Med hjerte for mangfold og inkludering

Emanuel. Foto: Rebecca PerezTekst: Rebecca Perez

–Jeg vokste opp i en pinsevennfamilie hvor faren min var predikant, og Jesus og Bibelen var en veldig sentral del av oppveksten. I tillegg har familien hatt et stort sosialt engasjement ovenfor narkomane, alkoholikere og romfolk. Jeg var engasjert i kristne ungdomsmiljøer, litt sånn minipredikant selv faktisk. Samtidig hadde jeg en økende indre kamp i forhold til både tro og legning. Da jeg var 23 år, kom jeg til et veiskille hvor jeg opplevde at jeg ikke lenger kunne kalle meg kristen, og jeg erkjente at jeg var homofil. Da stod jeg på bar bakke, på et nullpunkt og måtte bygge meg opp igjen.

Emanuel har selv fått kjenne på fordommer og stigmatisering. Han fortsetter:

–Det er lett å bli satt i en bås og bli definert ut ifra visse kriterier; om du for eksempel er skeiv, funksjonshemmet, har annen hudfarge eller tro. Og det tipper jeg mange med utviklingshemming også opplever. For noen er det bare det man ser, og ikke hele mennesket.

Med sine egne erfaringer har det vokst frem et stort engasjement for mangfold hos Emanuel, og dette har han også tatt med seg inn i jobben sin i Utdanningsetaten:

–Jeg kjente veldig på hvordan det er for andre kristne homofile som lever i et kristent miljø, spesielt de unge. Hvordan kan min historie være til hjelp? Til slutt skrev jeg en artikkel: «Pinsepredikantsønn og homofil, hvordan er det mulig?». Det er veldig lett å glemme at det fortsatt er mange som sliter med det å komme ut som skeiv i en del miljøer. Og hvordan er det for skeive å komme ut på skolen? Hvordan kan skolen være en trygg havn for alle som er annerledes? Under Pride i 2019 var Nydalen videregående skole den eneste skolen i paraden, men dette er jo noe hele Osloskolen bør være med på. Jeg tok kontakt med direktøren, og vi opprettet en gruppe som skulle jobbe med dette. Så kom koronaen, men vi skal ta det opp igjen til paraden i 2022.

Emanuel. Foto: Rebecca Perez

Emanuel på sosial samling på Sognsvann. Foto: Ingrid DysonNydalen videregående skole har et slagord som betyr mye for Emanuel:

–Slagordet er «Vær den du er». Så enkelt, men likevel så kraftfullt! Det er hele essensen for meg. Det har også noe med min bakgrunn å gjøre; å slite med det å kunne være den jeg er, det å virkelig kunne være stolt av den du er. Jeg har jobbet i Oslo kommune siden 1995, og der har jeg alltid blitt sett på som Emanuel, og ikke som skeiv. Det var helt avgjørende for meg de første årene. Også utviklingshemmede skal være stolte av den de er. Det er noe av det som er viktig i den jobben HELT MED gjør – at utviklingshemmede skal få oppleve å være stolte av den de er, at de er verdifulle på alle måter.

–Tror du det å bli inkludert i arbeidslivet kan bidra til en følelse av stolthet?

–Ja. Jeg tenker det er det som er viktig for dem som HELT MED hjelper ut i arbeidslivet, at de skal bli inkludert og møtt som den personen de er, og ikke ut ifra en diagnose. De må få muligheten til å være en del av samfunnet, og de må få brukt egenskapene sine. Jeg hører flere historier på de sosiale samlingene om hvor stolte de er av jobbene deres, og at de nå får muligheten til å leve ut drømmen sin. Det tilfører hverdagen deres så mye, og det er helt fantastisk. Så tenker jeg det er viktig for medarbeiderne også med tanke på raushet og toleranse. Vi kan lære mye av å forholde oss til personer som kanskje har noen andre perspektiver i livet. De kan for eksempel være en herlig korrektur til vår instavennlige fasade hvor det virker som om lykken ofte måles i champagne og østers, for å si det litt tabloid. Noen av deltagerne gleder seg i stedet til et julebord for å spise vafler, og hvor julebrus er et must. Det har jeg tenkt mye på.

–Kan du fortelle litt om hvorfor du valgte å bli frivillig i HELT MED?

–Gjennom intranettsiden på jobben så jeg historien til Tim, som har fått jobb på Marienlyst skole gjennom HELT MED. Da jeg så den, så traff det meg på samme måten som da jeg så Nydalen videregående skole i Pride-paraden. «Flere skoler må gjøre dette her», tenkte jeg. Så jeg kontaktet HELT MED. Det kule er at en kollega av meg også gjorde det samme. Så vi hadde et møte med HELT MED etter sommeren i 2021, med fokus på hvordan vi kan jobbe for å få flere ansatt gjennom denne ordningen i Osloskolen. Så oppdaget jeg at dere har et frivillighetsarbeid. Da var det bare å endelig hive seg på, for dette hadde jeg også tenkt på tidligere uten å ta steget ut.

Kort tid etter at frivillighetsgruppen i Oslo var samlet, ble Emanuel spurt om han ville være leder for gruppen. Emanuel så på dette som en mulighet til å dra engasjementet enda litt lenger. Han var blant annet sentral i planlegging og gjennomføring av julebordet 2021, noe som var en stor begivenhet for alle.

Emanuel, Caroline og Pernille planlegger julebordet sammen. Caroline og Pernille har jobb gjennom HELT MED, og er også med i frivillighetsgruppen i Oslo. Foto: Ingrid Dyson

–Vi må snakke litt om julebordet som ble arrangert. Her samarbeidet du tett med blant annet Caroline og Pernille, som jobber gjennom HELT MED og også er med i frivillighetsgruppen.

–Hele frivillighetsgjengen bidro sterkt til at julebordet ble så vellykket. Vi fikk låne kantinen hvor jeg jobber, og kantinemedarbeidere og lydmannen i etaten stilte opp som frivillig. Deler av husbandet på jobben stilte frivillig og sang med Pernille og Caroline som kveldens underholdning. Så det var mange som bidro, og det ble jo så bra! Pernille og Caroline var også konferansierer for kvelden, og litt utpå kvelden spurte jeg hun ene «Ja, hva syns du?». Hun sa ikke noe. Hun var så stille. Så sier hun: «Vet du hva Emanuel, jeg er så glad at jeg klarer ikke å snakke». Da tenker jeg at vi har lykkes. Det at vi sammen skaper gode øyeblikk er helt fantastisk. Ett av mine største minner fra fjoråret er nettopp samarbeidet med Caroline og Pernille, og alle de gode tilbakemeldingene vi fikk om julebordet.

Når vi spør Emanuel om hva det har betydd for han å være frivillig i HELT MED og bli kjent med dem som har fått jobb gjennom ordningen i Oslo, blir han tydelig rørt, og forteller:

–Vet du hva, det har gitt meg så mye. Bortsett fra å ha møtt mannen min, så er dette det beste som har skjedd meg på veldig lenge. Og det mener jeg av hele mitt hjerte. De som deltar på de sosiale samlingene viser en enorm takknemlighet, og det har vært så fint å bli bedre kjent med dem. Jeg har blitt skikkelig glad i dem! Så må jeg bare takke for samarbeidet med frivillighetsgruppa som har tatt imot meg med åpne armer som leder, og ikke minst samarbeidet og dialogen med HELT MED som har gitt meg muligheten til å bidra og lære mye. Har du lyst til å bli frivillig, så må du følge hjertet ditt og gå for det. Du kommer ikke til å angre.

En fornøyd gjeng etter julebordet i Oslo