Høyre satser på politikk for personer med utviklingshemming

Av Linn Løvlie Slette, rådgiver i Stoftelsen SOR

Med individet i sentrum

Partileder Erna Solberg og utvalgsleder Paul Chaffey innledet begge om politikken partiet ønsker å føre fremover. Heftet er primært utviklet for lokalpolitikere, og skal danne grunnlag for diskusjon frem mot kommunevalget. Solberg uttrykte tydelig at kommunene har en lang vei å gå på dette feltet, og at heftet er Høyres bidrag for mer samordnede og koordinerte tjenester ute i det vidstrakte landet. 

Politikken skal være mest for de som trenger det mest, sa Solberg. Videre var hun tydelig på at flere må få en hverdag som oppleves meningsfull. Man skal kunne stå opp og vite at man trengs, påpekte Erna. Arbeid og skole var dermed to punkt som særlig ble trukket frem som viktige under lanseringen på Stortinget. 

Utvalgsleder Paul Chaffey var tydelig på at vi må passe på at politikken for og om personer med utviklingshemming ikke taper, selv om vi står i harde økonomiske tider. Det er en stor berøringsangst for dette temaet ute i kommunene, sa Chaffey. Dette heftet skal bidra til at politikerne får økt kunnskap, samtidig som det er er godt diskusjonsgrunnlag for våre folkevalgte, fremholdt utvalgslederen. 

Heftets innhold og oppbygning 

Heftet inneholder 70 tiltak for hvordan Høyre vil sikre et samfunn som gir muligheter til alle. Høyrelederen var tydelig på at kommunene må følge opp tiltakene i praksis. En god hverdag skal ikke være tilfeldig, påpekte Solberg. 

Høyre er særlig opptatt av følgende punkt i sin politikk: 

• Tilpasset undervisning og opplegg i barnehage og skole
• Avlastning gjør det mulig for den enkelte og pårørende å mestre hverdagen
• Alle skal kunne delta på fritidsaktiviteter og ferie
• Transport skal ikke være til hinder for deltakelse
• Botilbud tilpasset den enkelte
• Alle skal ha et dagtilbud eller en jobb å gå til
• Alle skal kunne delta i det digitale samfunnet 

Tydelige tiltak fra Høyre

4. november 2022 lanserte Kultur- og likestillingsdepartementet en stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter (Meld. St. 8, 2022-2023). 

Meldingen til Stortinget belyser situasjonen til personer med utviklingshemming på en nøyaktig måte, samtidig som den gir oss et politisk diskusjonsgrunnlag for videre innsats på feltet.

Derimot fremstår tiltakene i meldingen vage og medisinske, sett i lys av at den skrives fra et menneskerettslig perspektiv. Som et eksempel er tiltakene i kapittel 5 (retten til personlig assistanse) og kapittel 9 (retten til helse) langt på vei identiske. 

Likevel er det stor forskjell på retten til praktisk hjelp og opplæring (som må ses i lys av personens rett til å bestemme selv), og retten til gode helse- og omsorgstjenester. 

Politikken og tiltakene til Høyre er derimot tydelige og konkrete. Høyres politikk står langt på vei i stil med situasjonsbeskrivelsen slik vi kjenner den. Tiltakene vil, om de blir omsatt i praksis, bøte på mange av de utfordringene som utviklingshemmede og deres nærpersoner daglig møter på. 

I tillegg er det prisverdig at heftet helt avslutningsvis henvender seg til lokalpolitikere med tips til hvordan man kan følge opp politikken ute i kommunene. For det er i kommunene at politikken omsettes til handling, og livene leves.

To innspill for en sterkere skolepolitikk

Henrik Asheim har tidligere uttalt at skolepolitikk er Høyres viktigste sosialpolitikk. Det kommer tydelig frem i heftet at en god og inkluderende skole er en parolesak for partiet. For å sikre dette målet tydeliggjøres det blant annet at Høyre vil ha universelt utformede skoler og barnehager.

Om Høyre skal nå målet om en god og inkluderende skole må innsatsen i enda større grad rettes mot barrierene som mange elever med nedsatt funksjonsevne (være seg fysisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse) opplever i sin skolehverdag. 

Innsatsen kan ikke kun rettes mot å bygge ned dørterskler og satse på trinnfri adkomst. Man må i tillegg sikre gode lydmiljø, god belysning og barrierefrie skoleveier - for ikke å glemme barrierefri transport. 

Et annet sentralt virkemiddel som vil bidra til å nå målet om gode og inkluderende skoler, er ansettelse av miljøterapeuter som kan støtte og tilrettelegge for de av elevene som trenger det. Her er vernepleierprofesjonen en selvskreven aktør. Vernepleierne er, selvfølgelig komplementert med andre profesjoner, bærebjelken i de ulike tjenestene til personer med utviklingshemming. 

Det er derfor betenkelig at denne profesjonen ikke løftes tydelig frem i Høyres satsning, verken når det gjelder nødvendig kompetanse i bofellesskapene, eller nødvendig kompetanse på skolen. 

Barrierefrie skoler som satser på miljøterapeuter sikrer deltakelse og inkludering.