Fjellheimen leirskole – et enestående tilbud for personer med utviklingshemming eller lærevansker

Artikkelen ble først publisert i SOR Rapport nr. 3/2024

Tekst: Jarle Eknes

Leirskolen ligger vakre omgivelser inntil Femundselva i Engerdal kommune, og tar imot elever fra hele landet. Skolen er universelt utformet, slik at alle kan delta på alle aktiviteter, og også komme seg opp på hesteryggen og ut i båt. De holder åpent hele året, med opphold som går fra mandag til fredag. Kapasiteten er 30 besøkende pr uke, gjennomsnittet ligger på ca 20. I løpet av hvert år innebærer det at ca 900 elever har deltatt på leirskolens tilbud.

Det er over 60 leirskoler i Norge, men dette er den eneste som har personer med utviklingshemming og lærevansker som eneste målgruppe. Derfor blir oppholdene også annerledes enn ved de andre leirskolene. Mens de fleste leirskoler er for barn og ungdom, har Fjellheimen leirskole hele aldersspennet. Unge, voksne og gamle.

SOR Rapport har blitt invitert til å delta på et av leirskoleoppholdene. Dagen starter med utviklingsmøte, en planleggingssamling som gjennomføres hver 14. dag. Målet er å videreutvikle tilbudet, skreddersy det til aktuelle elever, og gjøre tilbudet kjent også for dem som ikke allerede har gjennomført leirskolen.

Hver mandag har de statusmøte, hvor alle blir orientert om hvem som kommer denne uken, hvilket funksjonsnivå, behov og ønsker de har. Dette ledes av den læreren som har overordnet ansvar for uken. Denne uken er det Per Jørgen som er ansvarslærer.

Veldig mange av de som kommer er gjengangere, og har mange opphold bak seg fra tidligere år. Derfor henter de frem notater som har blitt gjort år tilbake, for å bidra til at de får best mulig oppfølging og utbytte av leirskoleoppholdet. Alle som deltar på denne ukens leirskoleopphold har vært her før, det samme har ni av de 11 ledsagerne som er med.

Per Jørgen Høye (t.v.) (lærer) og Arne Tømmervold (rektor)

I tillegg har ledsagere og andre som bistår dem til daglig sendt en liste til skolen med oversikt over allergier, kostholdsbestillinger, ønsker og annet som er verdt å vite når man skal legge til rette for optimale leirskoleopplevelser.

Når elevene er ferdig med oppholdet, sier de ofte før avreisen at de allerede har begynt å glede seg til neste gang de får komme til leirskolen. De opplever så mye mestring, fellesskap og vennskap at det ofte er årets høydepunkt, og noe de gleder seg til lang tid i forveien.

Denne uken er det to grupper, fra henholdsvis Strømmen og Lørenskog, men i løpet av året er store deler av landet representert. Særlig Østlandet, Vestfold, Rogaland og Trøndelag.

Oppholdene er alltid nøye planlagt, med tanke på hvilke aktiviteter som skal gjennomføres. Men skiftende vær og uforutsette hendelser gjør at man ofte må endre planene. Man bør alltid ha både en plan B og C. Tilpasningene i planer blir gjort på en måte som likevel sjeldent oppleves som utrygt eller vinglete for elevene. Her er det tross alt meget erfarne lærere, som ofte har rukket å bli kjent med den enkelte elev  gjennom mange leirskoleopphold.

Foto: Jarle Eknes

– Vi har troen på at det å være en del av fellesskapet, kjenne på mestringsfølelse og glede, samt å samhandle med venner og kolleger er viktige forutsetninger for motivasjon og trivsel i hverdagen, sier rektor Arne Tømmervold.

Rektor Arne Tømmervold. Foto: Jarle Eknes

Hjemmelagde matopplevelser

Ann-Cathrin Drevsjømoen. Foto: Jarle Eknes

Ann-Cathrin Drevsjømoen er kjøkkensjef på Fjellheimen leirskole, og begynte å jobbe der som kokk for 14 år siden. Hun er opptatt av å tilpasse maten til gruppene som til enhver tid besøker leirskolen.

- Er det ungdommer, så må vi prøve å finne på litt sprek ungdomsmat. Er det eldre som er her, så kjører vi på med mer tradisjonsmat, sier kjøkkensjefen.

Samtidig prøver de å utfordre dem litt på smaker. De har vegetardag en dag i uka, som er populær hos de fleste. De tilbyr også kveldsmat som de kan smøre seg selv utenom de andre måltidene. Når noen har bestemte kostholdsbehov eller ønsker, prøver de å etterkommet dette så langt det lar seg gjøre.

Middagen serveres som oftest i spisesalen, mens det varierer litt mer hvor de inntar lunsjen. Det kommer an på vær og føre. Ofte lager de mat mens de er ute på tur. På fiskedager kan de ta med fisken ut og lage noe spennende fiskemat. For eksempel spikre fast fiskefileter på fjøl og brenne i bålet, og ha det på flatbrød. Eller de kan butte fisk i wraps eller i suppe. Elever som har lyst til det er aktive og deltakende i matlagingen.

I dag lager de Stomp, en lokalrett fra Engerdal og Trysil. Den serveres med hjemmelaget prim. De har som mål at mest mulig av maten de serverer er hjemmelaget.

– Vi baker alt brødet og flattbrødet vårt selv, og vi prøver å lage ting som er populært. Men vi har også lyst til å utfordre dem litt og få elevene til å bli nysgjerrig på mat. Vi får jevnlig tilbakemeldinger som at «du verden, dette her spiser ikke personen hjemme, men når han kommer hit så spiser han slikt likevel, og synes det er kjempegodt. Slikt er gøy, sier kjøkkensjefen.

– Jeg pleier å si til alle at jeg har drømmejobben. Det er luksus å jobbe på en slik skole. Du får så mye gode tilbakemeldinger. Du får så mange gode øyeblikk.

Det bakes stomp. Foto: Jarle Eknes

Steking av stomp. Foto: Jarle Eknes

Betydningen av miljøskifte

Per Jørgen Høye Per Jørgen Høye. Foto: Jarle Ekneshar jobbet på leirskolen siden 2018. Han er brennende opptatt av friluftsliv, og å legge til rette for gode naturopplevelser, enten man er ung eller gammel. Det kan kanskje være ekstra krevende for leirskolens målgruppe, men like viktig. –Vi må være ganske allsidig i tilnærmingen, sier Per.

Denne uke er det Per Jørgen som er ansvarslærer. Det innebærer at han har det primære ansvaret for kommunikasjon med gruppen, og hovedansvaret for undervisningen. Men de jobber like fullt i team for å tilrettelegge best mulig.

–  Mange lever veldig beskyttet der de bor og mottar tjenester, og får for eksempel i liten grad kjenne på naturelementene. Her får de være tett på naturelementene, uansett vær og føre. Her får man også regn, snø og vind i ansiktet, nåer det er det naturen byr på, forteller Per. Dette tror han er en stor berikelse for mange.  

Elevene kommer mandag og reiser fredag. Det tar litt tid å bli kjent med dem og deres behov og preferanser, så det kunne vært kjekt med et litt lengre opphold, forteller læreren. Men veldig mange kommer igjen år etter år, slik at de over tid lærer å kjenne den enkelte ganske godt.

Ledsagerne som følger med elevene er helt avgjørende for å få til disse gode oppholdene. De kjenner elevene på en helt annen måte enn leirskolelærerne rekker å kunne gjøre, men de supplerer samtidig hverandre på en god måte. Ledsagerne blir ofte overrasket over at elevene blir med på og trives med aktiviteter de ikke hadde trodd var aktuelle for elevene, slik de kjenner dem fra hverdagslivet der de bor til vanlig. Det gjelder både når det gjelder ønsker og evner. Per Jørgen tenker at dette i stor grad handler om miljøskiftet, og at det i seg selv gir muligheter for å tre litt ut av rollen og mønsteret man har til vanlig.

Foto: Jarle Eknes

De er litt tilbakeholdne med å fortelle hva som skal skje neste dag, fordi vær og føre kan endre seg så fort at de da kan risikere å forespeile dem mye som må avlyses og endres. Men samlet sett klarer de å lage opplegg som har en passe dose forutsigbarhet, og en passe dose overraksleser og nye opplevelser. De skal få oppleve ting de er vant med å oppleve fra tidligere opphold, supplert med litt nye opplevelser. Det blir vanligvis godt mottatt.

Et slikt miljøskifte medfører ofte også at utagering som noen kan fremvise i hjemmemiljøet, nesten aldri forekommer når de er på leirskolen.

Per Jørgen trekker frem beliggenheten av leirskolen som svært viktig for den suksessen de har hatt. Den ligger litt for seg selv ved elven, og gir både rom for ro og aktive opplevelser, uten stress. Det er et godt profesjonsfellesskap blant de som yter tjenestene på Fjellheimen, med 3,5 lærerstillinger, 2,75 på kjøkkenet, renholder, vaktmester og 145 % stilling i stallen. Alt sys sammen til en god og helhetlig opplevelse. Staben består av 14 kompetente medarbeidere med alt fra 1 års til 40 års fartstid på Fjellheimen. Alle har med sine ulike bakgrunner, erfaringer og tilnærminger et viktig mål for øye; å se alle som besøker Fjellheimen, enten det er elev eller ledsager. Karsten Isachsen, som vi kan lese om i i historien om Fjellheimen, oppsummerte et leirskoleopphold kort og godt slik: opplevelsesrikdom.

Foto: Jarle Eknes

Foto: Jarle Eknes

Foto: Fjellheimen

Gårdsliv

Lena Øien er stallmester og har jobbet på leirskolen fast siden 2005, men hadde første sommerjobben ved leirskolen allerede i 1997. Stallen er en veldig sentral del av tilbudet. Mange av elevene setter ekstra stor pris på kontakt med dyrene. Foruten aktiviteter på dagtid som involverer dyrene, kan de også stikke bortom og hilse på dyrene på ettermiddags- og kveldstid. De har fire hester; to dølahester og to shetlandsponnier. Videre har de tre katter en geitebukk, en minigris og flere høner.

En av styrkene ved Fjellheimen som hun trekker frem, er muligheten for å tilrettelegge for alle. Enten elevene har multifunksjonshemming eller er superspreke og vil bestige fjelltopper, så har de muligheter for å tilpasse programmet slik at det treffer riktig godt for alle. De som jobber der er som en familie og gjør hverandre sterke. Det gode arbeidsmiljøet de har bidrar til at folk føler seg velkommen når de kommer til leirskolen.

Lena Øien. Foto: Jarle Eknes

Dyreassisterte intervensjoner er undervurdert, mener Lena. Samhandling med dyr gjør mye med folk. Mange åpner seg opp, smiler ekstra mye når de får dyr nær seg. Dyreassisterte intervensjoner skulle vært på blå resept for mange i denne målgruppen, mener hun.

Foto: Fjellheimen

Last ned artikkelen som PDF