Kunnskap er ikke nok. Den må anvendes.

Dette er en kommentar fra spesialrådgiver i Stiftelsen SOR, Cato Brunvand Ellingsen. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

«Vår yrkesutøvelse krever beslutninger. For å kunne forsvare beslutninger som faglig gode må vi kunne komme med argumenter som leder til den aktuelle beslutningen.» Dette skriver Løkke og Salthe i sin sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid fra 2012. Dette gjelder også i politikken. Det er avgjørende viktig med gode utredninger og analyser som gir argument som kan legges til grunn for politikkens beslutninger. Derfor blir saker utredet av departementene og derfor blir det satt ned utvalg som kommer med NOUer.  Det er grunnleggende fint at politikken ikke kaster seg over første og beste forslag, men faktisk tar seg tid til å finne ut av ting. Dette er viktig, selv når media og opinion presser på i enkeltsaker. 

Dessverre ser det ut for at når vi kommer til levekår, rettigheter og tjenester til utviklingshemmede og andre med funksjonsvariasjon så foreligger beslutningsgrunnlaget, men politikken klarer ikke å levere beslutninger. Jeg har grunnleggende tillit til norsk politikk og norske politikere. Når regjering og storting gang på gang feiler i å levere tilstrekkelige beslutninger på dette feltet, så er det god grunn til å tenke at feltet ikke oppleves som viktig nok for beslutningstakerne. Det blir tilsynelatende med de store ordene om mangfold, inkluderingsdugnad og likeverd. Mangel på beslutninger undergraver tilliten til politikken. «Politikerne tenker ikke så mye på oss. Vi er satt nederst i rangstigen.» sa Camilla Hopen på en av våre konferanser i 2021. Hopen har i flere sammenhenger tatt til ordet for styrket innsats for utviklingshemmedes rettigheter. 

I 2016 kom en omfattende NOU om rettighetene til utviklingshemmede (NOU 2016:17 På lik linje). Den dokumentere at det skjer menneskerettighetsbrudd overfor personer med utviklingshemming. De har rett, men får ikke rett. Etter gjentatte lovnader fra regjering, så stortinget seg nødt til å kreve en stortingsmelding for å sikre oppfølging. Flere år etter har vi verken fått en stortingsmelding eller annen oppfølging fra det omfattende arbeidet som ble lagt ned i NOUen. 

I 2020 kom Autisme- og Touretteutvalgets sin utredning; NOU 2020: 1. Igjen er det svært kompetente folk som har jobbet med en utredning, en lang rekke miljø har utarbeidet gode og omfattende høringssvar som gjør NOUen enda bedre. Igjen er det helt taust fra politikken. Beslutningsgrunnlaget er lagt frem, argumentene for tiltak er lysende, mangelen på beslutninger er slående.

Det er gjennomført en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017-2019). Denne er evaluert av et eksternt byrå. I sammendraget står det at evalueringen «finner også at opptrappingsplanen i liten grad har «truffet» habiliteringsfeltet og bidratt lite til sterkere satsing der.» Helsedirektoratet har oversendt denne til Helse- og omsorgsdepartementet med sine anbefalinger (som ikke er offentlig), men så vidt jeg kan se er det helt stille fra departementet. Hva de har tenkt å gjøre med habiliteringsfeltet er det vanskelig å vite.  

Og sånn går dagene. 

Det er til å forstå at situasjonen har vært svært utfordrende for politikerne og byråkratiet deres de siste årene. Pandemien har tatt mye ressurser fra viktig utviklingsarbeid. Det er dog lite som tyder på at disse områdene hadde vært prioritert uten pandemi heller. Dessuten vet vi også at når pandemien rammer oss alle, blir personer med utviklingshemming kanskje ekstra hardt rammet. Da er også politikken ekstra viktig.

Regjeringen har lovet oss at funksjonsevnekonvensjonen, CRPD skal inkorporeres i norsk lov. Dette er viktig. Jeg er nå redd for at regjeringen bruker så lang tid på å utrede seg frem til et beslutningsgrunnlag at beslutningene uteblir. Dessuten er inkorporering av konvensjonen kun et lite skritt på veien til frihet, likestilling og medborgerskap. 

Vi i Stiftelsen SOR avholder i år 3 konferanser som blant annet blir preget av viktigheten av gode beslutningsgrunnlag. I mai tar vi opp kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid. Gode beslutningsgrunnlag er selve definisjonen på det å jobbe kunnskapsbasert. Samtidig hjelper det ikke med kunnskap om hva som virker hvis en ikke anvender denne kunnskapen i møte med dem som ber om bistand.

I juni arrangerer vi vår første UngSOR-konferanse. Jeg gleder meg spesielt til sesjonen der Karin Andersen og Paul Chaffey, begge med svært lang erfaring fra politikken, skal snakke om nettopp politikkens bidrag til bedre levekår for barn og unge med utviklingshemming. Kanskje kan deres refleksjoner vise en vei videre? 

I oktober skal vi ha en konferanse der vi utelukkende har CRPD som tema. Her skal blant annet departementet snakke om hvordan det går med inkorporering av konvensjonen. Forhåpentligvis vil de snakke om beslutninger og ikke bare bruke store ord på å forklare hvor viktig det er med denne konvensjonen. 

For som Bruce Lee visstnok skal ha sagt: Knowing is not enough, we must apply. Willing is not enough, we must do.