Medfølelse

Elisabeth Wigaard er psykologspesialist ved SUA seksjon utviklingshemming og autisme, Psykiatrisk avdeling Blakstad. På konferansen snakket hun om det som på engelsk kalles compassion, og som på norsk kan oversettes til medfølelse.
Wigaard trekker frem et Dalei Lama sitat som illustrerer betydningen av medfølelse, og viser til at det også er godt forskningsmessig belegg for å legge stor vekt på dette.

“If you want others to be happy – focus on compassion; if you want to be happy yourself – focus on compassion»
Dalei Lama

En av Wigaards pasienter uttrykte mangel på medfølelse overfor seg selv slik:

«Hvis jeg hadde møtt på meg selv hadde jeg ikke likt det jeg så, for å si det sånn»
gutt 20 år

Personer med utviklingshemming rapporterer hyppige opplevelser av sosial avvisning og å bli ydmyket, fordommer og diskriminering. Dette er det Brown og Marsh kaller ytre skam i artikkelen Adults with intellectual disabilities experience shame that leads to psychological distress and mental illness that requires assessment and treatment. I tillegg fant de høy forekomst av indre skam, der man opplever å komme dårlig ut i sammenligning med andre, og en økt grad av selvkritiskhet.

Det er høy grad av sammenheng mellom skamfulle erfaringer og økt risiko for mentale helseproblemer. Kanskje kan begrepet medfølelse, eller selvmedfølelse, bidra til at vi får økt forståelse av hvorfor det er så høy forekomst av selvkritikk og psykiske lidelser. Selvkritikk, og det som følger med, er funnet å være den viktigste risikofaktoren for utvikling av depresjon hos utviklingshemmede.
Når vi sammenligner oss med ”superflinke” folk som får ”alt” til, vil mange av oss komme svært dårlig ut. Likevel går det ofte bra. Noe av det som beskytter oss mot den negative sosiale sammenligningen er en mulighet vi har til å skjønne og definere hva som faktisk er viktig for oss.

Men de kognitive funksjonene som vi bruker for å løse de vanskelige oppgavene som livet har gitt oss, er redusert hos personer med utviklingshemming. Det er i tillegg ganske mange flere kilder til, og muligheter for, å oppleve at man kommer dårlig ut når man sammenligner seg med andre.

Det kan være ganske vanskelig å finne ut av hva som er viktig for meg, særlig hvis det ikke er viktig for de som hjelper meg. Og kanskje er det ikke greit og vanlig, det som er viktig. Da kan det være vanskelig å sette en positiv verdi på de egenskapene man har. Særlig hvis det man er god til ikke har noen særlig verdi eller ikke har noen spesiell funksjon i hverdagen blant de folkene man er med. Det å ha utviklingshemming innebærer å være prisgitt andre folk, det gjelder også for dette temaet: Hva er er verdifullt, hva er viktig, hva er lurt og bra å kunne noe om og å få til?

Når man har utviklingshemming, og noen ganger også autisme, kan man bli redd for ting som er skikkelig rart å bli redd for. Og man kan reagere veldig sterkt på noe som er uvanlig å reagere så sterkt på.

Da er det ikke så sjelden at folk sier: «Dette går bra.»
Og det er faktisk heller ikke så sjelden at folk tenker eller gir uttrykk for oppgitthet: «Herlighet, ærlig talt, dette er ikke noe å bli hysterisk over”.
Uansett på hvilken måte det blir sagt, med ord, fakter eller tanker, vil jo de med utviklingshemming få med seg det. Du kan oppleve at det som er ment som trøst eller hjelp, bare blir en krenkelse. For hvis du er skikkelig redd så går det dårlig, det går ikke bra. Og hvis du ikke vet at det er ment som hjelp, så blir det enda en kilde til den negative spiralen.
En anbefalt tilnærming, som gjelder alle folk når det er høy grad av skam og mye selvkritikk, er en tilnærming som heter «compassion focused therapy».

Elisabeth Wigaard. Foto: Mikkel EknesPrinsippet i det er at man validerer mer eller oftere enn man oppdrar, retter fokus på hva som er viktig for den enkelte, og på hvordan det det kjennes ut når noe er bra.
Fristelsen kan være stor for å oppdra og si: «Du trenger ikke å reagere sånn på dette.»
Men hvis du oftere sier: «Nå skjønner jeg at du blir sinna», så er du inne på det som er viktig og nyttig. I stedet for å si «Så flink du er», som blir ganske abstrakt, kan man velge å si: «Du klarte jaggu meg å gå hele runden.» Det kan gjøre en stor forskjell for den andre.
Det å fokusere på medfølelse, det å vise medfølelse for andre, det å ta imot medfølelse fra andre, og det å fokusere på å ha medfølelse med seg selv, er riktig gode bidrag til bedre psykisk helse, understreker Wigaard.

 
----
OBS: Wigaard foreleser også på SOR-konferansen i 24. og 25. oktober 2019, denne gang om utredning og konsekvenser av ved å få diagnose psykisk utviklingshemming (som er korrekt diagnosebetegnelse i ICD-10)