HELT TOPP!

Tekst: Jarle Eknes

HELT MED
HELT MED er arbeidsinkluderingsordning som gir muligheter for personer med utviklingshemming til å jobbe i ordinært arbeidsliv. Målet er at utviklingshemmede skal få samme muligheter som andre til å velge blant jobber de er interesserte i. Gjennom deltakelse i arbeidslivet skal de oppleve at de er inkludert og deltakende i samfunnet, på lik linje med andre. I jobben skal de også oppleve at de er til nytte for andre. Ordningen drives av Stiftelsen HELT MED, som mottar driftsstøtte med øremerkede midler over statsbudsjettet. Noe av det mest sentrale i ordningen er at både arbeidsgiver og arbeidstaker får oppfølging fra jobbspesialist gjennom hele yrkeskarrieren. Du kan lese mer om ordningen på www.heltmed.no

Supplement
Ordningen er et supplement til de mulighetene som finnes på dagsenter og i tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (VTA-O). For noen treffer disse ordningene langt bedre når det gjelder både ønsker og behov, mens andre både kan og vil i stedet jobbe i vanlig arbeidsliv, med den tilretteleggingen og oppfølgingen som HELT MED byr på.

Utvalg
I denne artikkelen belyser vi hva jobben har betydd for dem som har fått jobb gjennom HELT MED. Vi har gjennomført 16 fokusgruppeintervju fordelt over hele landet, med inntil 8 deltakere i hver gruppe. Hver gruppe har bestått av foreldre, tjenesteytere eller personer som har fått jobb gjennom HELT MED-ordningen. Det er således ikke et representativt utvalg av personer med utviklingshemming (og deres foreldre og tjenesteytere). Gjennom intervjuer i dette utvalget har vi likefullt fått belyst godt hvordan de har opplevd at HELT MED-ordningen fungerer for dem.

Spørsmål
Spørsmålene vi har stilt er en del av en større undersøkelse hvor vi ser nærmere på hvordan de har opplevd perioden med korona-smitte og Korona-tiltak, både på fritiden og i jobbsammenheng, men i denne artikkelen ser vi kun på hva de tenker om arbeidsinkluderingsordningen de er en del av.

Undersøkelsen er finansiert med midler fra Stiftelsen Dam, og er gjennomført i samarbeid med LUPE (Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende). Innsamlingen av data er godkjent av NSD (Norsk senter for forskningsdata), og metode og behandling av data er overensstemmelse med beskrivelsen som ligger til grunn for godkjenningen.

I rammen nedenfor har vi samlet spørsmålene / temaene som gjaldt for denne delen av undersøkelsen.

Å søke på en jobb
HELT MED er opptatt av at alt utenom særskilt tilrettelegging og oppfølging gjennom hele arbeidskarrieren skal være så likt vanlig arbeidsliv som mulig. Alle i utvalget har sett stillingsannonse, og har valgt å søke på jobben. Jobben har de fått i konkurranse med andre søkere. Noen opplevde avslag på en eller flere jobber de søkte, før de endte opp med å selv være den som ble betraktet som best kvalifiserte søker. Andre har bare søkt én jobb gjennom HELT MED, og ble ansatt i denne. Blant de som har hatt andre jobber tidligere, har samtlige hatt jobb gjennom ordningen VTA-S (varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet).

Prosessen rundt det å få seg jobb gjennom HELT MED har vært forskjellig. En del har søkt mens de gikk på videregående skole, og gikk rett ut i ordinært arbeidsliv. Gjennomgående for disse er at de regnet med at det skulle være gode muligheter for å få seg en jobb etter skolen, og fikk for så vidt rett når det gjaldt dem selv. Foreldrene har like gjennomgående vært betydelig mer bekymret, blant annet fordi de har hatt kontakt med andre familier hvor personene med utviklingshemming ikke har fått jobb etter endt utdanning. Historiene om lange ventelister og få muligheter har de typisk ikke delt med sine barn, for å unngå å gjøre dem demotiverte. Men vissheten om hvor vanskelig det kan være å få seg jobb for målgruppen, særlig i ordinært arbeidsliv, har bidratt til desto større begeistring hos foreldrene når deres sønner og døtre fikk jobb gjennom HELT MED ordningen.Det er også mange som har vært arbeidsledige i mange år, som endelig fikk muligheter i arbeidslivet. For disse har det vært ekstra sterkt når de har fått fast jobb, men det har også vært sårt hvis de har søkt på jobb som de har fått avslag på.

Personalet fortalte dette om en av dem som søkte jobb:

–Hun var arbeidsledig i fire år, og slet mye med depresjon i de årene. Hun var også deprimert da hun søkte den første HELT MED-jobben, og det var tungt for henne å få avslag. Hun ble veldig lei seg. Men HELT MED hadde en god oppfølging, og motiverte henne til å søke igjen senere. Og da ble det jo jobb på henne også.

Det er etablert mange HELT MED-stillinger i Kiwi. Foto: Jarle EknesGjennomgående i HELT MED ordningen legges det opp til at søkeprosesser, innhold i jobben, regler og kontrakter skal være så likt som mulig det som er i ordinært arbeidsliv, dog med en særskilt tilrettelegging og oppfølging som gjør dette mulig. Denne likebehandlingen kan innebære skuffelser, for eksempel når man søker en jobb som man ikke får, men først og fremst erfarer vi at likebehandlingen bidrar til at de opplever å bli tatt på alvor, opplever mestring og føler seg inkludert.

Motivasjon for å søke jobb
Erfaringer fra VTA
Mange uttrykker at de søkte jobben for å utvikle seg. De fleste av de som uttrykker dette, har allerede arbeidserfaring gjennom VTA-S ordningen.

–Det er jo ikke min første jobb, men jeg var klar for å utfordre meg selv på en litt annen måte. Jeg lagde mat før også, men nå lager jeg mat på en helt annen måte, til eldre på sykehjem. Jeg bare elsker den kontakten jeg har med de gamle.

–På vekstbedriften var det kjekt å snakke med folk, men de skjønte kanskje ikke så ofte hva jeg sa. Der jeg jobber nå er det mye lettere å snakke med folk, siden de er mer voksne.

En annen av arbeidstakerne hadde jobbet 18 år i en vekstbedrift (VTA), og var klar for nye utfordringer i ordinært arbeidsliv.

–Jeg likte meg der, men jeg ble lei på slutten. Jeg hadde lyst til å finne på noe nytt.

Flertallet av de som tidligere jobbet i en vekstbedrift hadde gode erfaringer fra tidligere arbeidsplass, men var av forskjellige grunner klar for et skifte. Enkelte opplevde imidlertid store problemer i vekstbedriften, og snakket negativt om tidligere arbeidsplass.

–Der jeg jobbet før, der ble jeg mobbet. Der jeg jobbet før, der var det bare helt pyton.

Flere familiemedlemmer støtter opp om dette.

–Der sønnen min jobbet var det for lite å gjøre. De blir sittende veldig mye og hadde pause, og det er det verste som kan skje for ham, for da blir han helt rastløs. Han fungerer ikke. Det ga seg også uttrykk i mye selvskading.

Hun legger til at han har en væremåte som gjør at han lett kommer i konflikt med andre. Dette er et stort problem når han jobber sammen med andre med utviklingshemming. I jobben han har fått gjennom HELT MED jobber han ikke sammen med noen med denne type funksjonsnedsettelser, og profitterer stort på det. Kollegene er mer rause, og makter å overse en del væremåte og utsagn som trigget konflikter i tidligere arbeidsforhold.

Rådhuset i Sandnes var de første som etablerte HELT MED-stilling på rådhus. Siden har det blitt flere. Johannes Tveitnes (bak) og Hanne Kluge (jobbspesialist, Fretex plus). Foto: Jarle EknesEn far forteller om lignende erfaringer hvor datteren i vekstbedriften kopierte utfordrende atferd fra kolleger med utviklingshemming og kom i en del trøbbel av den grunn. De mener hun fungerer best når hun omgås personer med et høyere funksjonsnivå enn henne selv, og ser at jobb i ordinært arbeidsliv fungerer godt for henne, vel og merke i HELT MEDordningen.

Mange forteller at det var for rolig i vekstbedriftene, med for mye ro og stillesitting. Samtidig vet vi at andre som enten ikke har søkt jobb gjennom HELT MED, eller som har søkt seg tilbake til vekstbedrift etter å ha jobbet i ordinært arbeidsliv, profitterer på den samme roen.

Selv de mest negative uttrykte opplevelsene gjenspeiler ikke nødvendigvis kvaliteten eller egenskaper ved tidligere arbeidsplass i VTA-S ordningen, men tydeliggjør at heller ikke arbeidsplasser i den ordningen passer for alle. Like lite som HELT MED-arbeidsplasser passer for alle. Det understreker behovet for å ha et bredt sett med muligheter, for en målgruppe som har et stort spenn både i ferdigheter og behov.

Ordinær jobb
Konseptet i HELT MED er ordinær jobb. De som søker seg inn i en HELT MED jobb er i noen tilfeller først og fremst opptatt av å få seg arbeidsoppgaver de trives med, hvor det om det er i skjermet virksomhet eller i ordinært arbeidsliv er underordnet. De fleste gir imidlertid utrykk for at også er viktig for dem å være i såkalt vanlig arbeidsliv. For enkelte er det også så viktig at de heller vil gå arbeidsledig enn å jobbe sammen med andre personer med utviklingshemming.

–De som bor i bofellesskapet hos oss og er såkalt godt fungerende. Det er mange av dem som synes det kan være belastende å jobbe på et sted der kollegaene har syndromer og tydelig utviklingshemming. De tenker ikke om seg selv at de er utviklingshemmet. Og de synes at det å bli sammenlignet med andre med utviklingshemming kan være vanskelig. Så det å kunne få jobb i en ordinær bedrift tror jeg kan være bra for mange.

Dette utsagnet fra en tjenesteyter er betegnende for hvordan en del tenker rundt dette. Vedkommende arbeidstaker uttrykker at de eneste gangene hun føler seg normal, er når hun er på jobben.

Scott Drangsholt, ansatt i Kristiansand kommune, Jegersberg gård

Utvikling
Mange har hatt en svært stor utvikling fra de begynte i jobb.

–Jeg husker at jeg var veldig spent. Jeg spurte meg selv: «Er dette noe for meg?» og «Klarer jeg å mestre arbeidsoppgavene mine?» Det tok litt tid før jeg skjønte at hva det betydde å ha en jobb. Jeg sa til meg selv «Nå må du gjøre det du skal. Nå har du et ansvar.» Jeg skjønte etter hvert at når man er på jobb, må man ta hensyn til arbeidsoppgavene dine, kollegaene dine, og så videre. Nå føler jeg selv at jeg er på et helt annet nivå. Når jeg kommer om morgenen, tar jeg på munnbind og navneskilt. Så dekker jeg bordet, tar imot de eldre og er vennlig. Jeg går dem i møte og alt det der. Det syntes jeg var litt vanskelig i starten. Nå synes jeg at jeg forbedrer meg for hver dag.

Som oftest ser arbeidstakerne dette godt selv, som i dette tilfellet. Arbeidstakerne som forteller lignende historier om vekst og utvikling anerkjenner egen innsats i dette, men trekker også inn særlig faddere på jobben og eksterne jobbspesialister, som har bidratt med støtte, tilrettelegging, veiledning og riktig nivå av krav og utfordringer.

Positive opplevelser
Arbeidstakerne uttrykker stor tilfredshet med hvordan HELT MED har bidratt til at de har fått jobb, og hvordan HELT MED har bidratt i oppfølgingen senere. Dette bekreftes også fra familiemedlemmer og tjenesteytere, som med et utenfrablikk har.

–Jeg må si at jeg har et veldig godt inntrykk av HELT MED. Hun er veldig begeistret og snakker varmt om HELT MED. Det virker som hun har fått lov til å være talsperson også. Fra hennes arbeidsplass har vi fått tilbakemelding på hva de synes, og det virker som de i en periode har syntes at hun har vært uunnværlig. Det er ikke bare at de gjør henne en tjeneste ved å gi henne jobb, de trenger henne. Hun gjør en god jobb. Og hun har det veldig fint.

–Vi har et kjempegodt inntrykk av HELT MED. De to som vi er tjenesteytere for, synes det er veldig stas. Det betyr veldig mye for dem. HELT MED virker veldig profesjonelt. De blir tatt på alvor, og får brukt ressursene de har.

McDonalds har etablert en rekke stillinger gjennom HELT MED-ordningen. Foto: Jarle Eknes

Viktig med jobb
Mange har stått uten jobb i mange år, eller hatt perioder med sykdom eller permitterings som har tydeliggjort både for dem selv og andre hvor stor betydning jobben har i livene deres.

En av arbeidstakerne hadde gått uten jobb i syv år før hun fikk jobb på hotell gjennom HELT MED.

–Det å få den jobben betydde alt. Da jeg så stillingsannonsen var jeg skeptisk, og lurte på hva som var haken med dette. Det virket for godt til å være sant. Men det var sant. Det har vært helt magisk for meg.

Andre har sluppet så lange perioder uten arbeid, men har hatt kortere avbrekk som også har tydeliggjort for dem hvor mye jobben betyr for dem.

–Jeg var sykemeldt i tre måneder. Det var knalltøft, men jeg visste jeg hadde jobben å komme tilbake til. Det var kjempeviktig. Det hjalp meg å holde motet oppe.

Gjennomgående løfter arbeidstakerne betydningen av jobb høyt.

–Jobben betyr utrolig mye. Det har vært en stor gave i livet mitt å få begynne å jobbe der. Jeg har alltid vært glad i det sosiale. Jeg har alltid vært glad i å snakke med mennesker. Det har jeg likt hele livet mitt, og det får jeg god bruk for på jobben.

Tjenesteytere og familiemedlemmer bekrefter dette inntrykket.

–Jobben er veldig viktig for ham. Han trives veldig godt, og han er veldig opptatt av å møte opp og være flink på jobb. Han verdsetter å kunne dra på jobb, og opptatt av å lykkes. Hvis vi planlegger aktiviteter om kvelden, minner han oss på at han må være opplagt neste morgen, for han skal jo på jobb. Han blir fort bekymret for slikt, og trenger bistand til planleggingen. Han trenger ofte vår bekreftelse på at aktivitetene ikke roter det til for ham på jobben. Det viktigste for ham er at han får gjennomført jobben. Han er veldig glad for å ha det stedet å gå til.

Jobber for personer med utfordringer
I mange jobber ønsker ikke arbeidsgiverne å ansette personer med spesielle utfordringer. Jobber gjennom HELT MEDordningen skiller seg ut ved at arbeidsgiverne på forhånd er innstilt på å ansette personer som har utfordringer, og er innstilt på å finne løsninger.

–Jeg bekymret meg for hvordan jobbintervjuet kom til å bli. Skal jeg lyve? Skal jeg være ærlig? Jeg fant ut at jeg bare skulle være ærlig på høyt nivå. Så kom spørsmålet: Takler du stress? «Nei, ikke i det hele tatt», svarte jeg. Da tenkte jeg «Der røyk jobben. For du må jo takle litt stress når du jobber på et hotell». Så jeg var overbevist om at det spørsmålet kom til å koste meg hele jobben. Så ble det motsatt, faktisk. Jeg fikk jo jobben.

For en av arbeidssøkerne som søkte jobb mens hun var tydelig deprimert, tok det rundt et halvt år etter at hun hadde vært i jobben før depresjonen slapp ordentlig taket, fortalte tjenesteyterne hennes. Men da har de også fått en medarbeider som er dypt takknemlig og dedikert i jobben sin.Erfaringsmessig kan arbeidsforhold bli veldig vellykket også for personer med store utfordringer, så lenge både arbeidsgiver og jobbspesialist er kjent med utfordringene fra første stund.

Scandic etablerte de aller første HELT MED-arbeidsplassene i Norge

Mestring
Gjennomgående har jobben gitt dem økt mestringsfølelse. I noen av tilfellene var arbeidssøkerne deprimerte eller i kriser når de søkte jobben, hvor arbeidsgiverne likevel ønsket å satse på dem.

–Jeg var veldig sjenert, men jeg ble veldig trygg. Jeg fikk god opplæring, de måtte vise hvordan jeg skulle gjøre det. Men så fikset jeg det. Jeg fikser det godt i dag.

–HELT MED har gjort meg litt mer voksen enn det jeg var.

Mor til en annen arbeidstaker forteller om hva det har gjort med datteren å få jobb gjennom HELT MED:

–Hun har en enorm stolthet i det hun gjør, for kollegene setter så stor pris på det hun gjør for dem. Hun er møtevert, og vasker, lager kaffe, fruktfat, lapper og vafler og sånne ting, og det liker de jo å få servert på møter. Hun får en helt annen glede i jobben og hverdagen når hun føler at hun gir noe tilbake, at hun betyr noe for andre. Hun har hatt en veldig god utvikling. Hun hadde det bra før også, men vi ser at hun har kommet opp på et helt annet nivå etter at hun fikk denne jobben.

Inkludert
HELT MED er en arbeidsinkluderingsordning, men det er jo ikke gitt at man blir inkludert eller føler seg inkludert. Blant alle som ble intervjuet var det kun en person som opplevde at kollegene ikke behandler henne likeverdig. Hun trivdes i jobben, men savner like fullt å bli behandlet som en fullverdig kollega, og ikke en som er annerledes.

For utvalget som helhet er det opplevelse av likeverd og inkludering som gjelder.

–Jeg føler meg jo veldig inkludert med de andre som jeg jobber med på sykehjemmet. Det synes jeg er fantastisk. De kunne jo valgt å bare snakke om sine greier, men de drar meg alltid med.

Familiemedlemmer og tjenesteytere bekrefter inntrykket.

–Jeg tror hun føler stolthet. Sånn som hun prater om jobben, så virker det som de er fornøyde og skryter av henne og sier at de har savnet henne. Hun føler hun har betydning for å være der, at hun gjør en forskjell.

–Jeg har inntrykk av at han blir tatt på alvor. Han føler at han bidrar og gjør en jobb. Det er så mye humor. Det er så mye «tullprat». Det setter han veldig pris på. Der er han inkludert. Han slenger bemerkninger, og det gjør de andre også. Så ler de sammen, og har det skikkelig gøy.

Jobbskaper Rebecca Perez (HELT MED) og jobbspesialist Hilde Ulla Berg (NAV)Inkluderingseffekten gjelder også når de ikke er på jobb, og treffer folk på fritiden.

–Det er tydelig at hun synes det er stas å ha en jobb å gå til. Når folk spør «hva gjør du», så kan hun fortelle hvor hun jobber. Det tror jeg betyr enormt mye for henne.

–Da hun begynte i denne jobben ble hun jo et nytt menneske. Du så at hun var stolt av å ha en jobb å gå til. Bare det fantastiske at hun hadde kollegaer som ventet på henne. Og det at hun kan fortelle om dette til venner, bekjente og familien, gjør at hun i større grad blir med på ting og ikke lenger vegrer seg for å møte folk.

Hvor mye det betyr å kunne fortelle at man har en jobb i ordinært arbeidsliv, understrekes av arbeidstakerne:

–Det får meg til å føle at jeg har en ordentlig jobb.

En eller flere med utviklingshemming på samme jobb
Ofte hører vi at fagpersoner og familiemedlemmer bombastisk slår fast at personer med utviklingshemming bør jobbe sammen med andre med utviklingshemming. Eller like bombastisk slår fast at de ikke bør jobbe sammen med andre med utviklingshemming. Vår erfaring er at det ikke er noen grunn til å være så bombastisk. Man har ulike behov, og det handler ofte mer om hvem kollegaene er enn om de har utviklingshemming eller ikke.

I gruppeintervjuene kommer det frem at det i noen tilfeller betyr mye å bare jobbe sammen med personer som ikke har denne typen utfordringer.

–Sønnen min fungerer veldig godt sammen med såkalt normalt fungerende, altså folk som ikke har utviklingshemming. Sammen med andre med utviklingshemming blir det veldig mye styr man må rydde opp i.

Moren understreker at det handler om sønnens væremåte og reaksjonsmønster.

Samtidig vet vi at mange ønsker kombinasjoner som også innebærer å ha god kontakt med andre med utviklingshemming.

–På jobben er jeg den eneste som er utviklingshemmet. Det er fint, så lenge jeg treffer sånne som meg andre steder.

På spørsmål om hun føler at hun blir behandlet annerledes enn andre, svarer hun at hun føler seg som en av dem.

–Jeg er ikke sånn skikkelig annerledes. Og jeg vil ikke at de skal særbehandle meg. Jeg vil være meg selv der hvor jeg er. De får meg til å føle at jeg er en av dem. At jeg er i «dream team» med dem.

Trivsel
Inkludering og mestring gir trivsel, og samtlige utenom to som ble intervjuet opplevde stor trivsel på jobben. Problemene til de to har delvis sammenheng med konsekvenser ved covid-19 pandemien. Både ved at de selv har vært permittert og opplevd usikkerhet, og ved at gode kolleger rundt dem har blitt oppsagt eller selv har valgt å slutte i forbindelse med økonomiske problemer i reiselivsbransjen.

De har forsåvidt et ok forhold til jobben, men er på utkikk etter ny jobb gjennom HELT MED ordningen.

–Jeg ønsker jo en annen jobb fremdeles, men jeg tar den jobben jeg får. Siden jeg forstår det slik og har forstått det i lang tid, at det ikke er bare bare å få seg ny jobb.

Det gjennomgående er at de gir uttrykk for stor grad av trivsel i jobbene de har.

–Da jeg fikk jobb gjennom HELT MED, ble jeg i bedre humør. Folk er veldig hyggelige mot meg. Det setter jeg pris på.

Utsagnet kan tyde på mange erfaringer i livet hvor han har opplevd at folk ikke har vært så greie mot ham.

Gleder seg til å gå på jobb
På spørsmål om hva de liker best med jobben, svarer de fleste at de setter så stor pris på kollegene.

–Når jeg står opp gleder jeg meg til å treffe kollegene mine. Snakke med dem. Få nye oppgaver og sånne ting.

Tjenesteytere og familiemedlemmer underbygger dette.

–For datteren vår har det å få den jobben vært en gave av de aller største.

–Han vokste utrolig mye umiddelbart etter at han fikk den jobben. Det var nesten så han vokste et par år i løpet av en måned.

Personavhengig
Både arbeidstakerne og deres familiemedlemmer trekker stadig frem hvor mye enkeltpersoner på jobben betyr for trivsel, mestring og inkludering.

–Datteren vår har en sjef som er helt fantastisk, og sørger for at hun får mye meningsfullt å gjøre, og utvikler seg. Hun kommer hjem og har bakt ei sjokoladekake helt på egen hånd. Hun har sendt bilde av at hun har laget lapper til alle pasientene helt på egen hånd. Slikt var det aldri snakk om tidligere.

Det å ha «den rette» sjefen og fadder på jobb, ser vi at er en av de aller viktigste suksessfaktorene. I en del tilfeller er det arbeidstakere som ikke hadde fungert i de aller fleste arbeidsplasser, heller ikke i HELT MED-ordningen, men fordi de har unike og dedikerte sjefer og faddere fungerer det godt.

Oppfølging og tilrettelegging
De fleste gir uttrykk for at de verdsetter tilretteleggingen og oppfølgingen.

–Jeg takler ikke stress. Jeg må gjøre ting i mitt tempo. På grunn av at jeg sliter med mange forskjellige ting. Da er det kjempeviktig at jobbspesialisten hjelper meg, slik at jeg bare får passe mye å gjøre, og folk ikke maser for mye på meg.

Familiemedlemmer ser også betydningen av oppfølging tydelig, og flere ville kjempet mot at deres sønner og døtre skulle hatt en slik jobb hvis dette ikke hadde vært på plass.

–Oppfølgingen er helt avgjørende for at det går så bra som det går.

–Det har gitt datteren vår en stor trygghet, når hun vet at hun alltid kan kontakte jobbspesialisten.

Tjenesteytere forteller at deres entusiasme for å bidra til at flere med utviklingshemming får denne muligheten, har sammenheng med den solide oppfølgingen. I tillegg til at de ser hvor stor betydning arbeid gjennom HELT MED har for den enkelte.

–Flere av de vi har ansvar for ville mest sannsynlig ikke hatt mulighet til å være ute i arbeidslivet uten dere. Og jobben gir dem en meningsfylt hverdag. Det så vi klart under permitteringen. Da gikk det i dårlig for mange. I jobben opplever de mestring og har det bra. De synes det er kult å tjene penger. Det er også en viktig faktor. Og det at de får anledning til å føle at de er en del av samfunnet, og kan være med og bidra, er bare helt gull.