Fra ganske utenfor til HELT MED!

Tekst: Mari-Mette Graff, Liv og lyst

Jarle Eknes, daglig leder i Stiftelsene SOR og HELT MED, hadde en klar oppfordring da han innledet til panelsamtalen om «Arbeidsinkludering i ordinært arbeidsliv for personer med utviklingshemming». Arrangementet var det andre i rekken stiftelsene arrangerte under årets Arendalsuke, med fokus på rettigheter for mennesker med utviklingshemming. Panelet bestod av politikere og andre som har bidratt til utvikling til det bedre på området arbeidsinkludering, og samtalen ble ledet av Tom Tvedt, forbundsleder i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU).

Alt arbeid har lik verdi
Tvedt innledet med å minne om hvor viktig arbeid er: «Når vi møter nye mennesker er spørsmålet: «Hva jobber du med?» ofte det første vi spør om, etter at vi har presentert oss. Kjenn på hva det gjør med deg om du må svare: «Jeg har aldri vært i arbeid». Mange mennesker med utviklingshemming arbeider ikke. Ikke fordi de ikke vil, men fordi samfunnet vårt ikke åpner opp for det. Og selv om midler til ulike integreringstiltak står som utgifter i statsbudsjettet, er det jo faktisk slik at de som er i arbeid bidrar med verdiskapning».Mimmi Kvisvik. Foto: Ingmar Brokka Rike

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (Arbeids- og sosialminister, Høyre) er like klar i sin tale: «Dere vet at vi lever av hverandres arbeid i dette landet. Det betyr at alt arbeid har verdi, også om du ikke kan yte 100 prosent hver eneste dag på jobb. Bare det at du er i jobb gir verdi til samfunnet. Det finnes selvfølgelig noen som overhodet ikke er i stand til å være i jobb, men veldig mange kan jobbe og vil jobbe litt. Vi skal inkludere flere i arbeid fordi det gir en verdi, både for arbeidsplassen, samfunnet og arbeidstakerne. Verdien som ligger i det for enkeltmennesket lar seg ikke tallfeste, slikt måles ikke i kroner og øre. Vi er nødt til å sette tall på ting i politikken, men det at noen som spør: «Hvor ble det av deg?» hvis du ikke dukker opp; det at noen sier: «Bra utført jobb!»; og enda mer, at noen forventer at du kan gjøre en jobb, det har en ekstremt stor verdi. En av de aller viktigste driverne i forhold til at folk blir syke i dette landet, er at folk ikke har sosiale fellesskap. At de blir stående utenfor, at de blir gående hjemme, at ingen ringer og spør: «Hvor ble det egentlig av deg? Skulle ikke du egentlig vært her klokka halv 9?»

Mimi Kvisvik, forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO), supplerer: «FN-konvensjonen slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til arbeid på lik linje med andre. Alle trenger å lære selvstendighet, og et godt liv leves best i gjensidighet med andre. Alle trenger både å gi og få, og vi trenger å bety noe for andre. Arbeid er også en svært viktig arena for vennskap, for læring og for selvfølelse. HELT MED bedrer levekårene til personer med utviklingshemming gjennom å åpne dører til arbeidslivet. Det gir dem en reell mulighet til å få ordinært arbeid. FO mener at alle personer med utviklingshemming som kan og vil jobbe, må få mulighet til å delta i det ordinære arbeidsliv, og ikke holdes utenfor som de fleste gjør. Vi deler målet om at man i løpet av ti år må skape 1000 arbeidsplasser for utviklingshemmede. Så jeg er veldig glad for å kunne fortelle dere at vi har bestemt oss for å ansette en HELT MED-medarbeider. Vi håper dette vil inspirere andre forbund til å gjøre det samme».

Tom Tvedt intervjuer Johannes Tveitnes. Foto: Ingmar Brokka Rike

Hva er vel bedre enn å høre hvordan det er å være HELT MED, enn å snakke med en som har fått jobb gjennom ordningen? Tvedt inviterer Adam Berge til mikrofonen: «Adam, du er servicemedarbeider på Eiganes skole. Hvordan er hverdagen din og hva har HELT MED betydd for deg?»

«Jeg jobber på Eiganes skole som servicemedarbeider og det er veldig bra. Jeg hadde aldri kommet inn der hvis det ikke hadde vært for HELT MED, for de tilrettela hele veien. Jeg søkte selv, men de er med fra start til slutt, fra jeg begynner på jobben til jeg går av som pensjonist. Oppfølgingen her er utrolig viktig. For det er jo ikke alt du har lyst til å ta opp med sjefen, og da er sånne som Hanne utrolig god å ha. Du vet at du kan ringe, sende en melding, og du får som regel et svar som du skjønner. Jeg jobber litt med elevene og følger dem opp. Som regel er det jeg som ser oppgaver som må utføres, og så setter jeg dem i arbeid. Elevene som blir med meg rundt er de som trenger å komme seg litt ut av klasserommet. Det setter de veldig stor pris på. Og når jeg ser at de får til ting, gir det meg motivasjon videre til å fortsette arbeidet.

Det betyr utrolig mye for meg å gå på jobb. Jeg blir mottatt hver dag med et smil, og jeg blir behandlet likt som alle de andre. Selv om jeg har en diagnose så betyr jo ikke det at du skal bli sett ned på. Det har betydd mye for meg at jeg blir behandlet på lik linje med de andre arbeidskollegaene mine. Hvis jeg var statsråd for en dag tror jeg at jeg hadde fokusert mer på å sikre hvordan vi kunne lagt til rette for nye som hadde kommet inn og hvordan vi kunne utviklet HELT MED enda mer.»

En annen av deltakerne var Johannes Tveitnes. Tvedt introduserte ham slik: «Hvis jeg skulle gitt en pris i år til årets klokeste kommentar i NRK, så kom den fra en av deltakerne i debatten. Han er koronavert. Det er 10 000 koronaverter i Norge. Min påstand er at han var den mest smilende. Så skulle han intervjues av NRK, og da klarte de å kalle han for «en utviklingshemmet koronavert». Jeg tenker at hvis det var meg så hadde de sagt at det var en på to meter som var koronavert. Johannes svarte: «Få nå vekk det! Jeg er koronavert, som én av ti tusen.Arrangementet ble streamet. Foto: Ingmar Brokka Rike

Jeg har vært med på dette.» Dette handler om holdninger. Johannes, du er en klok mann og en av de som har fått jobb gjennom HELT MED, kan du si noe om hva du jobber med, hvorfor dette er viktig, og din opplevelse på vegen så langt?»

«Jeg jobber jo som møtevert på Sandnes Rådhus. Det å jobbe der har vært en gullbillett, rett og slett. Jeg kan ikke huske sist gang jeg trivdes så godt på en jobb. Å jobbe på Sandnes Rådhus ga ikke bare meg, men de ansatte en oppløfting. Nå må jeg se på Bodil her, tenk hvis du hadde vært kommunedirektør og gjort oppgavene mine, tror du Sandnes hadde fått så god økonomi da? Nei, det tror jeg ikke. Mine oppgaver er jo å ta boss. Tror du Bodil hadde gjort det? Nei. Vaske åtte kaffemaskiner på rådhuset? Nei, tror ikke hun hadde gjort det heller. Så samfunnet tjener på HELT MED, det er god samfunnsøkonomi og du får du gjort de arbeidsoppgavene du aldri hadde fått gjort. Det å ikke ha en jobb var forferdelig. Når du ikke har en jobb sitter du hjemme og gjør ingenting. Jeg fant jo på noe og var frivillig, men det nytter jo ikke i lengden. Du må jo ha en jobb å gå til. Så da gikk jeg på Google og søkte: «Jobb for uføretrygdet», og da kom HELT MED opp, så søkte jeg på det. Det er fantastisk, og nå skal jeg sloss for at alle partier kjemper for HELT MED!».

Systematisk arbeid
«Gjennom de midlene vi har fått fra regjeringen, har vi så langt skapt 132 arbeidsplasser for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv. Målet vårt er at det skal bli 100 nye arbeidsplasser gjennom HELT MED -ordningen hvert eneste år. For å kunne få det til må vi ha rammevilkår, og det er det politikerne som gir oss. FO har vært svært, svært viktig i arbeidet med å skape modellen, få finansiering og få politikere med på laget også» sa Jarle Eknes da han understreket betydningen av forutsigbarhet i det systematiske arbeidet, og fikk støtte fra Mimi Kvisvik: «Vi i FO har blant annet bidratt med å stille krav om at HELT MED skal inn på statsbudsjettet og der bør de være en stund til, helt uavhengig av regjering og stortingssammensetning. Fagorganisering og rettigheter som arbeidstaker er jo vårt anliggende som fagforening, og noe vi synes er viktig. FO og LO har vært viktige støttespiller for HELT MED siden starten av arbeidet. Det er både naturlig, viktig og riktig for oss fordi man ikke bare skal sikre alle folk tilgang til arbeid, samtidig må man sikre alle gode lønns- og arbeidsvilkår. Vi har selvfølgelig støtt på noen utfordringer underveis, knyttet til lønnskompensasjon, til arbeidstid, og oppfølging av det. Men sammen har vi funnet løsninger til nå, og det skal vi fortsette med. HELT MED strekker seg langt for at både arbeidstaker og arbeidsgiver skal oppleve at dette er vellykket.»Foto: Ingmar Brokka Rike

Vi har allerede sett at det både er god samfunnsøkonomi i inkludering, i tillegg er det viktig for enkeltmenneskene som nyter godt av ordningen. Samtidig er det en komponent her vi ikke kan komme utenom, og det er systemet som skal håndtere dette virkeområdet. Statsråd Isaksen var en av de som snakket om betydningen av endring: «Systemet vårt er stort, det er komplisert, og mitt veldig klare inntrykk er at hvis en løsning eller en måte å gjøre ting på, ikke passer inn i systemet vårt, så er det veldig vanskelig for systemet. HELT MED er egentlig et eksempel på det. For hva er HELT MED? Er det en tiltaksleverandør som sådan? Nei, det er jo ikke det. Deltar man i anbud som sådan? Nei, ikke i stor utstrekning. Derfor passer det ikke helt inn i systemet. Vi er nødt til å endre måten det systemet jobber på.

Jeg synes vi skal ha et system som sier: Hvis dette funker, la oss prøve det! La oss lage langtidskontrakter sånn at dere kan gå litt utenom de store anbudene våre. Dere er et innovativt innkjøp! La oss gjøre dette smartere og enklere for å forsøke ut nye løsninger sammenlignet med i dag. Det betyr at vi som er politikere, også vi som har sittet i regjering i åtte år, er nødt til å se at av og til er det jo sånn at ting fortsatt kan bli enda bedre. Vi må tørre å spørre: Hvordan kan vi bygge langsiktige partnerskap med de som har nye ideer? Det er helt avgjørende hvis vi skal klare å komme noen vei, og det handler rett og slett om å ikke bare endre enkeltmenneskers liv, men å klare å endre systemet og måten vi tenker på også.

Grunnen til at jeg er så opptatt av dette er fordi du må ha en modell som du kan skalere opp. Hvis vi skal begynne å tenke ikke bare i flere hundre, men mange tusen, er vi nødt til å forholde oss til disse enkeltprosjektene på en annen måte. Måten NAV er rigget til å drive innkjøp og samarbeid med både stiftelser, sosiale aktører, sosiale entreprenører og liknende gjør at man heller ikke får noen fast samarbeidskonstellasjon. Det betyr at finansiering vil kunne bli et usikkerhetsmoment og det store spørsmålet blir: Kommer man på statsbudsjettet i år? Kan vi være garantert det?

At HELT MED finansieres over statsbudsjettet er bra, samtidig vil jeg også at når det kommer noen andre som har enda en idé, at de også skal få en mulighet. Og da må systemet vårt åpnes. Så veldig kort oppsummert så leverte vi en stortingsmelding i vår hvor et av de viktigste kapitlene handler om det vi har kalt for innovative innkjøp i NAV. Dette er kanskje noe som FO også er opptatt av, for de har vært opptatt av at de lokalt ansatte på de lokale NAV-kontorene i kommunen også skal ha litt større mulighet til å for eksempel se at her er det et spennende prosjekt, la oss bruke litt av tiltaksmidlene der. Det er vi nødt til å gjøre, ikke bare stykkevis og delt, men systematisk over tid».Foto: Ingmar Brokka Rike

Byråkratisk treghet
I paneldebatten var opposisjonen representert ved stortingsrepresentant Lise Christoffersen fra Arbeiderpartiet (AP). Tom Tvedt minnet henne om at AP har lansert sitt eget forslag om jobbgaranti for alle med utviklingshemming. «Det har blitt lovet før, hvorfor skal dere få det til nå?», spør han.

«Vi må få et flertall for å få det vedtatt, for vi har fremmet det som forslag i Stortinget, men dessverre blitt nedstemt på det. HELT MED er en verdifull medarbeider i det prosjektet. Vi ønsker å etablere en pilot først i et fylke og at det rulles ut i alle andre fylker etterpå. Og som statsråden er jeg også opptatt av system. For vi har greid å rigge oss opp med et system som gjør ting veldig vanskelig i stedet for å gjøre ting enkelt. Arbeiderpartiet har jo foreslått en tillitsreform i NAV, hvor vi skyver den typen beslutninger ut i førstelinja i de lokale NAV-kontorene, med frihet til å samarbeide med dem de ønsker å samarbeide med. De som jobber på NAV-kontorene er fagorganisert og de støtter HELT MED så jeg er helt sikker på at HELT MED får en plass i det arbeidet med jobbgaranti for unge utviklingshemmede. Åtte av ti har ingenting å gå til etter videregående skole – sånn kan vi ikke ha det, så vi må rett og slett gå i gang nå!«, svarer Christoffersen.

«Betyr det at hvis dere kommer i posisjon så ser vi det første fylket oppe og går?», repliserer Tvedt. «Ja, hadde det vært opp til meg. Jeg har jo vært ordfører i en kommune tidligere og det går an å gjøre ting fort hvis man bare vil. Det handler om politisk styring. Jeg vet at det er en del byråkratisk treghet, men hvis bestillinga er tydelig nok så skjer det jo», svarer hun, med tydelig adresse til statsråd Isaksen. «Dessverre fikk vi jo ikke flertall for tillitsreformen i NAV heller, så jeg er litt spent på hva statsråden kommer opp med av systemforslag. Vi mener jo at vårt forslag er et veldig enkelt forslag: gi tilliten ut der hvor kompetansen sitter», avslutter Christoffersen.

«Jarle Eknes, hvordan det er å lede en organisasjon som hver høst lurer på om de får penger eller ei. Det er jo litt korona hvert år hos deg?», spør Tvedt.

«Den delen er rett og slett veldig tøff og vanskelig. Det mye ved arbeidet som bare gir energi, men akkurat det tapper oss for energi. Vi har holdt en lav profil om det, men HELT MED mistet alle midlene i statsbudsjettet. Vi vet jo at mange politikere var veldig engasjert og kloke hoder jobbet i kulissene og fikset det, takk og pris! Det ble til og med en dobling, helt fantastisk! Men det var usikkert og vi vet at hadde vi mistet midlene ville mange av de som har kommet ut i denne typen jobber relativt raskt mistet jobbene sine fordi de ikke fikk den oppfølgingen som skulle til for at de skulle oppleve mestring. Så vi må ha forutsigbarhet, og det må vi kommunisere nært med politikerne om. Alle synes dette er fint, men det er ikke nok at de synes det er fint, vi trenger også at politikerne iverksetter virkemidler og sørger for at rammebetingelsene er der sånn at vi kan fortsette».

Et samfunn for alle
«Inger Brokka de Ruiter du er politiker, mor, fra Arendal og et fantastisk ansikt utad for HELT MED, innleder Tvedt. «Kan du si litt om hvor SV vil med dette prosjektet?» spør Tvedt.HELT MED-gjengen følger med. Foto: Ingmar Brokka Rike

«Egentlig vil jo ikke SV ha HELT MED, for vi vil ha et samfunn som er for alle. At arbeidslivet er for alle, slik at vi egentlig skulle slippe å måtte ha særordninger, men dessverre er samfunnet preget av diskriminering, og da trenger vi sånne gode tiltak som HELT MED er. Vi har fått til mye spennende politisk i Arendal takket være dyktige fagfolk her med hjerte og hjerne for de som faller på utsiden. De kom til oss politikere og sa: «Kan vi få gjøre dette?» Og vi svarte: «Ja, selvfølgelig», tverrpolitisk. Det er sånn vi skal ha det. Men det hører til sjeldenhetene, og det er sårbart. Så vi i SV har mange ulike arbeidstiltak jeg kunne snakket om her, med tanke på inkludering, men når alt kommer til alt, Tom, så er det kun én ting som gjelder: Så lenge vi ikke har CRPD (FN-konvensjonen om rettigheter til menneske med nedsett funksjonsevne), som har forrang for norsk lov, så kommer vi ikke videre. Vi kommer til å ha disse debattene år etter år, så lenge ikke menneskerettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse har forrang. La oss bytte noen ord for å illustrere poenget. Som kvinne vil ikke jeg høre: «Du, nå gjør vi et dugnadsarbeid for å få deg inn i arbeid. Vi legger litt inn i potten her, og så har vi kvote der, og så har vi litt på statsbudsjettet her.» Ingen kvinne hadde godtatt det! FN-konvensjonen for kvinner har forrang for norsk lov, det samme gjelder barn, men ikke personer med funksjonsnedsettelse. Det er diskriminering og det må vi stoppe! Vi må få CRPD, det er det vi må snakke om, for alt annet er tåkeprat. La oss få CRPD, ellers kommer vi ikke noe sted videre».

Debatten belyste både utfordringer og muligheter når det gjelder arbeidsinkludering i ordinært arbeidsliv for personer med utviklingshemming. Det er over flere tiår godt dokumentert at personer med utviklingshemming har blitt fortrengt fra alle former for arbeidsliv. Selv om midler til ulike integreringstiltak står som utgifter i statsbudsjettet, er det slik at de som er i arbeid bidrar med verdiskapning. Arbeid med inkludering trenger forutsigbare rammer. Det knyttes forventninger til nye muligheter i kjølvannet av stortingsmeldingen om dette, som lanserer begrepet innovative innkjøp. Dette åpner for at lokale NAV-kontor får større lokalt handlingsrom for å finne gode løsninger. HELT MED er en av flere ordninger som bidrar positivt på dette området. Tilbakemeldingen fra de som er med i ordningen et at den bedrer levekårene for personer med utviklingshemming gjennom å åpne dører til arbeidslivet og slik ha en arena for motivasjon, mestring og fellesskap.