Matglede med tunfisksalat, hummussalat, pepperkaker og andre spesialiteter

Tekst: Jarle Eknes og Andreas Sveen

Sølve har invitert oss hjem til leiligheten sin, og byr på pepperkaker han har bakt selv. Han er ikke imponert over at vi kjøper ferdiglagde pepperkaker. Hjemmelagde er mye bedre, forteller han, og han deler mer enn gjerne oppskriften med oss. Deigen skal lages fra bunnen av, og den må lages dagen før kakene skal stekes.

–Først varmer du opp sirupen, sånn at den ikke koker. Og så skal du ha sukker nedi, og så skal det smeltes. Og så skal du ha oppi smør og fløte og krydder, sier Sølve.

–Så alt det våte først, og så kommer mel og sånn?

–Ja. Men du skal røre det til en passelig konsistens, og så skal du bake den ut dagen etterpå, og da skal du ha i resten av melet.

Oppskriften og gjennomføringen funger åpenbart utmerket, kakene er knallgode. Vi snakker litt om en samling som HELT MED skal ha dagen etter. Sølve ser frem til dette, særlig fordi han har savnet å treffe folk i tiden han har vært permittert fra jobben i Toma-kantinen. Men han vil forsikre seg om at alle som skal på samlingen tar smittevernrådene på alvor. Han godtar ikke at folk som hoster dukker opp.

Arbeid

Arbeidstiden i kantinen er fra syv om morgenen til klokken tre. Fem dager i uken. Det er en svær kantine, og i går hadde det vært 160 personer som spiste pinnekjøtt der samtidig. Først og fremst er dette en lunsjkantine for de ansatte, og typisk spiser mer enn 200 personer lunsj samtidig. Men slik er det ikke nå for tiden, på grunn av smittevernssituasjonen. De fleste gjestene har hjemmekontor, og da er det ikke mange som skal ha mat i kantinen. Sølve har vært permittert fra jobben veldig lenge, og savner arbeidet og kollegene.

Vi spør ham om hvilke arbeidsoppgaver han har når han er på jobb.

–Det er å kutte grønnsaker. Og lage kaker. Og tunfisksalat og hummussalat.

En del av det han kutter opp brukes i varmrettene, men mesteparten går i salatbaren. Alle Toma kantinene har salatbar, og da snakker vi kvalitet og godt utvalg.

–Der er det tunfisk, oliven og masse forskjellig. Har du smakt hummussalaten?

–Det har jeg.

–Tunfisksalaten òg?

–Litt usikker.

–Den må du smake. Det er jeg som lager den.

Han står på fra tidlig om morgenen for å gjøre alt klart for gjestene, og når de har spist rydder han sammen salatbaren og hjelper til med oppvasken.

Dette er den andre TOMA-kantinen har har jobbet i. Han har også vært på Toma Beddingen. Det er en mye mindre kantine, men det er samme kantineleder for disse to.

–Hvordan fikk du høre om muligheten for å søke jobb gjennom HELT MED?

–En som jobber i bofellesskapet her fortalte om det. En fra personalet. Han sa at Skipsbyggerhallen trengte nye folk. Jeg søkte på tre stillinger i Toma, og fikk denne.

–Er det bare kantinejobber du har søkt gjennom HELT MED?

–Ja, det er det som har vært drømmen. Jeg har en bror som er veldig flink til å lage mat, og jeg lager mat til foreldrene mine. Jeg har gått på kokk- og stuert linjen på Sandsli videregående skole.

Vi spør ham om hvordan det var å søke jobbene, og komme på intervju.

–Det gikk fint. Jeg var på to intervjuer. Det er det jo ikke alle som har gjort.

Sølve var en av de første som fikk Tomajobb i Bergen gjennom HELT MED. Han synes denne jobben er mye kjekkere enn da han jobbet i vekstbedrift (varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet) tidligere. Også der hadde han oppgaver i en kantine, men det var betydelig enklere mat enn det han holder på med nå. I den kantinen var oppgavene å smøre rundstykker og bagetter. Det var med andre ord en erfaren og godt kvalifisert medarbeider Toma ansatte.

–Hvis du ikke hadde hatt jobben på Toma, eller en annen jobb. Hvis du ikke hadde hatt noen jobb å gå til, hvordan hadde livet ditt vært da?

–Nei, da ville det vært kjedelig.

Han har sluppet å være arbeidsledig særlig lenge, siden han søkte og fikk jobb i vekstbedriften etter videregående skole. Riktignok med en viss ventetid før han fikk plass. Men han har vært sykemeldt da han var i vekstbedriften, og har vært permittert lenge i jobben han har ved Toma-kantinen. Så han vet godt hvor kjipt det er å ikke ha en jobb å gå til.

Sølve på kjøkkenet i leiligheten. Foto: Jarle Eknes

Egen leilighet

Han byr på mere kaker, og vi kommenterer hvor trivelig leiligheten hans er. Han har kjempefin utsikt over sjøen, og spennende kunst på veggene. Sølve presiserer at han har internett, også, og vil gjerne dele passordet med oss, slik at vi kan koble opp datautstyret vi har med oss. I stuen har han en svær tv, og er litt fornøyd med at vi må tilstå at vi nok har mindre tv enn ham der vi selv bor.

–Men vet dere hva jeg også har?

–Nei, fortell!

–Netflix.

–Du bruker Netflix, ja? Og du ser mye på Netflix?

–Ja, ja. Har du Netflix? Da må du se «Knerten i knipe». Den er kjempebra.

Leiligheten har han hatt i snart 20 år.

–Jeg har litt større leilighet enn de andre i bofellesskapet. Det er bare de leilighetene her, endeleilighetene, som har eget soverom.

–Og her har du også en herlig utsikt.

–Vi er 14 beboere her, i to etasjer. Det er litt mye. Vi skal jo egentlig bare være syv. Det var syv i denne etasjen, men så laget de til flere leiligheter i etasjen rett under oss, også. Nå er det for mye tull.

–Okay, hvordan har det blitt tull, da?

–Nei, det er noen som vil feste og styre, og det er ikke lov i koronatiden. Det er derfor jeg bor hos mamma og pappa for tiden, for ellers ville de andre invitert meg på besøk hele tiden, og det er ikke så lurt.

–Nei, akkurat. Du er opptatt av å følge koronareglene?

–Ja. Det er viktig at alle som bor her, følger koronareglene. Jeg kjenner alle sammen.

–Er det fellesleilighet eller fellesrom dere kan bruke her?

–Ja. Men den har de låst av nå, for vi har ikke lov til å være der. Det er på grunn av smittevernregler. Vanligvis ville vi hatt husmøter og fellesmiddager der på søndager. Jeg pleide å være med på dette, men det går jo ikke lenger.

Han kjenner alle, men har spesielt god kontakt med to av dem, Torun og Otto. Dem betrakter han som venner. Torun bor i leilighet under ham, og de pleide å spise middag sammen noen ganger i uken.

–Koronasituasjonen, hvordan har den påvirket deg?

–Nei, det er jo ganske mye styr, da. Nå går jeg på tabletter fordi jeg blir litt sint. Så nå går jeg på sånne tabletter som gjør at sinnet mitt er litt bedre, da.

–Kjenner du at du har blitt mer sint i denne koronatiden?

–Nei. Ikke nå for tiden. Nå er jeg jo mye bedre, for nå går jeg på tabletter, vet du.

–Ja, du gjør det. Men før du begynte på tablettene, var det da slik at du har blitt sint på grunn av ting som har med koronasituasjonen å gjøre?

–Ja. Siden jeg ikke kunne gå på jobb. Jeg blir sliten av å bare gå hjemme hele tiden. Det er ikke bra for meg. Jeg vil helst gå på jobb.

–Har du også hatt andre bekymringer?

–Ja, jeg var redd for min far skulle bli syk og legges inn, vet du. Han hadde fått pacemaker og ny hjerteklaff.

–Og da er jo han, som mange andre, i risikogruppe.

–Ja, det er jo jeg òg, da. Jeg får ofte lungebetennelse, så da får jeg kanskje vaksinesprøyten litt før dere. Skal jeg lage litt sprudlevann òg? Jeg har jo sprudlemaskin her. Ta en pepperkake til. Dere burde ikke kjøpe dem ferdig. Det er ikke så lurt å gå i butikken, for det er så mye korona nå.

–Men synes du, Sølve, at noen av reglene rundt koronasituasjonen har vært for strenge?

–Ja, nå, før den ti-personsregelen kom, da var det bare fem man fikk lov til å være sammen med. Og det var en ganske «heavy» tid.

–Ja, det var det. Men tenker du at reglene som er i bofellesskapet og ellers i samfunnet, er passe strenge, eller synes du det er noen regler som er for strenge?

–Nei, nå synes jeg ikke det er så veldig strengt her. Jeg synes de kunne hatt litt strengere regler.

–Nettopp. For du er mer opptatt av at folk skal være så forsiktige at denne smitten ikke sprer seg noe mer.

Sølve bekrefter at det er riktig oppfattet.

Fantastisk utsikt fra leiligheten. Foto: Jarle Eknes

Fritid

Sølve er glad i å gå turer. Han går ofte turer med foreldrene og et vennepar. Onsdagen har pleid å være fast turdag med dem, men det har blitt litt endret under de smittevernrestriksjonene som er nå. De pleier å være fem personer sammen på de turene, og Sølve understreker at det er lov.

–Ja, og så går jeg veldig mye tur med Katrine. Da pleier vi å gå til Fløyen på torsdager. Det er torsdag i dag.

–Skal du på Fløyen med primærkontakten din Katrine i dag?

–Ja. Så da er det opp på fjellet, og helt til Fløyen. Før trente jeg på SATS, men jeg har fryst medlemskapet mitt. Jeg har ikke vært der i det hele tatt i koronatiden. Men før det trente jeg der to eller tre dager i uken i mange år. Da holdt jeg mye på med sykling. Jeg pleide å dra dit alene.

Da han var ung spilte han fotball. Han liker fortsatt å følge med, men har ikke sportskanaler på TVen. I stedet bruker han en app på telefonen som heter FotMob. Der følger han med på resultatene. Sølve har også spilt i Tveiterås skolekorps, hvor han øvde to ganger i uken. Stjernekoret har han også vært med i.

Han er ikke fullt så aktiv nå. Den ene grunnen er naturligvis koronapandemien, men det handler også om at han er sliten når han kommer hjem fra jobb. For selv om han starter klokken syv, er han på plass før halv syv. Da må han gå tidlig til sengs. Han har egen nøkkel, og er oftest førstemann som kommer på jobb. Sølve starter ofte på tunfisksalaten før kollegene kommer på jobb.

Sølve og jobbspesialist Andreas. Foto: Jarle Eknes

Oppvekst

Sølve har vokst opp på Hjellestad, sammen med en bror og foreldrene. Han og familien er reiseglade. Det har blitt mange turer til andre land med foreldrene.

–I Frankrike har vi vært på sykkeltur. Ja, og så har vi vært på Tenerife. På fottur.

–Dere har ikke bare ligget på stranden, altså?

–Nei. Og så har vi vært i Barcelona. På fottur. Og så har jeg gått på mange skoler. Tveiterås skole, Slettebakken, Ytrebygda og Hjellestad.

–Så Tveiterås skole var barneskolen du gikk på. Var det en fin tid, eller vanskelig tid?

–Nei, det var en veldig fin tid. Da var det jo egentlig ikke mye mobbing, da var det jo veldig greit. Mobbingen begynte først da jeg ble voksen.

–Du ble ikke mobbet på ungdomsskolen?

–Nei, ikke på ungdomsskolen. Da gikk jeg med noen jeg kjente, så da gikk det helt fint.

–Når du ser tilbake på livet du har levd, er det noe du skulle ønske var annerledes?

–Nei, jeg synes det har vært fint, jeg. Jeg hadde det veldig bra da jeg var ung. Da broren Asle gifte seg for to år siden, var Sølve forlover.

–Jeg sendte blomster til Asle og Marita da de hadde bryllupsdag. Jeg har en blomsterhandler jeg bruker på Nesttun. Han sender «snap» til meg når han går på tur. Men moren min synes jeg er helt sprø som er venn med blomsterhandleren på Instagram.

–Både du og blomsterhandleren synes det er koselig?

–Ja, ja. Helt topp.

–Er du politisk interessert?

–Ja, jeg stemmer jo. Jeg har stemt alle år. Det er mange som ikke vil stemme. Det plinger i telefonen hans, og Sølve plukker den opp.

–Jeg må bare se hvem det er. Det er en som jeg har gått på skole med. Han har ligget på sykehuset. Han har hatt kreft.

–Uff, da. Hvordan går det nå, da?

–Nei, nå kom han ut.

–Frisk som en fisk, eller?

–Nei, han har kreft. Det hadde jo min far òg. Men han er helt fin. Det går gjerne bra til slutt.