
Trondheim kommune har hatt en storsatsing på sykehjem ved å ansette personer gjennom arbeidsinkluderingstiltaket HELT MED. Stortingspolitiker Guro Angell Gimse møtte fem av dem på videomøte.
HELT MED-heltene i Sør-Trøndelag
"Det å få denne jobben, forandret livet mitt totalt", forteller Kim, som fikk jobb ved sykehjem i Trondheim gjennom HELT MED-ordningen. Nå er han med på å gjøre livet lettere for andre. "Tidligere følte jeg meg gjemt bort, nå opplever jeg at jeg er til nytte i samfunnet".
Fem engasjerte arbeidstakere møtte stortingspolitiker Guro Angell Gimse i videomøte, og fortalte om den viktige jobben de gjør på sykehjem i Trondheim.
Tekst: Jarle Eknes
Sykehjemmene de jobber på er alle klasifisert som livsgledesykehjem, og de fem er definitivt gode bidragsytere til å spre livsglede.
Guro ble kjent med arbeidsinkluderingstiltaket HELT MED da hun jobbet som statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet. Da deltok hun på arrangementet som markerte starten på Trondheim kommunes storsatsing på å ansette arbeidstakere gjennom HELT MED-ordningen. Der møtte hun også Trine, som den gang skulle starte i arbeidspraksis ved ett av sykehjemmene. Når hun møter Trine denne gangen, har Trine blitt en erfaren medarbeider og ressursperson med fast, trygg jobb.
Guro Angell Gimse er stortingsrepresentant for Høyre, hvor hun representerer Sør-Trøndelag. Gimse har ogs også vært statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet.
Kim er 28 år og jobber ved demensavdeling på Munkvoll helse- og velferdssenter. Der har han jobbet i tre måneder. Han synes det det har vært litt rart med måten de har måttet jobbe på i disse tider hvor man har så mange tiltak for å unngå smitte, men synes samtidig at det raskt ble en vane og lett å følge de viktige rutinene. Han er blitt veldig glad i jobben sin, og har lyst til å lære mer, kanskje også ta en utdanning innenfor helse- og omsorg.
Guro synes dette er flott, og understreker at det er for få menn som jobber ved sykehjem. Kim bekrefter at det også er hans erfaring.
- Jeg så ikke for meg meg selv i hjelpepleieuniform, jeg så for meg en jobb på lastebil. Men jeg ble på en måte forelsket i dette yrket. Det er fantastisk. Jeg har lært veldig mye på den tiden jeg har vært her, og har lært mange nye fremmedord. Jeg er aktiv og spør hva de forskjellige medisinene brukes for, og hvorfor folk gjør som de gjør.
- Det å få denne jobben, forandret livet mitt totalt, forteller han. Jeg har gått fra å føle meg gjemt bort til å oppleve at jeg er til nytte i samfunnet.
- Man bør få slike muligheter selv om man har en utfordring eller funksjonshemming. En diagnose bør ikke stå i veien for å få lov til å delta i samfunnet, og jobbe som et alminnelig menneske, legger han til.
Trine følger opp og forteller at hun har lært at handicappet får man ikke gjort så mye med, men at man kan tilrettelegge slik at man likevel kan gjøre en kjempegod jobb.
- Når jeg er på arbeidsplassen behandler de meg ikke som at jeg er annerledes, de behandler meg på en normal måte, slik jeg vil at de skal behandle meg, sier Kim. - De er inkluderende. Det setter jeg så stor pris på. Jeg takker Gud for den samarbeidspartneren jeg har på jobben. Hun er skikkelig god, og har lært meg mye.
Kim i aksjon på Munkvoll helse- og velferdssenter
Trine jobber ved Zion helse- og velferdssenter.Hun er 39 år og stortrives på jobb,forteller hun. Til vanlig er hun også glad i å trene og spille fotball, men de aktivitetene har blitt satt på vent i disse korona-tidene. Heldigvis er hun en av dem som har sluppet å bli permittert. I stedet står hun på med samfunnsnyttig arbeid ved sykehjemmet.
- Det er godt å føle at jeg kan bidra, sier hun.
- Jeg er super stolt over å ha fått jobb etter så mange år, og jeg har gjort det meste i denne prosessen selv. Det eneste jeg har fått hjelp til er å skrive søknaden.
Trine har forøvrig en egen blogg, hvor hun legger ut ting som opptar henne om jobb og fritid.
Mange av dem som bor der sitter mye alene, og setter stor pris på at hun tar seg tid til å prate ordentlig med dem.
- Jeg har fått høre mye om andre verdenskrig, legger en av de andre til, med et smil.
Hvor mye de snakker med pasientene varierer litt, avhengig av om de jobber på demensavdeling eller ikke, og om arbeidsoppgavene deres først og fremst er knyttet til kontakt med beboerne eller til oppgaver på for eksempel kjøkkenet.
En annen av deltakerne på møtet jobber på Havstein helse-og velferdssenter. Der er de definitivt opptatt av å ha aktiviterer og sosiale arrangement, men på grunn av smittevernrestriksjoner har det blitt mindre av dette den siste måneden. Men de gjennomførte nylig en konsert, hvor en kar stod på gårdsplassen utenfor bygningen og spillte gitar og sang. Fem beboere stod samlet på den ene verandaen, de andre kunne følge med fra vinduene på rommene og leilighetene sine, eller de stod ute i god avstand fra hverandre. Aktiviteter og opplevelser er viktig, og de følger lister for å sikre at alle får kommet seg ut minst en gang i uken.
Elisabeth og Selina jobber på samme avdeling ved Dragvoll Helse- og velferdssenter. De jobber både på dag- og kveldstid, og kombinerer jobb og studier. Begge stiller med full russeuniform under videomøtet. De har jobbet der fire måneder og stortrives. Jobbspesialist Eirik forteller at Elisabeth og Selina er kjent for å være et godt team, som er flinke til å aktivere de som bor der med brettspill og andre aktiviteter.
Mange av pasientene liker godt å snakke om gamle dager, så de lærer mye om hvordan det har vært før. De prater mye med pasientene på fellesstuen.
Elisabeth og Selina på Dragvoll helse- og omsorgssenter.
Guro spør dem om de har opplevd vanskelige ting på jobben, og det har flere av dem. To forteller om en situasjon hvor en beboer slo i bordet og kom tett opp i ansiktet på dem og kjeftet på dem, mens han sa at ingen likte dem og mye annet stygt. Han gjorde det fordi han har en sykdom, forteller de. Han mente egentlig ikke noe vondt med det. De fikk god oppfølging av lederen sin etterpå.
En annen supplerer og forteller at hun har opplevd å bli slått og sperret inne på kjøkkenet av en beboer. Samtidig understreker hun at det er slikt som kan skje når man jobber med folk som er så syke. Det er ikke noe de kan noe for, det er sykdommen som får dem til å gjøre slikt.
De dramatiske og ubehagelige hendelsene er selvfølgelig mye sjeldnere enn alle de hyggelige og fine opplevelsene, men i likhet med de andre ansatte på sykehjemmene er de med og stiller opp både når de som bor der har det veldig vanskelig og når de har det kjekt.
Det er gjennomgående at de stortrives i jobbene sine, og er veldig fornøyd med arbeidsoppgavene og de gode kollegene sine.
I HELT MED-ordningen følges alle opp gjennom hele yrkeskarieren fra jobbspesialist. I Trondheim er det Eirik Wahl Thomsen ved Prima som følger opp dem som har fått jobb gjennom HELT MED-ordningen.
Jobbspesialist Eirik Wahl Thomsen ved Prima i Trondheim.
Regjeringen har for tredje år på rad bevilget øremerkede midler til HELT MED, som en del av inkluderingsdugnaden. Du kan lese mer om arbeidsinkluderingsordningen HELT MED på www.heltmed.no