Inkludering i høyere utdanning
– et pilotprosjekt på Steinerhøyskolen
Trommesirkel, maling og rollespill. Dette er aktiviteter man kanskje ikke vanligvis forbinder med høyere utdanning, men som har en frem-tredende og helt naturlig plass i pilotprosjektet «Inkludering i høyere utdanning» på Steinerhøyskolen i Oslo.
Det handler om hvordan kunnskap og kunnskaps---dannelse i høyere utdanning kan bli gjort tilgjengelig for personer med andre forutsetninger og livs-erfaringer. Kunstneriske og sosiale øvelser i under-visningen bidrar til å gjøre det teoretiske innholdet mer begripelig, og dermed utvides rommet for delta-kelse og bidrag fra studenter med utviklingshemming.
Denne artikkelen ble først publisert i SOR Rapport nr. 2/2026.
Tekst: Peter Dannevig
Per dags dato er dette det eneste tilbudet om høyere utdanning i Norge for personer med utviklingshemming. Spørsmålet som er gjennomgående for studiet er hvordan høyere utdanning kan bli tilgjengelig, anvendelig og begripelig for målgruppen. Utdanningstilbudet på Steinerhøyskolen har et særlig søkelys på det siste punktet: at både undervisningsinnholdet, og kanskje særlig undervisningsformen, i høyere utdanning må tilpasses for å bli tilgjengelig, forståelig og begripelig. Derav følger grepet med aktiv bruk av sosiale øvelser og kunstneriske aktiviteter i undervisningen for å gjøre det teoretiske grunnlaget mer visuelt og håndfast. I trommesirkelen kan alle studentene bidra på sin måte med sitt instrument, og flere av medstudentene som har en utviklingshemming, tar rollen som dirigent i midten av sirkelen og styrer gruppens rytme – hver på sin egen måte.
Det er god tid til samtale, spørsmål og refleksjon underveis i undervisningen, og rollespill brukes aktivt for å illustrere ulike poeng. På denne måten utvides hele undervisningsrommet for dypere spørsmål og refleksjon over hvilken type kunnskap som blir verdsatt i samfunnet – og for hvem. Det handler egentlig om hvordan vi kan gjøre ulike typer kunnskap tilgjengelig for mennesker med ulike forutsetninger, behov og måter å lære på. Det er et vesentlig poeng i pilotprosjektet at personer med utviklingshemming skal ha samme mulighet til å studere, også i et dannelsesperspektiv, på lik linje med andre. Det å ta en utdannelse har en verdi i seg selv – også for personer med utviklingshemming.
Steinerhøyskolen har siden 2024 testet ut pilotprosjektet «Inkludering i høyere utdanning». Dette har form av et aksjonsforskningsprosjekt der studenter med utviklingshemming studerer sammen i moduler med bachelorstudenter i sosialpedagogikk ved samme lærested. Torsdag 5. februar, midt i uke 2 av studiemodulen, inviterte Steinerhøyskolen ved studieleder Josefin Winther og studentene til en fagkonferanse om temaet høyere utdanning for personer med utviklingshemming.
Deltakerne på konferansen fikk se og oppleve hvordan det arbeides med de ulike temaene i pilotprosjektet på Steinerhøyskolen, synliggjort gjennom egne konferanseverter, utsmykning av lokalet, korsang og trommesirkel – samt forelesninger av Inger Marie Lid, Julia Wolfson, Íris Stefanía Skúladóttir og Josefin Winther. Det ble også delt personlige historier fra deltakere om opplevd utenforskap og mobbing, men også om å finne sin plass og bruke egne erfaringer i møte med andre.
Det mest åpenbare spørsmålet under konferansen ble stilt av professor Inger Marie Lid fra Høyskolen VID: Hvorfor har ikke personer med utviklingshemming tilgang til høyere utdanning?
Lid har ledet et pilotprosjekt ved Høyskolen VID som mellom 2022 og 2025 har tilbudt en utdanning for personer med utviklingshemming. Prosjektet var støttet av Stiftelsen Dam og hadde menneskerettigheter som hovedtema. Studiet er nå avsluttet, men det arbeides med å undersøke mulighetene for et nytt studieprogram for målgruppen.
Under konferansen sier Lid at mangelen på tilgang til høyere utdanning for personer med utviklingshemming handler om institusjonell skepsis i embetsverket som styrer utdanningssektoren, og om manglende politisk vilje på området.
Konferansen og studiemodulen som helhet skapte en ramme og et innhold som for oss tilstedeværende ble opplevd som å få delta i noe spesielt betydningsfullt og skjellsettende. Som foreleseren Julia Wolfson innledet med: «You will remember being here today, that you took part in something special».
CRPD
I FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) står det i artikkel 24 nr. 5:
«Partene skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til alminnelig høyere utdanning, yrkesopplæring, voksenopplæring og livslang læring uten diskriminering og på lik linje med andre. For dette formål skal partene sikre at det gis rimelig tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne.»
Dette innebærer at statene som har ratifisert konvensjonen, som Norge, skal sørge for at personer med funksjonsnedsettelse kan:
- søke og tas opp til universiteter og høyskoler
- få rimelig tilrettelegging, for eksempel pedagogisk tilpasning, tekniske hjelpemidler og fleksible løsninger
- delta i livslang læring og voksenopplæring på lik linje med andre.
Fra 2026 er konvensjonen også tatt inn i Menneskerettsloven. Dermed har CRPD forrang fremfor annen norsk lov ved motstrid. Til tross for dette er tilgangen til høyere utdanning for personer med utviklingshemming i praksis nesten fraværende. Tilbudet ved Steinerhøyskolen står som et hederlig unntak.
