Foto: Mikkel Eknes
Hva betyr ordet "form"?
Stine Marlen Henriksen har nylig levert sin doktorgradsavhandling til bedømming ved Nord Universitet. Avhandlingen har fått tittelen “Forståelse, makt og materialitet”. Under FOs FOrskerfrokost den 5. oktober presenterte Henriksen funn fra arbeidet sitt. Avhandlingen er en nærstudie av hverdagslivet ved ett norsk bofellesskap. Her bor Peder og Kristian, to eldre menn, diagnostisert med utviklingshemming. Begge har et begrenset verbalspråk, og det sies at de viser såkalt “utfordrende atferd”. Og funnene i avhandlingen er tydelige; hvordan vi forstår personer med utviklingshemming påvirker vår bruk av makt.
Tekst: Linn Løvlie Slette
Publisert 05.10.2021
- Jeg har forsøkt å finne ut hvorfor ansatte utøver makt, og hensikten har ikke vært å vurdere maktbruken som god eller dårlig, nødvendig eller unødvendig. I denne sammenheng har jeg også sett på bruken av ordet “form”. Dette ordet mistenker jeg at brukes ganske hyppig i tjenestene til personer med utviklingshemming, sier Henriksen. Hun mener at ordet “form” står i sentrum av de ansattes forståelse av beboerne, og at dette kan føre til økt maktbruk.
Sosial og naturlig forståelse
Henriksen har konstruert to forståelser av hvordan de ansatte forstår beboerne på. Hun har delt forståelsene inn i en sosial og en naturlig forståelse. Henriksen påpeker likevel at dette er forenklinger som gjør det mulig å snakke om måter å forstå beboerne på.
- De ansatte har primært den ene eller den andre forståelsen, men her er det glidende overganger, og ikke et enten-eller fokus. Forståelsene varierer fra ansatte til ansatte, og fra situasjon til situasjon. I relasjonen mellom ansatte og beboere er det de ansatte som har mest makt. Og det å velge tilnærmingsmåte overfor beboerne er et eksempel på bruk av denne makta, sier forskeren.
Den sosiale forståelsen“Peder er i god form” Ansatte inntar en sosial forståelse av Peder og Kristian når de primært fortolker det beboerne gjør eller sier som sosiale, meningsfulle handlinger. Kort sagt innebærer dette å forstå beboerne som personer. En sosial forståelse leder til bruk av de mindre inngripende formene for maktbruk, og den går ikke i mot beboerens selvbestemmelse. |
Den naturlige forståelsen“Kristian er i dårlig form” Ansatte inntar en naturlig forståelse av Peder og Kristian når de primært fortolker det beboerne gjør som atferd basert på generelle medisinske diagnoser og symptomer. Her handler det ikke om motiver, ønsker eller intensjoner. Denne forståelsen kan minne om hvordan vi forstår fysiske objekter på. En naturlig forståelse leder til bruk av de mer inngripende formene for maktbruk, og denne formen for maktbruk går i mot beboerens selvbestemmelse. |
Peder er i god form
- Begrepet “form” er kjernen i en naturlig forståelse, sier Stine. Hun eksemplifiserer ved å vise til at ansatte i bofellesskapet kunne si at “Peder er i god form”, eller at “Kristians form er dårlig”. Ordet “form” ble kjernen i de ansattes omsorgsarbeid. Forskeren viser til modellen under, og forklarer videre:
- Felles for ordet “rammer” er at det på en eller annen måte begrenser beboeren. For eksempel ved å begrense adgang til rom, eller til ting, sier hun. Ordet “form” blir altså et kompass for maktbruk, og det handler om ansattes fortolkning og forståelse av beboerne.
Frasen “god form” brukes ved normale og vanlige handlinger; handlinger som er enkle å tolke og å forstå for de ansatte. Motsetningen “dårlig form” kunne for eksempel brukes om utfordrende atferd, eller om uvanlige eller unormale handlinger som er vanskelige å fortolke og forstå.
- Begrepet “dårlig form” opererer som en samlebetegnelse for uformelle og formelle diagnoser og symptomer som forklarer hvorfor beboerne gjør som de gjør, sier Stine. Derfor har universitetslektoren oppsummert funnene sine i en liste som argumenterer for å ikke bruke ordet “form”.
10 gode årsaker til å kutte ut ordet “form”
- “Form” (og særlig begrepet “dårlig form”) kan skjule at vi ikke forstår hva beboerne kommuniserer til oss
- “Form” kan føre til maktbruk mot det uvanlige, eller “unormale” ved beboerne (det vi ikke forstår)
- “Form” kan begrense vår sosiale forståelse
- “Form” får omsorgsarbeidet til å fremstå som individuelt tilrettelagt når det egentlig ikke er det
- “Form” gir et skinn av faglig skjønn
- “Form” gjør oss mindre faglig
- “Form” skjuler manglende kompetanse og hindrer faglig utvikling
- “Form” gjør maktrelasjonen mellom beboer og ansatt skjevere enn det den trenger å være
- “Form” kan gjøre beboere maktesløse
- “Form” kan misbrukes
Begrunnelse for overnevnte punkter kan du høre ved å se opptak av FOrskerfrokosten her.
Fullstendig liste over Stine Marlen sine publikasjoner og vitenskapelige foredrag kan du se her.
