Hvordan oppleves det å bli utsatt for tvang og makt, og hva er god miljøterapi?

Smakebiter fra Arnhild Lauveng sitt innlegg på SOR-konferansen «Miljøterapi for personer med utviklingshemming».
Tekst: Rebecca Helen Perez

Når Arnhild snakker om opplevelse av tvang, snakker hun som både som forsker, kliniker og ikke minst som en som selv har opplevd tvang ganske mange ganger, over ganske lange perioder av sitt liv. Før Arnhild ble psykolog og startet med forskning, var hun selv innlagt med alvorlig psykisk lidelse, inn og ut av psykiatriske institusjoner i ti år.

Arnhild forteller at noen tvangsopplevelser har blitt opplevd som akseptable og adekvate i spesielle situasjoner, mens andre opplevelser har vært svært ugreie og har satt dype spor.

Hun forteller om sterke opplevelser hvor hun har følt total avmakt. Hun har vært innestengt og opplevd at folk kunne gjøre ganske ekstreme ting mot henne. Hennes stemme betydde lite.

Tvang oppleves forskjellig, understreker hun. Noen kan oppleve tvang som trygt, mens hun selv stor sett har opplevd det som ganske undertrykkende. De siste årene har det vært stort fokus på at vi skal redusere bruken av tvang, og hun trekker frem særlig én årsak til dette; tvang skader pasientene. Mennesker med kognitiv funksjonsnedsettelse er mye mer utsatt enn andre i befolkningen for å ha opplevd ulike former for traumer, sier hun, og påpeker at lovlig tvang da kan oppleves som et nytt traume eller en aktivering av tidligere traumer.

Hun har forståelse for at det finnes situasjoner hvor for eksempel det å legge en person i bakken er riktig og forsvarlig, men da skal det primært dreie seg om nødsituasjoner. Skjer det ofte, er noe veldig galt. Da skulle man åpenbart ha gjort et helt annet stykke forebyggende arbeid.

Foto: Tim Mossholder, Unsplash

Arnhild har sittet i tvangslovutvalget som skulle se på ny tvangslov. Denne loven skal være én samlet lov for hele helsevesenet, og skal nå ut på en ny høringsrunde. I forbindelse med arbeidet i utvalget, har Arnhild gått gjennom over hundre artikler for å se hva som kan redusere tvang for ulike grupper innenfor psykisk helse:

I hovedsak konkluderes det i artiklene med at det er mulig å redusere bruken av tvang, og at reduksjon ikke gir noen skadelige effekter. Det blir stort sett færre skader både på pasient og personal, bedre arbeidsmiljø, færre selvmord, mye kortere leggetider. Det ser ut som helsevesenet klarer seg bedre uten tvang enn med, ifølge disse undersøkelsene.

Et av de miljøterapeutiske prinsippene hun trekker frem, er å legge vekt på å minimere avstanden mellom krav som stilles til personen, og personens evne til å møte kravene. Kravene bør senkes til de er på et nivå hvor folk trives, klarer seg og har det bra. Avslutningsvis snakker Arnhild om glede og omsorg, og om hvor stor forskjell det kan utgjøre om man har som mål å oppnå gode øyeblikk og opplevelser. Hvis vi aktivt prøver å legge til rette for mestring, gode relasjoner og gode øyeblikk, blir behovet for å bruke tvang kraftig redusert.