Fritidsaktiviteter med assistanse for voksne utviklingshemmede

Tekst:
Ellen Margrete Graarud, fagleder Aktiv Fritid, Lillestrøm kommune
Elisabeth Antonsen, fagrådgiver/koordinator, Lillestrøm kommune

Ellen Margrete GraarudmsgElisabeth AntonsenInnovasjonsprosjektet, som resulterte i en fagbok «Fritidsaktiviteter med assistanse for voksne utviklingshemmede», startet i 2018 som et felles kompetanse- og innovasjonsprosjekt for Fet-, Sørum- og Skedsmo kommune. De tre kommunene var i denne tiden i gang med prosessen for å bli storkommunen Lillestrøm kommune fra 1.1.2020.

Opptakt til prosjektet og søknad
I regi av å være koordinator av støttekontakttjenesten i Sørum kommune, ble jeg kontaktet av Anders Midtsundstad, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Han tipset om at det var utlyst kompetanse- og innovasjonsmidler av fylkesmannen i Akershus, nå Viken. Anders argumenterte for at dette var en gyllen mulighet til å samle fagpersoner og frivillige fra alle de tre kommunene, med mål å utvikle en ny og felles kultur innen kultur, fritid og aktiv omsorg. På kompetansedelen var det mulig å søke om prosjektmidler til gjennomføring av videreutdanningen «Kultur, fritid og aktiv omsorg» (15 vekttall). En videreutdanning som var utviklet i et samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge, Senter for omsorgsforskning og knutepunktet Fritid for alle ved Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser (NKBUF). Når det gjaldt innovasjonsdelen, var det 7 prioriterte områder å velge mellom, og Fritidsaktiviteter med assistanse var for vårt felt.

Målgruppen som vi ønsket å nå med prosjektsøknaden var kommunalt ansatte som arbeidet innenfor oppvekst, kultur, helse og omsorg, samt representanter fra frivillige sektor, kommunale råd for personer med nedsatt funksjonsevne, eldreråd og brukerorganisasjoner. Jeg kontaktet de ansvarlige for støttekontakttjenesten i Fet og Skedsmo kommune, og fikk klarsignal fra våre ledere om å sende inn en søknad.

Mål
I søknaden hadde vi med følgende mål:

Hovedmål

• Finne frem til en ny ressursfordeling som gir bedre forutsetninger for et godt samarbeid mellom offentlig- og frivillig sektor rundt tilrettelegging for deltakelse i selvbestemte kultur- og fritidsaktiviteter.
• Gi opplæring og veiledning i metoder som bidrar til bedre samhandling med frivillige organisasjoner rundt enkeltpersoner som trenger støtte til å delta i selvvalgte kultur- og fritidsaktiviteter.
• Effektivisere og videreutvikle kommunenes tjenester innenfor feltene oppvekst, kultur-, helse- og omsorg gjennom den lovpålagte støttekontakttjenesten.
• Styrke kommunenes ansvar for økt brukermedvirkning i samarbeid med frivillige organisasjoner.

Delmål

• Gjennomføre opplæringsprogrammet regionalt.
• Bygge på eller utvikle regionale nettverk.
• Veiledning og oppfølgning av deltakerne i kommuner og frivillige organisasjoner.

Søknaden ble innvilget med kr 500.000 fra fylkesmannen. Kr 100.000 var reservert prosjektlederstillingen, mens kr 200.000 gikk til foreleser fra Universitetet i Sørøst-Norge og kr 200.000 til innovasjonsdelen. Egenandelen som var lagt inn i søknaden var permisjon med lønn for deltakerne under samlinger og eksamen, samt egnede lokaler og teknisk utstyr til disposisjon for prosjektet.

Kompetansedelen
Kompetansedelen ble avsluttet med en 15 studiepoengs hjemmeeksamen i Kultur, fritid og aktiv omsorg. Alle deltakere besto, og ifølge vår foreleser førstelektor Gro Lorentzen fra Universitetet i Sørøst-Norge, var det med et resultat som var det beste hun på landsbasis hadde notert hittil for kurset.

Innovasjonsdelen
Engasjementet tok deltakerne med seg videre inn i innovasjonsprosjektet – de ønsket å dele sin nyervervede kunnskap med sine kollegaer i Lillestrøm. De ønsket gjerne å nå utover dette også, men spørsmålet var hvordan. Altfor ofte har man som praktiker opplevd at man kurses og kurses, men gjerne individuelt og ikke alltid til nytte for hele organisasjonen. Kanskje fordi det er fort gjort å undervurdere de underliggende kreftene i en organisasjon. Disse er ikke alltid forenlig med endringer eller tilegning av ny kunnskap. Gro Lorentzen siterer i sitt kapittel om aksjonslæring et fenomen som Peter Senge (1999) beskriver som å være en lærende organisasjons ånd og sjel; «Organisasjoner lærer bare ved at mennesker lærer. Individuell læring gir ingen garanti for organisasjonsmessig læring. Men uten den individuelle læring blir det heller ingenorganisasjonsmessig læring».

Fagbok skrevet av praktikere til bruk for praktikere, frivillige og andre interesserte
Deltakerne besluttet å løse sitt formidlingsbehov ved å skrive en fagbok om hvordan de anvendte metodene de hadde lært i praksisfeltet. Dette skulle bli en bok skrevet av praktikere til bruk for praktikere, frivillige og andre interesserte. Våre veiledere ble Anders Midtsundstad og Ruth Eckhoff. Midtsundstad er førstelektor ved VID vitenskapelige høgskole og seniorrådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser (NKBUF). Eckhoff er musikkterapeut og universitetslektor. Hun underviser blant annet ved Skåningsrud Skole og Ressurssenter og ved masterstudiet i musikkterapi ved Norges Musikkhøgskole.Men da beslutningen ble tatt, var det ikke fritt for at vi kjente kaldsvetten bryte frem. Vi var ikke fremmede for tanken om at vi nå hadde kastet oss selv ut på dypt vann.

Gjennomføring
Som prosjektleder kjente jeg på presset. Derfor vektla jeg at deltakelsen i utviklingen av fagboken skulle være frivillig og at man tenkte nøye gjennom om gjennomføring var realistisk. I dette ligger vurdering om man i praksis hadde kapasitet til å gjennomføre. Det var personer blant oss som sterkt ønsket å delta, men som etter en tenkepause innså at de ikke hadde det nødvendige overskuddet – gitt det knappe tidsaspektet. Mye av skriveprosessen ville nødvendigvis måtte foregå på fritiden, da det ikke var realistisk å få nok arbeidstid avsatt til dette. Jeg vil tro at folks evne til å være selvkritiske og at vi ikke la press på noen om å delta, var medvirkende til at vi kom i mål med boken. Dette sammen med grenseoppganger mellom temaene, forventningsavklaringer eksempelvis i forhold til tekstlengde og format, en detaljert tidsplan, samt å organisere skriveprosessen i små autonome skrivegrupper med en teameller temaleder var viktig. Og ikke minst, en forutsigbar og deltakende oppfølging fra veilederne underveis.

Valg av tema og kapitler
Det ble tatt hensyn til at deltakerne ikke var fra det vitenskapelige miljøet, og at fagboken kunne behøve faglig tyngde. To kapitler ble satt av til dette. Det første var et kapittel om menneskerettigheter. Det var vår erfaring fra praksisfeltet at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) som Norge ratifiserte i 2013, var lite kjent blant folk flest, selv blant helse- og omsorgsarbeidere. For å underbygge seriøsiteten av konvensjonen, ønsket vi å få en forfatter som var en anerkjent autoritet på feltet. Vi var heldige og fikk ja fra Inger Marie Lid ved VID vitenskapelige høyskole.

Metoden aksjonslæring hadde en sentral plass i kompetansedelen, og førstelektor Gro Lorentzen fra Universitetet SørøstNorge sa ja til å skrive dette kapittelet. Hun var en av utviklerne av videreutdanningen Kultur, fritid og aktiv omsorg, i tillegg til å være vår foreleser i studiet. Hun er medforfatter og redaktør av mange fagbøker innen fagområdet.

Deretter bestemte vi oss for å ha kapitler som var forankret i deltakernes egenpraksis etter følgende tema; kartlegging, brukerrettigheter og samarbeid med frivilligheten.

Bakgrunnsstoff
Deltakerne i prosjektet, inkludert de som ikke ble med videre i innovasjonsdelen, stilte velvillige sine eksamensoppgaver til disposisjon for fagboken. Herfra fikk vi gode teoritips og case fra praksisfeltet, noe som var til god hjelp.

Fordeling av tema og kapitler
Hvem som skulle skrive hvilke kapitler ble fordelt i fellesskap mellom deltakerne. Hva vi hadde skrevet om i eksamensoppgavene ble vektlagt. Hadde vi valgt å skrive mye om brukerrettigheter, så var det naturlig at man også ønsket å delta i skrivingen av kapitlet om brukerrettigheter.

Fellessamlinger og autonome skrivegrupper
Vi hadde få fellessamlinger og frivillig deltakelse på disse, men som prosjektleder fulgte jeg med på at innleveringer mellom samlingene ble levert ved å være i kopi på mailutvekslingen mellom skrivegruppene og veilederne. Deltakerne møtte trofast opp til fellessamlingene, noe som nok bidro til å holde fellesskapsfølelsen, dedikasjonen og trøkket oppe. Skrivegruppene var selvstyrte med en team- eller temaleder som var ansvarlig for å få til møter, holde tak i skriveprosessen og sende inn tekstene underveis.

Alle kom i mål med sine kapitler innen tidsfristen, som var i slutten av januar 2020.Kommunalsjef for kultur i Lillestrøm, Anne-Berit Haavind, var så vennlig å være med på å utarbeide og signere forordet.

Tor Johansen, Grafisk Studio AS

Design av forsiden
Forsidebildet var etter idé fra deltakerne og designet av Tor Johansen, Grafisk Studio as. Deltakerne var opptatte av at forsiden skulle formidle energi og positivitet i en krans av relevante aktivitetssymboler. De glade fargene og den enkle streken som Tor Johansen foreslo, ble tatt godt imot og forslaget ble vedtatt med små justeringer.Deretter var det språkvask og rettinger i samarbeid med Svein Sandnes Bokforlag før manuset ble sendt til trykking i april 2020.

Lansering ved hjelp av en konferanse – gikk i vasken
Lanseringen av fagboken var planlagt å skulle skje ved å arrangere en stor konferanse 26. juni 2020. Til denne skulle vi invitere deltakere fra relevante fagmiljø, politikere og frivilligheten i Lillestrøm kommune. I tillegg ønsket vi å invitere det vitenskapelige miljøet og andre vi antok kunne ha interesse av fagboken, måten fagboken var utviklet på eller generelt for tematikken. Men midt i forberedelsene fikk vi koronakrisen, og vi forsto fort at det neppe ville være gjennomførbart med et stort arrangement denne våren.

Lansering ved hjelp av Podkast
Det var da avdelingsleder for Barn og unge, Sidsel Bjerke Hommersand, foreslo digital lansering via en Podkast. Forslaget ble tatt godt imot og vi «kastet oss rundt»med planlegging og utplukking av deltakere. Vi valgte å følge kapitlene i boken og å gi interesserte i fagboken en mulighet til en 15 minutters introduksjon til tematikken. Formen var en styrt, men uformell samtale mellom fagpersoner, teoretikere, frivillige og brukere. Det ble innhentet tillatelse hos designer og forlag til å lansere fagboken digitalt sammen med podkasten. I september ble Fritidsaktiviteter med assistanse for voksne utviklingshemmede lagt ut på Lillestrøm kommunes hjemmesider

Jeg ba en av deltakerne, Elisabeth Antonsen, om å dele noen betraktninger om kompetanse- og innovasjonsprosjektet med oss.

Betraktninger fra deltaker Elisabeth Antonsen:
Jeg ønsker å dele noen erfaringer jeg gjorde meg som deltaker i videreutdanningen «Kultur, fritid og aktiv omsorg» og som medforfatter av fagboken «Fritidsaktiviteter med assistanse for voksne utviklingshemmede».

Videreutdannelsen ble utlyst i forkant av sammenslåingen av Fet, Skedsmo og Sørum kommune, og det å skulle samle fagfolk med forskjellig erfaringsbakgrunn i et utdannelsesløp, pirret interessen min. Spesielt fordi vi ville bli kollegaer i en ny storkommune.

Jeg erfarer at voksne utviklingshemmede har små nettverk og at fritidstilbudet deres blir organisert av mange aktører fra forskjellige kommunalområder. I flere sammenhenger har jeg foreslått å innlede et tverrfaglig samarbeid mellom kommunalområdene og slik oppnå et mer helthetlig tilbud for brukerne og en mer effektiv bruk av kommunale ressurser. Jeg var derfor ikke i tvil om å melde meg på da videreutdanningen «Kultur, fritid og aktiv omsorg» ble lansert. Håpet var å skape relasjoner og å reflektere tverrfaglig sammen og slik bidra til en felles kultur og bedre fritidsaktiviteter for voksne utviklingshemmede i den nye kommunen.

Det var valgfritt å gå opp til eksamen eller å bare få et studiebevis, og siden jeg ikke hadde bruk for studiepoengene, bestemte jeg meg for å delta uten eksamen. Men det endte likevel med at jeg bestemte meg for å ta eksamen. Grunnen var at eksamensoppgavene skulle brukes i innovasjonsdelen for å utvikle en fagbok, og det ville jeg gjerne delta i.

En viktig arbeidsoppgave jeg har, er å være tilrettelegger i Brukerrådet for kommunalområdet Bo- og miljøtjenester. Deltagerne i rådet er voksne utviklingshemmede som har vedtak om tjenester fra dette kommunalområdet. Brukerrådet møtes en gang i måneden og diskuterer saker som er viktig for denne brukergruppen. Fritidsaktiviteter har flere ganger vært oppe som sak på møtene. Blant annet med ønske om helgeaktiviteter og hvordan dette kunne etableres og driftes. Et annet hett tema har vært hvorfor julebord og fester for brukere i Bo- og miljøtjenesten alltid er på hverdager, eller hvorfor mange av dem opplever å bli hentet hjem lenge før festlighetene er slutt. Sakene er blitt løftet opp til ledelsen hvor de har fått positivrespons. Det er innført flere forandringer og Brukerrådet opplever at det de tar opp er viktig. Likevel er det et stykke igjen før alle ledd i tjenesten tar brukermedvirkning på alvor og prioriterer fritidsaktiviteter for beboere og den enkelte.

Gjennom hele studiet fikk jeg bruk for mine verdifulle erfaringer som tilrettelegger for Brukerrådet. Både diskusjoner, innleveringer og refleksjoner bar preg av det jeg har lært av rådsmedlemmene.

Utdannelsen «Kultur, fritid og aktiv omsorg» var spesiell ikke bare fordi den var i forkant av en kommunesammenslåing, men fordi det var satt av innovasjonsmidler til å lage en fagbok. Da det nærmet seg eksamen, startet planleggingen av fagboken. Boken skulle bestå av artikler skrevet av deltagerne i studiet og bygge på eksamensoppgavene som ble levert av deltakerne. Da dette ble bestemt, fant jeg ut at det ble viktig for meg å ta eksamen. Jeg ønsket å dele mine erfaringer fra praksis og ønsket også å være stemmebærer for rådsmedlemmene. Med å ta eksamen, ville det bli en mulighet til å få dette med i fagboka.

Det var spennende med hjemmeeksamen. Det var motiverende å skrive fordi jeg skrev om et tema som opptok meg veldig. Det samme gjaldt kapittelet i fagboken jeg er medforfatter i. Vi var et lite knippe medforfattere fra forskjellige fagområdet og som møttes jevnlig for å drøfte og fordele skrivearbeidet oss imellom. Jeg opplevde denne tiden som lærerik, med drøftinger og refleksjoner rundt eksempler fra hverandres fagområder.På vegne av deltakerne opplever jeg det som viktig å få fortalt om fagboken og hvordan den er kommet til. Vi håper andre vil bli inspirert til å gjennomføre lignende prosjekter. Den tilhørende podkasten var også spennende å bidra i. Etter at podkasten ble lansert på Lillestrøm kommunes hjemmeside, så har vi fått tilbakemeldinger om at den har bidratt til gode diskusjoner i personalgruppen. Vi håper derfor at podkasten og fagboken kan bli et nyttig verktøy i kompetanseheving for kommunalt ansatte, frivillige og brukere og deres pårørende.

Veien videre med fagboken
I skrivende stund er vi en liten prosjektgruppe med deltakere som skal planlegge implementering av fagboken og podkasten i aktuelle personalgrupper i Lillestrøm kommune. Vi tenker å starte med et par pilotpersonalgrupper, gjøre oss noen erfaringer i løpet av 2021, og forhåpentligvis kunne tilby kompetanseheving til flere personalgrupper på sikt.

Denne formen for samarbeid, hvor det vitenskapelige miljøet, det kommunale fagmiljøet, brukere og frivilligheten gikk sammen om å skrive en fagbok og utvikle en podkast, har vært spennende og inspirerende å være prosjektleder for.Podkasten og teksten til fagboken er stilt til fri disposisjon for alle som ønsker det og kan lastes ned fra denne linken:

https://www.lillestrom.kommune.no/helse-og-omsorg/nedsatt-funksjonsevne/fritidsaktiviteter-med-assistanse-forvoksne-utviklingshemmede