På tide å planlegge jula

Tekst: Bernt Barstad, spesialvernepleier ved voksenhabiliteringen, St. Olavs Hospital

Jeg har jobbet for og med personer med utviklingshemming siden tidlig -80 tall. Vi snakker her om nesten 40 år; riktignok de siste 30 årene som spesialvernepleier i voksenhabilitering, men den erfaringen gjør at jeg har vært i mange bofellesskap og besøkt mange hjem. Jeg har gjort meg mange erfaringer og ikke minst tanker.

I 2013 skrev jeg en masteroppgave med tittelen «Er det dette som skal til?». Her så jeg på et kartleggingsredskap om livskvalitet. Jeg prøvde ut materialet overfor er utvalg på 10 personer med utviklingshemming og satt igjen med enkelte funn som det er verdt å reflektere over. De jeg intervjuet synes sjelden å ha mål og sikte mot, og de var lite flink til å belønne seg selv eller gjøre hverdagen litt mer variert. I jobbsammenheng opplever jeg ofte at jula er fraværende. Det vil si jula dukker opp, men det tilhører sjeldenhetene at jula planlegges – at adventen blir en ventetid. Jeg vil at dere skal anstrenge dere for å løfte livskvaliteten for dem dere jobber for og med i tiden fram mot jul.

Jeg er blant dem som klager min nød over at julebrus, julemarsipan og andre juleprodukter er på plass i butikkene allerede i oktober. Derfor er det kanskje litt merkelig at jeg begynner å snakke om julekort i midten av oktober. Bak dette innspillet ligger begrep som planlegging, nettverksarbeid, skape en forskjell osv.

Jeg håper mange av dere tenker at de rådene jeg kommer med i dette lille innlegget er unødvendig, dette fordi dere har full kontroll på det som skjer de neste ukene. Dere kan godt stoppe å lese, eller kanskje lese ferdig, det er mulig jeg kommer med et og annet tips dere ikke har tenkt på.

Tenk på jula nå

Jeg vil at dere skal tenke på jul allerede nå – og da er det ikke juleturnus jeg tenker på, men det er hva som er lurt å tenke på fram mot julaften.

Allerede nå skal dere tenke på julekort. Julekort er en tradisjon, og i Norge har vi hatt denne tradisjonen siden 1883 (Postennorge.no). De siste årene har stadig flere valgt en digital versjon, men det er fremdeles en god del blant oss som gjennom denne årlige tradisjonen bidrar til å holde liv i Posten. I utgangspunktet har ikke et innlegg om julekort noe som helst å gjøre i et innlegg hos Stiftelsen SOR, men jeg skal forklare hvorfor etter hvert.

Jeg opplever at mange personer med utviklingshemming har dårlig nettverk, det vil si de har familie – hvor kontakten ofte er koordinert gjennom foreldrene. Videre har de kanskje noen venner som ofte er å betrakte som venner fordi de bor eller jobber/har dagtilbud på samme sted. Mange av bofellesskapene eller boligene de bor i er utfordrende å stikke innom på besøk til, og kontakten med andre blir påvirket av dette og etter hvert dårligere.

Dere som bistandsytere kan bistå den enkelte til å komme i kontakt med slekt og venner. En måte å gjøre dette på er gjennom julekort. Jobben med julekort bør starte allerede nå. Det kan være lurt å starte med julekortliste. Dette kan dere gjøre sammen med tjenestemottaker, men vær aktiv og bistå tjenestemottaker med tips om hvem som kan få. I tillegg til adresseliste er det viktig å finne et motiv. Har dere fine bilder som egner seg som julekort er det fint, alternativt kan dere arrangere photoshoot. Diskuter dere fram til motiv, ta noen bilder og bli enig hva som egner seg til julekort. Ferdig julekort bør bestilles innen 10. november. Når julekortene er klare for henting eller kommer i posten starter jobben med å skrive på konvolutter. Før disse frankeres og sendes. Julekortene bør sendes innen 5. desember, gjerne før. Årsaken til dette er at vedkommende blir lagt merke til som en av de første som skriver julekort og da er sjansen stor for at man får julekort tilbake.

Viktig nettverksarbeid 

Parallelt med julekort kan dere vurdere å lage en fotobok. Har dere vært flink til å ta bilder gjennom året er dette en mulighet for tjenestemottaker å lage en personlig julegave til sine nærmeste. Et slikt album som fremstiller vedkommende i et godt lys vil være kjærkomment. De som er på besøk til de som får album kan se det og oppleve vedkommende blir mer synlig på en positiv måte. Dette er viktig nettverksarbeid.

Begrepet «som julekvelden på kjerringa» gjelder alt for ofte for personer med utviklingshemming. Tiden i adventen medfører at det snakkes om jul, kanskje det dukker opp noen esker med pepperkaker kjøpt på «Nille» på jobben, plutselig henger det adventstjerner i vinduene, plutselig står det noen juletrær ute i gården og i «fellesarealet».

Det er deres jobb å få den enkelte (som ønsker det) med på adventen og det som skjer. Lag en aktivitetsplan fra 1. – 24. desember, med en aktivitet hver dag som gjør at den enkelte får et annet eieforhold til jula. Strukturer det hele med en aktivitet hver dag, la det inkludere alt med jula. Kan dere dra ut i skogen og hugge juletrær så gjør det en av dagen. Har dere noen trær på tomta hvor det kan henges opp julenek gjør det til aktivitet en annen dag. Bak pepperkaker og annen julebakst. Lag leverpostei, kok tunge, lag sylte, legg ned sild osv. Hvis Ole ikke liker sild kan det i stedet være en super julegave til onkel Tor. Dra på julemarked, ha snøballkrig, syng julesanger osv. Det er kun fantasien som setter begrensningen, 24 aktiviteter er ikke så mye. Sett de opp i en plan og sørg for at hver enkelt får et eksemplar av planen på et språk de forstår (lettlest, Ask osv). Hvis det er ti stykker som bor i bofellesskapet kan dere ikke forvente at alle deltar hver dag, men kanskje noen dager.

GOD JUL.