Fysisk smerte hos mennesker med utviklingshemming – symptomgjenkjenning

Denne artikkelen ble først publisert i SOR Rapport nr. 4/2024 - Temanummer om fysisk smerte

Tekst: Trine Lise Bakken, Fag- og forskningsleder, Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming og psykisk helse, Oslo universitetssykehus / Førsteamanuensis, OsloMet.

Smerteuttrykk hos mennesker med utviklingshemming kan likne andre vansker, og dermed forklart med andre vanskekategorier. I slike situasjoner kan det nødvendig å bruke atferdsekvivalenter i kartlegging av symptomer. Begrepet «ekvivalent» stammer fra latin (aequivalens) og betyr «samme verdi», «likeverdig» eller «motsvarende». Bruk av atferdsekvivalenter kan være avgjørende i utredning av fysisk og psykisk lidelse hos mennesker med utviklingshemming, men gir mindre sikkerhet i utredningsresultatene fordi denne metoden ikke får tak i personens opplevelser. Atferdsekvivalenter kan likevel være en viktig kilde til informasjon for fagfolk som gir tjenester til mennesker med utviklingshemming. Mange av disse kan ha et godt «hverdagsspråk», men likevel ha betydelige vansker med å fortelle om symptomer på sykdom og smerte.

Smerte er en livsviktig alarmfunksjon, som primært skal gi beskjed om vevsskade eller fare for vevsskade. Kunnskap om hvordan smerte oppleves er grundig studert. Psykologiske faktorer spiller inn på smerteopplevelse, for eksempel forsterker angst smerte hos de fleste. Videre er smerteopplevelse individuell – noe som er svært smertefullt for noen, virker lite smertefullt for andre.

Som nevnt i ingressen, vil mange grupper av mennesker med kognitiv funksjonshemming ha vansker med å fortelle om fysisk smerte, selv om de ikke har et godt hverdagsspråk. Dette gjelder spesielt mennesker med autisme.

I Norge er det utviklet et smertekartleggingsskjema som er beregnet for personer med demens: MOBID 2 (mobilisation observation behaviour intensity dementia) (Skorpen mfl., 2017). Dette instrumentet kan også brukes overfor mennesker med utviklingshemming. Skorpen og kolleger (2017) testet ut MOBID 2 i en pilotstudie hvor tjenesteytere i kommunale tjenester i Nedre Eiker kommune klarte å kartlegge smerte hos personer med utviklingshemming. MOBID 2 er basert på en kombinasjon av observasjon og berøring. Fagpersonen gjør øvelser sammen med pasienten; åpner og lukker hendene, strekker armene opp over hodet og setter seg på sengekanten. Smerteuttrykk undersøkes i hodet / ansiktet, halsen, helt til hele kroppen er kartlagt (Skorpen mfl., 2017).

Smerteuttrykk hos personer med mer alvorlig grad av utviklingshemning kan bli oversett hvis smerter hos personen blir forstått som atferdsvansker. Davies (2012) fant at personer med utviklingshemming kan vise utfordrende atferd når de har smerte. Dette er en velkjent problemstilling for fagpersoner som gir tjenester til personer med utviklingshemming.

Fordi smerte er en subjektiv opplevelse, er den viktigste faktoren i smertekartlegging det pasienten selv forteller. Viktigheter av at personen selv forteller kompliserer observasjon og identifisering av smerte ytterligere hos pasienter med alvorlig eller dyp grad av utviklingshemming. Berg og Karlsen (2017) fant at det var vanskelig å finne god litteratur på smerteobservasjon av pasienter med utviklingshemming som var innlagt for kirurgiske inngrep. En mulighet kan være å gjøre kroppslige undersøkelser. Tegn på smerte kan være forhøyet puls og blodtrykk, økt respirasjonsfrekvens og kvalme og oppkast. Dette kan gi svette. I slike situasjoner er det viktig å merke seg at for eksempel bruk av betablokkere kan maskere smerteuttrykk.

Ofte fortelles historier om smerte hos mennesker med utviklingshemming som har dårlig tannhygiene med påfølgende tannråte – og som ikke er undersøkt og/eller fått tannbehandling. Derfor er en årlig tannlegesjekk obligatorisk for alle som har utviklingshemming. Undersøkelse av kroppen kan bekrefte eller utelukke somatisk sykdom – en time hos fastlegen vil kunne avklare en rekke spørsmål knyttet til den kroppslige helsen.

Ved smerte i den generelle befolkningen omfatter differensialdiagnostikk (det å skille sykdommer fra hverandre for å finne riktig diagnose) ofte en rekke somatiske tilstander, noe som også selvsagt gjelder mennesker med utviklingshemming (Jeste mfl., 1996). Hvis personen gir uttrykk for hodepine eller magesmerter og andre somatiske bekymringer, kan det selvsagt være nervøsitet eller en annen psykisk plage, men hvis slike bekymringer opprettholdes, eller personen viser irritasjon eller sinne over tid, kan det også være kan være symptomer migrene eller svulster. Grundig somatiske utredning er riktig når personen gir uttrykk for slikt ubehag. Mulige smertetilstander bør alltid undersøkes nøye. For eksempel fordøyelsesproblemer, som forekommer langt oftere hos mennesker med utviklingshemming og spesielt hos de som også har autisme, bør kartlegges når mennesker med utviklingshemming viser tegn på smerte (Holingue mfl., 2023). Sykdommer og plager i fordøyelseskanalen (tarmene) gir ubehag og kan være svært smertefullt.

Kunnskap om gjenkjenning av smerteuttrykk er et viktig kunnskapsområde for alle som gir tjenester til mennesker med utviklingshemming. Spesielt generell kunnskap om at smerteopplevelse varierer fra person til person, er avgjørende for å gi gode tjenester. Å bli tråkket på tåa kan være svær smertefullt for Per, men Kari kjenner det nesten ikke.

Referanser

• Bakken, T.L. (2020). Samtaler om fysisk sykdom når pasienten har utviklingshemming. SOR Rapport, 3, 46-56.
• Berg, J.I. og Karlsen, A-C. (2017). Smerter uten ord. Høgskolen i Innlandet: Bacheloroppgave I sykepleie.
• Davies, L. (2012). The association between pain, low mood and challenging behaviour in intellectual disability. Doctoral Thesis. The University of Birmingham: Department of Clinical Psychology.
• Holingue, C., Pfeiffer, D., Ludwig, N. N., Reetzke, R., Hong, J. S., Kalb, L. G. og Landa, R. (2023). Prevalence of gastrointestinal symptoms among autistic individuals, with and without co‐occurring intellectual disability. Autism Research, 16(8), 1609-1618.
• Jeste, D.V., Gladsjo, J.A., Linamer, L.A. og Lacro, J.P. (1996). Medical comorbidity in schizophrenia. Schizophrenia Bulletin. 22, 413-430.
• Skorpen, S., Haugland, M., & Pareli, D. (2017). Smerter hos personer med psykisk utviklingshemning. Sykepleien, 105(64151), 64151.

Last ned artikkelen som PDF.