Hører dere meg? Ser dere meg nå? Det skraper så fælt, kan alle som ikke snakker mute!

Hanne Karin Fossum, kommunikasjonsrådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming og psykisk helse, NKUP, Oslo universitetssykehus.
Ellen Katrine Munkhaugen, leder, NKUP, Oslo universitetssykehus.

Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse (NKUP) har snart eksistert i et år. Som kompetansetjeneste er en viktig del av mandatet å bidra med å heve kompetansen på fagfeltet utviklingshemming og psykisk helse. Mye av dette arbeidet ble lagt på is da Norge ble stengt ned 12. mars. Sykehusene hadde mer enn nok med å tilrettelegge for den nye situasjonen. Det var ikke tid til kompetanseheving innen vårt fagområde i denne tiden. De hadde heller ikke tid eller mulighet til å gjennomføre møter med oss.

Vi har i løpet av året sett eksempler på god kompetanse om utredning og behandling av psykisk lidelse hos personer med utviklingshemming spredt rundt i landet, og vi arbeider for å få etablert gode systemer for å få delt denne kunnskapen. Det første vi tar mål av oss å gjøre er å lage ukentlige webinarer, altså forelesninger som går som en online presentasjon. Dette hadde vi planlagt allerede i fjor, lenge før noen hadde lært seg at korona kan bety noe annet enn øl eller jordbær.

Webinarene er gratis og skal gjennomføres hver tirsdag ettermiddag fra klokka 15.00-15.30. Erfarne fagpersoner fra hele landet kommer til å dele av sin kunnskap og forelesningene vil dreie seg om spesialisthelsetjenester til pasienter med utviklingshemming og/eller autisme og psykisk lidelse. Eksempler på temaer første halvår er differensialdiagnostikk, psykoselidelser og angst. En kan enten delta på alle eller plukke ut de temaene en er mest interessert i. Målgruppen for webinarene er fagpersoner i spesialisthelsetjenesten som utreder og behandler ungdom og voksne med utviklingshemming. Undervisningen er åpen, så også andre som er interessert har mulighet til å delta.

Foto: Brooke Cagle, Unsplash

Kompetansetjenesten tar sikte på å arrangere et årlig seminar. Dette er det tidligere PUA-seminaret som nå har fått navn NKUP-seminaret. Vi hadde planlagt at årets utgave skulle gjennomføres i april. Men med koronasituasjonen hele Norge da stod midt oppi, måtte vi utsette det. NKUP-seminaret 2020 arrangeres i stedet 2. desember. Det blir heldigitalt - det vil si at det kun er mulig å delta via videokonferanse. Temaet er miljøterapi for personer med utviklingshemming/autisme og psykisk lidelse. Forelesningene skal blant annet dreie seg om positiv atferdsstøtte, selvskading og angstsymptomer og -lidelser. Følg med på NKUPs nettsider for påmelding til både webinarer og NKUP-seminaret.

Med digitale verktøy åpner det seg en rekke muligheter for å nå ut med kunnskap og på litt lengre sikt ønsker vi å lage filmer som kan publiseres på Youtube og lydinnslag til en podkast.

Raskere enn ventet
Denne våren hadde vi belaget oss på å bruke tid og energi på å lære opp helsepersonell som kan være interessert i vår kunnskapsformidling, i å logge seg på et seminar på nettet i stedet for å møte opp fysisk. Det viste seg at vi skulle få uventet drahjelp til nettopp dette. For da koronaviruset traff landet, og de fleste av oss ble sendt hjem til hjemmekontor, var det mange som ble kastet rett ut i hyppig deltagelse på videokonferanse. Vi tok på pen skjorte og leppestift og rigget oss til slik at oppvasken på benken ikke var synlig. Det var mye famling; hvilken plattform skulle velges, hvordan få lagt inn rett kamera og mikrofon og ikke minst hvordan få vist andre det vi hadde på vår egen dataskjerm. Nå, fem måneder senere, har store deler av helse-Norge blitt drevne på bruk av videokonferanse og det er blitt nesten like selvfølgelig å logge seg på et virtuelt møterom som å møte opp fysisk.

Teknologiutviklingen går raskt og det kreves av en virksomhet at den kan omstille seg og ta i bruk nye digitale hjelpemidler. Hvor raskt en må klare å endre måten en utfører arbeidsoppgaver varierer fra bransje til bransje. Under normale tilstander kan digital kompetanseheving innen helsevesenet ta tid. Koronapandemien har fått fart på denne utviklingen og det hele har gått i et tempo vi ikke har sett maken til. Ved OUS kom det relativt raskt opp løsninger for å kunne bruke hjemmekontor - uavhengig av hva slags datasystem den ansatte bruker privat. Og enda viktigere, på samme måte som hos en rekke andre instanser, ble svært mange av de ansatte gode på å bruke forskjellige løsninger for videokonferanse.

Stort sett gode erfaringer
Koronapandemien var og er krevende for landet vårt og skaper utfordringer for hvordan helsearbeidere skal kunne utøve arbeidet sitt på en faglig god og forsvarlig måte. NKUP har snakket med flere fagpersoner som arbeider innen psykisk helse. Samlet sett peker de på at digitale møter både er ressursbesparende og effektive. De forteller også at det har vært enklere å få til tverretatlige møter hyppigere enn ellers. Det som har vært den største utfordringen, sier de, er å få det til å fungere godt dynamisk hvis det er større grupper. Og de påpeker at møter på videokonferanse fungerer aller best dersom en tidligere har møtt de andre deltakerne ansikt til ansikt.

Selv om mange har opplevd oppstartsvansker viser de til en rask og bratt læringskurve som neppe hadde vært mulig under normale omstendigheter. Situasjonen førte til at sykehusene fikk lagt til rette for at ansatte kunne bruke de tekniske plattformene som tidligere kun var for noen få. Og alle har gradvis blitt mer komfortable med kameraet; vi er ikke lenger så opptatt av om leppestiften er på plass før vi kobler oss på!

Foto: NASA, Unsplash

Pasientkontakt over videokonferanse
I denne artikkelen er temaet først og fremst digitale plattformer som kommunikasjonsverktøy mellom ansatte i helsetjenesten. Det vil si at den ikke omhandler bruk av digitale verktøy til direkte pasientkontakt. Like fullt er det en rekke helseinstitusjoner som i løpet av de siste månedene har prøvd ut verktøyene til dette også. Vi har hørt om fastleger, og deres pasienter, som har fått det til å fungere fint med videokonsultasjoner i en tid da det bød på utfordringer å møte opp fysisk på et legekontor. Polikliniske samtaler og utredninger av pasienter med psykiske lidelser har blitt gjort via telefon eller digitalt. I Helse Fonna pågår det et interessant kvalitetsforbedringsprosjekt som undersøker holdninger og nytte av telekonsultasjon i behandling av psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming. Resultater fra dette prosjektet er av stor interesse for fagfeltet.

Digitale plattformer vil fortsette å være en del av NKUPs verktøy for kunnskapsformidling fremover og vi ser frem til å være med på utviklingen av nyttige læringsplattformer for ansatte i helsetjenesten. Når helseforetakene etter hvert glir tilbake til hverdagen, og får mer tid til kompetanseheving igjen, skal vi legge til rette for at det blir mulig å oppdatere seg faglig - også digitalt.

Denne artikkelen ble først publisert i SOR Rapport nr. 4/2020.

Last ned artikkelen som PDF