Funksjonshemmedes menneskerettigheter – fra prinsipper til praksis

Forfatteren

Kjersti Skarstad (PhD) har permisjon fra Stiftelsen SOR, og jobber for tiden i Bufdir.
I SOR har hun hatt menneskerettigheter, funksjonshemmedes rettigheter og ikke-diskriminering som særlige ansvarsområder.

Skarstad disputerte i 2018, med avhandlingen "Realizing the human rights of persons with disabilities. From political ideals to political practices". Hun har mastergrad i menneskerettigheter ved Norsk senter for menneskerettigheter, UiO, og har tidligere jobbet som vitenskapelige assistent og konsulent for Senter for menneskerettigheter (SMR), praktikant ved Norges faste delegasjon til Europarådet, og som nestleder for Amnesty Internasjonals studentorganisasjon i Trondheim.

Boken

Kapittel 1 «Ut av mørket, fram i lyset. Funksjonshemmede får en egen menneskerettighetskonvensjon»

Her beskrives rettighetsmobiliseringen, som førte til etableringen av CRPD, Convention on the Rights of Persons with Disabilities. Skarstad skriver at det har vært et stort problem at mange menneskerettighetsbrudd mot funksjonshemmede ikke har blitt forstått som rettighetsbrudd, men som «naturlig og legitim» forskjellsbehandling. Konvensjonen (CRPD) ble vedtatt av FN i 2006, og trådde i kraft i 2008, etter at mange nok stater hadde ratifisert konvensjonen, det vil si at de juridisk forpliktet seg til å følge konvensjonen.

Norge var i denne sammenheng særdeles sent ute, og ratifiserte CRPD så sent som 3. juni 2013. CRPD representerer et stort gjennombrudd for funksjonshemmedes menneskerettigheter, og har av mange blitt beskrevet som et paradigmeskifte for funksjonshemmedes rettsstilling, skriver Skarstad.

Hovedårsakene til at en egen menneskerettighetskonvensjon for funksjonshemmede ble etablert, er blant annet at funksjonshemmede i større grad enn ikke-funksjonshemmede har vært og fortsatt er utsatt for mer alvorlige og mer omfattende menneskerettighetsbrudd. Det eksisterende menneskerettighetssystemet har ikke klart å beskytte funksjonshemmedes rettigheter godt nok. Det har også foregått en rettighetsmobilisering hvor man har stått på for å oppnå større rettferdighet.

Kapittel 2 «CRP- Overordnede prinsipper og betydning for praksis»
CRPD slår fast at funksjonshemmede har akkurat de samme menneskerettighetene som alle andre, og utdyper hvordan dette kan bli tilfelle i praksis. CRPD består av fortale og 50 artikler. Artikkel i denne sammenheng viser til en juridisk betegnelse på inndeling av tema. For eksempel handler artikkel 27 om arbeid og sysselsetting, og beskriver rettigheter rundt dette på ca en tekstside. Du kan lese hele konvensjonen med fortale og artikler her 

CRP trekker ikke opp klare grenser for hvem som skal regnes som funksjonshemmet, ettersom hvem som er funksjonshemmet i stor grad vil variere ut fra hvordan samfunnet rundt oss ser ut.

Like rettigheter innebærer at funksjonshemminger aldri kan legitimere restriksjoner av menneskerettigheter, men at eventuelle utfordringer for funksjonshemmede må tas hensyn til når vi skal finne ut hvordan like rettigheter kan sikres i praksis. En menneskerettslig forståelse av funksjonshemming innebærer at det er samfunnets manglende tilrettelegging og ikke funksjonshemmingen som er årsaken til manglende rettighetsoppnåelse, skriver Skarstad.

Kapittel 3 «Fra ord til handling – iverksetting av konvensjonen»
Det at CRPD er utviklet gir et fantastisk grunnlag for å få til endringer, men det er først når konvensjonen tas i bruk at det i praksis får betydning. Norske myndigheter har hovedansvaret for å iverksette konvensjonen. Blant annet skal myndighetene «treffe alle lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak som er hensiktsmessige for å virkeliggjøre de rettigheter som er nedfelt i denne konvensjon». Norge og andre stater har selv ansvaret for iverksettelsen, men heldigvis har CRP en egen FN-komite som har et særlig ansvar for å se til at konvensjonen iverksettes. Dermed har vi en komite med pondus som kan kritisere og refse myndighetene. Det trengs.

I Norge har i tillegg Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) et særlig ansvar for å drive tilsyn med norske myndigheters arbeid i forhold til CRPD.

Der de fleste andre stater har inkorporert (tatt inn) CRPD i det nasjonale lovverket, har dessverre Norge valgt å ikke gjøre dette. Det betyr at Norsk lov har forrang når norsk lovverk er i strid med CRPD. Dette svekker funksjonshemmedes rettigheter.

Kapittel 4 «Menneskerettighetene i lys av funksjonshemming»
I dette kapittelet gir Skarstad forklaring på hvorfor det er så viktig med en utbredt forståelse av de underliggende ideene som ligger til grunn for konvensjonen. For egen del legger vi til at det at fagpersoner som jobber for personer med utviklingshemming kjøper og leser denne boken, vil være et godt bidrag til den utbredte forståelsen som er nødvendig for å lykkes. 

Oppfordringen om å kjøpe boken går naturligvis også til beslutningstakere, politikere, pårørende, personer med funksjonshemming og andre som er eller burde være engasjert i rettighetsarbeid.

Kapittel 5 «Retten til selvbestemmelse»
Lik rett til selvbestemmelse er den vanskeligste og mest kontroversielle rettigheten i CRPD, skriver Skarstad i boken. Tradisjonelt er det mange som mener at det bør være andre (svakere) rettigheter for dem som har lavere kognitive ferdigheter. Men lik rett til selvbestemmelse er helt nødvendigfor å kunne realisere også andre menneskerettigheter, fremhever Skarstad, og respekt for og annerkjennelse av individets rett til selvbestemmelse er nært forbundet med det å bli behandlet som et likeverdig individ.

Konferanse

Kjersti Skarstad skal også forelese på SOR-konferansen «Rett og urett – rettssikkerhet og tjenestekvalitet for mennesker med utviklingshemming», som arrangeres 24. og 25. oktober 2019 i Oslo.

Foredraget hennes heter
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)
Viktighet og betydning for mennesker med utviklingshemming

Les mer om konferansen her 

Last ned norsk versjon av CRPD her

Kjøp boken til Kjersti Skarstad her 

Teksten er skrevet av Jarle Eknes