Lillestrøm kommune vil bli best

Tekst: Linn Løvlie Slette, rådgiver i Stiftelsen SOR, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

I nevnte stillingsutlysning kan vi blant annet lese dette: Med verdiene tillit, inkludering og nyskapning har vi ambisiøse mål om å bli Norges beste på vårt fagfelt. Som leder ved en av disse boligene, vil du tilhøre en av kommunens største ledergrupper, hvor stor takhøyde, gode diskusjoner og et brennende engasjement er nøkkelord. Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og den nye veilederen "Gode helse- omsorgstjenester for personer med utviklingshemminger" skal ligge til grunn for arbeidet vi gjør i avdelingen. Vi tørr å tenke nytt. Teknologi og innovasjon skal være virkemidler for utviklingen av fremtidens tjenester.

Therese, denne stillingsutlysningen er ambisiøs og frisk. Den inneholder samtidig noen tydelige standpunkt som sjelden ses i tilsvarende utlysninger. Hva er bakgrunnen for at dere har dette fokuset? 

- Vi har gjennom 2021 hatt et tydelig mål om å starte implementering av CRPD og den nye veilederen. Til tross for mye fokus på koronapandemien, har vi hele veien jobbet for å ikke stoppe opp den faglige jobbingen; men derimot jobbe mer enn noen gang. I og med at kommunen er relativt ny, er det mange rutiner og prosesser som skal på plass, og da er det jo viktig at vi satser tidlig. Det første sparket for å komme i gang har nok vært at flere av våre tjenestemottakere deltok i fokusgruppe for den nye veilederen. Kommunen har et aktivt  brukerråd, som har vært dypt involvert i fokusgruppene, og vi så på det som vår plikt å jobbe videre når veilederen var ferdig. Veilederen havnet tidlig på bordet til alle ledere, med mål om at den skulle bli en felles rettesnor, sier avdelingslederen før hun fortsetter:

- Ellers er en av de største utfordringene våre rekruttering. Kommunene sliter med å få tak i nok ansatte med riktig kompetanse. Når vi hadde en ledig lederstilling, ser jeg det som viktig at vi lyser ut etter noen som kan være med oss videre i den faglige jobbingen, og som allerede ved utlysningen vet hvilke retning vi skal og hva man skal jobbe etter. Vi har et tydelig mål om å bli best innenfor det vi driver med. Det er ambisiøst, men samtidig reelt. Det er virkelig på tide at vi blir tøffere og tydeligere på hva vil trenger og hvor vi skal. Slik kommuneøkonomien ser ut for fremtiden må vi tørre å tenke stort, samtidig som vi må tenke alternativt. Vi får ingen ting uten å jobbe for det. Vi må tørre å stå i bresjen for dette arbeidet. 

Foto: Therese Nordnes Skaret 

Hvordan jobber dere med å implementere CRPD i tjenestene? 
- Vi har startet implementeringen med lokalpolitikerne og de øverste lederne i kommunen. Vi er fire avdelingsledere for henholdsvis arbeid og aktivitet, institusjon og avlastning, ambulerende tjenester og bemannede boliger som stilte med en lang presentasjon for hovedutvalget i kommunen. Denne presentasjonen tok for seg alle kapitlene i veilederen, og viste frem hva vi jobber etter og hvilket lovverk vi jobber under for hvert område. Alle politikerne fikk utdelt et eksemplar av veilederen og CRPD før de gikk hjem. Det samme er også formidlet til kommunedirektør for helse og mestring, samt alle avdelingsledere innenfor helse og mestring, inkludert sykehjem, korttid, psykisk helse osv. Veilederen er videre presentert for tjenestetorg, boligavdeling og eiendomsacdeling for å nevne noen. Dette skaper en forståelse for hvor vi skal og hvordan vi jobber. Gjennom det siste halvåret har det vært flere fagsamlinger med veilederen som tema. Disse fagsamlingene har vi inndelt i kapitler. På fagsamlinger deltar kommunalsjef, avdelingsleder, seksjonsledere, fagledere og fagpersoner. 

- Vi kommer fremover til å kjøre egne møter for seksjonsledere hvor fokus blir praktiske gjennomføringer av mål, og felles forståelse. Vi tenker at dette må på plass for at seksjonslederen sammen med fagledere og fagpersoner skal kunne jobbe med holdningsarbeid inn i personalgrupper. Ved siden av å jobbe med ansattgrupper, jobbes det også målrettet med brukerråd, og å få på plass boligråd inn i alle boliger hvor dette er mulig. På denne måten satser vi på samarbeid mellom tjenestemottakere og ansatte, både innad i boligene og på tvers av boliger.

Hvilken betydning mener dere CRPD får for tjenesteutforming og tjenesteutøvelse? 

Gard André Halvorsen er fagleder i bemannede boliger i Lillestrøm kommune. Han er tydelig på at CRPD har, og vil få, stor betydning for tjenesteutforming og tjenesteutøvelse i fremtiden.

Foto: Gard André Halvorsen

- Veilederen er i stor grad bygget opp på CRPD, og ble presentert som førende for utformingen av tjenestene våre allerede på første fagsamling etter at den kom ut. Som Therese nevnte over går vi nøysomt gjennom kapittel for kapittel og implementerer videre verktøy og rutiner fra veilederen inn i hver enkelt seksjon for å løfte og videreutvikle tjenesteutøvelsen. For mennesker som har nedsatt funksjonsevne er CRPD svært viktig, da den gir et knippe rettigheter og skal motvirke diskriminering. Det er et stort fokusområde for oss at alle som yter tjenester har god kunnskap og bevissthet rundt dette. Blir vi enda dyktigere på det, mener vi at vi kan komme ett skritt nærmere målsetningen om alle skal få leve fullverdige liv i tråd med egne verdier, mål og ressurser. 

I ovennevnte stillingsutlysning står det blant annet at teknologi og innovasjon skal være virkemidler for utviklingen av fremtidens tjenester. Hvorfor er dette et viktig satsningsområde for dere?

- Allerede i 2015 startet vi et pilotprosjekt i en av seksjonene i gamle Skedsmo kommune, hvor vi startet med digitale arbeidsverktøy. Årsaken til dette er at vi erfarte at vi hadde et forbedringspotensiale i kvalitetsikring av enkelte ledd i miljøtjenestene når det gjaldt dokumentasjon, rutiner, organisering og struktur av arbeidshverdagen. Vi erfarte blant annet mangelfull bruk av journalføringsystem, udaterte og uoversiktlige permbaserte FAS-systemer (fagadministrative systemer); som kunne føre til feil utførelse av tiltak og prosedyrer, mangelfull bruk av avkrysninglister til gjøremål og utførte tjenester, overflylte vaktbøker med post-it lapper som delevis fungerte som beskjedbøker/avtaleplan, uoversiktlige og lite brukervennlige  beskjedbøker/månedskalendere som bidro til dårlig kommunikasjonsflyt og glemte avtaler/gjøremål osv.

Faglederen mener at teknologiske løsninger i større grad kan følge opp lovpålagte krav som angår rettsikkerheten for tjenestemottakerne, samt at det bidrar til bedre utførelsen av tjenestene. I tillegg hevder han at teknologi og innovasjon gjør arbeidshverdagen mer effektiv og mer oversiktlig. På denne måten kan kommunen frigjøre mer ressurser og energi til "varme hender" og gode tjenester til innbyggerne. 

Hvilke digitale arbeidsverktøy har dere testet, og hvilke bruker dere i dag for å kvalitetssikre arbeidet i tilstrekkelig grad?  

- Vi bruker Lifecare mobil pleie (LMP) med digitale arbeidslister som er knyttet opp mot mål- og tiltaksplanene i Gerica. E-rom er også testet, men tilbyr per i dag ikke tilstrekkelig funksjonalitet og er mindre tilpasset våre behov. Det er dog ryktet en oppgradering og sammenslåing av disse to modulene, LMP og E-rom, til en plattform på et tidspunkt. Ellers jobber vi med å heve kompetansen om velferdsteknologi ut i seksjonene, slik at målrettet og systematisk implementering av brukerrettet velferdsteknologi vil bli en intergrert del av tjeneste i fremtiden, avslutter Halvorsen.