Foto: Olia Gozha, Unsplash.com
Får vi en oppblomstring av psykiske lidelser etter korona?
Trine Lise Bakken er fag- og forskningsleder ved Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming og psykisk helse ved Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemming og autisme (PUA), ved Oslo universitetssykehus. I tillegg er hun førsteamanuensis ved OsloMet. Trine Lise har skrevet en rekke fagbøker og artikler, og disputerte i 2010 med en doktorgrad om indikatorer på schizofrene psykoser og kommunikasjon med mennesker med autisme, utviklingshemning og schizofreni. Hun er nå aktuell med boken «Håndbok i miljøterapi» utgitt ved Fagbokforlaget. Vi har tatt en prat med Trine Lise om psykisk helse hos personer med utviklingshemming og/eller autisme.
Tekst: Linn Løvlie Slette,
Trine Lise Bakken
For mange går vi igjennom vanskelige tider akkutat nå. Hverdagen er snudd på hodet, og faste rutiner har kanskje blitt revet bort. Tror du det vil komme en oppblomstring av depresjon og angstlidelser hos personer med utviklingshemming etter korona?
Dette er jo et vanskelig spørsmål. Det første jeg kommer på er det gamle munnhellet «Det er vanskelig å spå, især om fremtiden». Det er ikke sikkert at forekomsten av diagnostiserte psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming vil øke. Det er kanskje heller mindre sannsynlig. En smittsom virusinfeksjon kan være vanskelig å forstå rekkevidden av. Et virus er så lite at det nesten blir noe abstrakt – det gjelder også for mennesker uten utviklingshemming. Dette blir tydelig når ganske enkle regler om å vaske seg på hendene eller holde betimelig avstand ikke blir overholdt.
Langt mer sannsynlig er det at mennesker med utviklingshemming og andre kognitive funksjonshemminger som autismespekterforstyrrelse, vil oppleve stress og uro som følge av at mennesker rundt dem begynner å oppføre seg annerledes enn før. For eksempel som følge av at for langt de fleste av brukerne ikke får avlastning eller får møte støttekontakten sin som tidligere. Dette betyr at for mange barn og unge med utviklingshemming blir den nærmeste familien den eneste omgangskretsen.
Særlig for de som har mer alvorlig utviklingshemming vil dette kunne oppleves som veldig stressende – både for den det gjelder og også for familien. Stress og uro har en tendens til å smitte. Hvis det er engstelse og uro i omgivelsene, vil dette kunne smitte over på den som har utviklingshemming.
Hvilke forebyggende tiltak kan settes inn for å unngå en eventuell oppblomstringen?
For å unngå stress og tristhet vil det først og fremst avhenge av gode kommunikasjonsferdigheter og også kunnskap om infeksjonssykdommer hos kommunale tjenesteytere. Et godt tips er å lese artikler eller bøker av den engelske forskeren Irene Tuffrey-Wijne, som er professor i palliasjon (smertelindring) hos mennesker med utviklingshemming. Hennes ledestjerne har i hele karrieren har vært å inkludere den det gjelder. Å holde informasjon tilbake om sykdommer vil ifølge henne bare resultere i mer utrygghet og psykisk smerte. Korrekt informasjon tilpasset den enkeltes kognitive nivå og ferdigheter er bra uansett hvilken sykdom det gjelder.
Også det å opprettholde aktiviteter og gode rutiner i dagliglivet er bra for den psykiske helsen; legge seg til vanlig tid, stå opp, spise frokost og gjøre oppgaver som vanlig. Hvis dagsenteret eller annet dagtilbud er stengt vil det være lurt å legge til rette for noe som likner hjemme eller i nærområdet.
Hvordan gir man den beste hjelpen til personer med utviklingshemming og/eller autisme som får psykiske utfordringer, eller psykiske lidelser, under og etter koronakrisen?
De som måtte bli ekstra engstelige av alt snakk om coronapandemien, av nyheter eller at det blir et sentralt tema i samtaler «alle steder», vil ha behov for de samme tiltakene som andre som har psykiske vansker. Personer som fra før er veldig opptatt av sykdommer, vil kunne bli ekstra engstelige under pandemien. For disse vil det vanligvis være folk rundt dem som kjenner til dette og kan trygge på at det norske helsevesenet er kompetente og har god kapasitet. Men først og fremst vil jeg fremheve korrekt og tilpasset informasjon. Og at det finnes annet å snakke om enn virusinfeksjoner og hvor mange som dør.
