Perez

–Mitt navn er Nassima Chambi, og jeg kom til Norge i slutten av 1999. Jeg er opprinnelig fra Algerie. Jeg er utdannet ingeniør, men jobber i dag på en ambassade. Jeg har en datter på 20 år som jeg bor sammen med.

Døgnet har bare 24 timer, men man skulle ikke tro at dette var tilfellet for Nassima. Hennes engasjement og vilje til å hjelpe der det er behov inspirer oss sterkt.

Det er ikke bare i HELT MED Nassima legger ned mye av sin tid:

–Nå er jeg frivillig i idrettsklubben hvor min datter går. De driver med taekwondo, og der er jeg nestleder og ansvarlig for sosiale aktiviteter. Jeg har vært frivillig der i over 6 år. Jeg jobbet også i Det Islamske Forbundet, kjent som Rabita, hvor jeg var leder for en kvinneavdeling. Jeg jobbet også med speideren, og er i en organisasjon for algeriere som bor i Norge som heter AFN, Algerisk Forening i Norge. I tillegg underviser jeg voksne som frivillig, og jobber også på søndag som lærer ved en islamsk skole. Hvis det er noe som skal gjøres, så er jeg der og stiller opp.

–Har du alltid vært så opptatt av å bidra som frivillig?

–Ja, jeg startet allerede i hjemlandet mitt, selv om det ikke var så organisert.

Der begynte jeg å undervise på universitetet. Vi fikk også et datasenter hvor jeg jobbet frivillig. Men etter at jeg kom til Norge, fikk jeg muligheten til å jobbe mer organisert. Og jeg startet først som frivillig i speideren.

–Hvorfor er det viktig for deg å bidra som frivillig i ulike organisasjoner?

–Jeg trives veldig godt med frivillighet. Når jeg jobber som frivillig, er jeg veldig glad. Det er gleden med å gjøre det. Det er kanskje en måte å leve på for meg.

Sosial samling på Sognsvann. Foto: Emanuel Lie

Da Nassima ble frivillig i HELT MED fikk hun muligheten til å bidra som frivillig ovenfor en gruppe hun ikke hadde jobbet med tidligere. Hun har gjort seg opp flere tanker rundt viktigheten av arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming, og forteller:

–Jeg tenker at jeg ikke kan leve uten å jobbe. Jeg kan ikke tenke meg at man fratar en person muligheten til å jobbe. Selvfølgelig har vi ikke samme kapasitet, for alle har sin egen kapasitet. Men alle må få mulighet til å vise hva de kan gjøre. Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming er så viktig. Det er en sjanse for dem å vise hva de kan gjøre. For det finnes ikke en som ikke kan noe.

Nassima har selv vokst opp med en bror med funksjonshemming. Hun får et mer seriøst preg over seg, og forteller:

–Broren min er død nå, men vi vokste opp sammen. Han hadde en sykdom som påvirket han fysisk. Hvis man så ham, tenkte man kanskje at han var et barn, men han var voksen. Jeg så hvordan folk så på ham. Faren min var en klok mann, så han sørget for at han skulle jobbe. Og jeg tror det var den tanken: «Hvis jeg blir borte, må han fortsette selv. Ingen andre kommer til å hjelpe ham.» Noen mennesker kan være veldig slemme. Bare tenk at du er voksen og blir behandlet på en viss måte.

–Var det broren din som motiverte deg til å bli med i HELT MED?

–Ikke bare det. Jeg ønsket også å finne et nytt miljø og bytte retning. Da jeg så den annonsen, tenkte jeg: «Det skal jeg prøve!».

Fra sosial samling på Sognsvann. Foto: Emanuel Lie

–Hvordan synes du prosessen var da du meldte seg som frivillig i HELT MED?

–Det var veldig enkelt og greit. Etter jeg meldte meg ble jeg kontaktet av frivillighetskoordinatoren Ingrid. Jeg hadde et intervju over telefon, og ble invitert til et informasjonsmøte. Jeg forventet at møtet skulle være mest for å bli kjent med hverandre, men jeg ble imponert, for mot slutten av møtet begynte vi allerede med planlegging. Jeg var også veldig glad fordi de andre frivillige passet perfekt for meg. Alt var bare perfekt. Jeg er fortsatt imponert over alle frivillige i gruppen og deres vilje. Alle har en felles vilje, og jeg håper at vi fortsetter sammen.

–Vil du fortelle litt om hva du gjør som frivillig i HELT MED?

–Vi organiserer en aktivitet fra A til Å, og er også med på samlingene. Jeg og de andre frivillige er fleksible, og fordeler oppgaver så vi kan skinne på våre sterkeste sider. Vi er et team. Da vi gikk tur og grillet på Sognsvann, lagde jeg deigen til pinnebrødet, og tok oppgaven med å tenne bål. Andre frivillige hadde andre oppgaver.

En del av frivillighetsgruppen i Oslo forbereder julebordet kvelden i forveien, med dekking av bord og pynting av lokale

–Hvordan har det vært å være med på de sosiale samlingene?

–Det har vært fantastisk! Det er en harmonisk gruppe full av energi og vilje. Hva mer kan man ønske seg?, spør Nassima med et smil om munnen.

–Hvorfor tenker du at det er viktig med de sosiale samlingene vi arrangerer?

–Jeg tror det er viktig for mange, og at det kan gjøre at man kjenner seg mindre alene. Flere blir gode venner, og jeg tror også at man blir sterkere med de samlingene. Man får et større nettverk og det er masse positivt i dette her. Man ser at de er glade i å være der. Alle er inkludert. Vi har ikke sett en som sitter alene. De kommer og deltar, og det betyr at det er viktig for dem.

Frivillighetsgruppen i Oslo har allerede lagt mange planer for de sosiale samlingene i 2022, og Nassima forteller oss litt om hennes ønsker for året:

–Jeg håper vi får til mange fine aktiviteter for dem med jobb gjennom HELT MED, og at HELT MED fortsetter å hjelpe flere ut i jobb. Jeg gleder meg!