Fagsjef i SOR, Cato Brunvand Ellingsen, presenterer hva SOR tenker er viktig i arbeidet med å inkorporere CRPD i norsk lov.
Hvilke utfordringer finnes for inkorporering av CRPD?
Det er mye som skal til for at funksjonsevnekonvensjonen (CRPD) skal få betydning for livene til personer med utviklingshemming. Først og fremst må den inkorporeres i menneskerettsloven. Dette er blant innspillene Stiftelsen SOR nå gir til arbeidet som flere aktører er i gang med for å sikre funksjonshindredes menneskerettigheter.
Det arbeides nå intenst for å se på hvordan funksjonsevnekonvensjonen (CRPD) skal inkorporeres i norsk lov. Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som kommer med sine innspill i slutten av året, og likestillings- og diskrimineringsombudet er i gang med et eget arbeid der de kartlegger utfordringer i norsk rett vurdert opp mot CRPD. Stiftelsen SOR har gitt innspill på egne innspillsmøter til begge arbeidene.
Det er et bredt spekter av tema som drøftes i innspillsmøtene vi har deltatt på, men vi understreker at vi særlig ønsker å gi innspill som angår personer med utviklingshemming, og ofte dem som trenger omfattende tjenester for å leve liv på linje med andres liv. For disse er kommunenes tjenestetilbud og tjenesteyting helt avgjørende for at de skal få realisert sine menneskerettigheter.
Vi er opptatt av at det kan av og til se ut for at de som kan mye om menneskerettigheter og de som kan mye om tjenesteyting i for liten grad treffes og snakker sammen, og vi understreker at det er viktig å samordne dette.
CRPD innebærer et perspektivskifte. Fra å tenke at kommune, tjenester og profesjoner vet best for den enkelte, skal en ha fokus på personens egne ønsker og verdier. Derfor er det helt avgjørende å gi god beslutningsstøtte, både i hverdagen og i livets store beslutninger. Det trengs en egen lov om beslutningsstøtte.
Veilederen om gode helse- og omsorgstjenester for personer med utviklingshemming bygger på CRPD og bidrar dermed til dette perspektivskiftet. I arbeidet med å inkorporere konvensjonen i norsk lov, bør også denne veiledere legges som grunnlag for hvilke rettslige vurderinger som må gjøres. Har veilederen tilstrekkelig lovgrunnlag for å gi god nok veiledning til tjenester som søker å følge CRPD i utvikling og planlegging?
HVPU-reformen/ ansvarsreformen skulle skille mellom bolig og tjenester. Det har ikke skjedd i praksis. Disse to faktorene er så nært knyttet at det er vanskelig å skille dem fra hverandre. Dette medfører også mer eller mindre grad av institusjonalisering. Folk får ikke velge hvor en skal bo, og blir tvangsflyttet fra sted til sted av kommunen, ofte begrunnet i muligheten for å gi tjenester. Det er vanskelig å se at dette er i tråd med CRPD, og er noe av det vi påpeker som viktig å se nærmere på i arbeidet med å inkorporere konvensjonen.
Vi gir selvsagt også innspill på arbeid, møtene personer med utviklingshemmede har med strafferettspleien, behovet for økt kompetanse og flere andre velkjente problemstillinger knyttet til menneskerettighetene til personer med utviklingshemming. Vi presiserer også behovet for å komme videre i arbeidet med tvangslovsverket. Vi annerkjenner det store behovet for endringer, samtidig som vi advarer mot et lovtomt rom der bruk av tvang i mindre grad blir regulert enn i dag.
I SOR Digital + har vi en rekke forelesninger som omhandler CRPD. Hvis du tilhører en virksomhet eller kommune som abonerer, så har du fri tilgang til dette.
Stiftelsen SOR vil fortsette å gi innspill, diskutere og presentere tema knyttet til CRPD. Gi oss gjerne innspill på aktuelle problemstillinger som vi bør løfte på konferanser eller i våre møter med myndigheter og andre aktører. Spørsmålet er ikke om vi skal følge menneskerettighetene, men hvordan vi skal få det til.
