Ina foran vinterpalasset i St. Petersburg. Foto: Linda Rostrup Marthinsen
Kulturreise til Russland
Det har så langt vært den morsomste, rareste, sprøeste og kuleste turen i livet mitt. Ina Cecilie Marthinsen er stolt over at hun ble valgt ut som kulturrepresentant og at hun fikk reise til Petrozavodsk i Russland.
Ina Cecilie Marthinsen er 28 år, og jobber som barne- og ungdomsarbeider på Øksfjord barne- og ungdomsskole, i Loppa kommune. Hun jobber også for Aksis i Alta og pendler dit noen dager i måneden.Tekst: Gry Bogetun og Ina Cecilie Marthinsen
Foto: Linda Rostrup Marthinsen
Fra Øksfjord til Petrozavodsk
Det er langt mellom Øksfjord i Finnmark og Petrozavodsk i Russland. Ina måtte reise fra Øksfjord til Tromsø med hurtigruta, der hun møtte de andre som var valgt som nord-norske kulturrepresentanter. Reisen gikk videre med fly til Helsinki og buss fra Helsinki til Petrozavodsk i Russland, en busstur som tok 12 timer. På turen til Petrozavodsk ble det mange stopp, en av grunnene til at det var mange stopp var at det ikke var toalett i bussen. En annen grunn var at det er hyppig passkontroll og bagasjekontroll i Russland. I tillegg stoppet de for å få seg mat. På et av stoppene gikk de inn på en restaurant der de som turister kom i hverdagstøy og etter hvert oppdaget at de andre gjestene var svært pent kledd. Ina forteller at det var litt flaut der og da, men det ble en god historie etterpå.
Nye vennskap
Stedet der russiske og norske ungdommer skulle jobbe med felles kulturuttrykk var en leirskole. Ina forteller at hun opplevde stor forskjell på standarden på en russisk leirskole og en norsk leirskole. Området de bodde på inngjerdet, og det var ikke tillatt å gå utenfor gjerdet. Husene var slitte og umalte med knirkende golv. Sengene var uvant harde og maten ble servert på stålservice. Ina forteller at det var veldig uvant og at det ga henne en følelse av å være fengslet. Samtidig fikk hun møte russiske ungdommer på sin egen alder. De russiske ungdommene var smilende, gjestfrie og hjelpsomme og tok godt imot sine norske gjester. Ina forteller at det til tross for materielle forskjeller og kulturforskjeller er liten forskjell på dem og oss og at hun følte nærhet til sine nye russiske venner.
Kulturarbeid
Ungdommene ble delt inn i 2 grupper og begge gruppene hadde både russiske og norske deltakere. De begynte å øve seg i formidling, gjennom å gjøre stemmeøvelser og forberedelser til skuespill, noen på russisk og noen på norsk. Deretter fikk alle utdelt tre ord som de skulle bruke som grunnlag for handling i en performance. I Ina sin gruppe fikk de utdelt ordene elg, vinter og vegg. Disse ordene dannet grunnlaget for en dramatisk fremføring av historien om en elg som møtte vinterveggen. Gruppen fremførte forestillingen to dager på rad.
Maten blir ikke servert på tallerkener slik vi er vant til, men i stålboller.
Her er norske og russiske deltagere godt i gang med forberedende øvelser til performance.
Kulturrepresentasjon
Ina har deltatt ved Festspillene i Harstad, det var bakgrunnen for at hun ble spurt om å være en av kulturrepresentantene fra Nord-Norge til Russland. Ina har også en allsidig og kreativ bakgrunn. Hun har skrevet en bok og har begynt på den neste, begge bøkene er i sjangeren fantacy. Ina synger i kor og deltar for tiden i et felles prosjekt mellom kommunene Alta og Loppa. Korprosjektet skal resultere i en konsert i Alta i mars 2020. Ina danser også magedans, noe hun har lært seg på ferie i Tyrkia og hos lokal instruktør i Alta.
Russland
Ina reiste som privatperson sammen med sin familie til St. Petersburg. Hun fikk der anledning til å se mer av de store forskjellene. Hun la spesielt merke til at det er store forskjeller mellom fattige og rike. Det varierer fra falleferdige bygg til fantastiske flotte bygg.
Anbefaler andre å ta sjansen på det ukjente
Hun har vært på en kulturreise, hun har reist fra sitt hjemområde, ikke bare til et annet sted, men til et annet land, med et annet språk og en annen kultur. Ina reiste ikke alene, hun reiste sammen med sin mor, men hun forteller at hun allikevel var spent på det som skulle møte dem i Petrozavodsk. Da de ankom leirskolen ble hun skremt av at hun så en geværkolbe. Synet av våpen gjorde henne utrygg. Lettelsen var derfor stor da det hun trodde var en geværkolbe viste seg å være håndtaket på en paraply. Ina har ledd godt av historien om «geværkolben» i ettertid. Hun oppsummerer sin reisefortelling med at hun anbefaler andre ungdommer som henne selv å delta i aktiviteter, selv om aktiviteten er ny og ukjent. Ina har blitt kjent med andre ungdommer russiske og norske fordi hun tok sjansen.
Denne artikkelen ble først publisert i SOR Rapport nr. 3/2020.
