Fra Rettighetsseminaret. Foto: Olav Helland
Erfaringer og innspill fra seminaret
Skal vi nå FNs bærekraftsmål må vi i større grad fokusere på idealsamfunnet fremfor idealmennesket. Det innebærer at mennesker som ofte står langt utenfor muligheten til å delta i samfunnet eller påvirke politikk, inviteres inn i slike prosesser. For når man legger til rette for slik deltakelse, får man tak i uendelig mange gode perspektiver og løsninger som ellers ikke kommer til overflaten. I denne artikkelen får du et innblikk i deltakernes innspill under seminaret Ingenting om meg uten meg!.
Denne artikkelen ble først publisert i SOR Rapport nr. 1/2025: Temanummer om Rettighetsseminaret
Tekst: Linn Løvlie Slette, daglig leder i Stiftelsen SOR
Oppsummerte erfaringer fra forberedelsene
Som du kunne lese i den første artikkelen, fikk alle deltakerne tilsendt noen spørsmål de kunne svare på før vi møttes i Oslo. Vi ønsket å gå litt mer i dybden på retten til å bli hørt, da stortingsmeldingens tittel tydeliggjør det; at det handler om å bli hørt og sett.
Under presenteres noen utvalgte sitater fra tre av de forhåndsutsendte spørsmålene. Navnene er fiktive for å ivareta personvernet.
Hvordan har du det når andre ikke hører på det du har å si?
Clara: Det er veldig viktig å gjøre sitt beste. Det er veldig mange som ikke har det så bra, men det er viktig å gjøre det beste ut av det. Jeg er veldig glad for at vi får snakket om dette sammen, og at vi blir bedre kjent.
Knut: Jeg beregner alltid at det er noen som ikke vil høre på det jeg vil si. Jeg forventer det til enhver tid at noen ikke vil høre på meg.
Ole: (...). Jeg har lyst til at staten skal ordne opp slik at jeg kan dra på festivaler og konserter, slik at jeg kan dra på ting jeg ønsker å dra på. Også går jeg ned til personalet og spør om de kan følge meg på det arrangementet, så sier de at de ikke har tid og at du må ta det med faren og moren din, men de har jo heller ikke tid, og da tenker jeg at de ikke hører på det jeg har å si, og da blir jeg frustrert og irritert, og de skjønner ikke at det er viktig for meg å delta på sånt, og jeg vil ikke spørre andre (les mor og far) om de kan følge meg på slike arrangement.
Berit: (...) noen ganger har folk bestemt alt over meg, og noen ganger har jeg hatt lyst til å gi opp livet (...).
Hva kan du gjøre for å bli hørt om viktige ting i livet?
Ingrid: (...). I fjor arrangerte vi en konferanse hvor temaet var ferie. Jeg opplevde at vi ble hørt da. Det er urettferdig at de som trenger mer hjelp enn meg ikke kan reise på ferie fordi det blir for dyrt.
Sivert: Å være med i en forening kan hjelpe til med å bli hørt.
Martin: Jeg sitter i brukerrådet i NRK. Det var kun hørselshemmede og svaksynte som fikk si noe om livet sitt. Ikke jeg.
Hva syns du må bli bedre for personer med utviklingshemming i Norge?
Helene: Jeg syns at samfunnet må tilrettelegges mer, og at vi må ha et samfunn som ser individuelle behov. Vi skal ikke stenge noen ute.
Guro: (...). Vi som er annerledes kan også ønske å få barn. Andre sier at «nei, du kan ikke få barn fordi du er annerledes». Og om jeg har et ønske om å få egne barn, så skal jeg få bestemme det selv om jeg vil ha egne barn.
Tim: Retten til å ha fast jobb på lik linje med andre. Jeg mistet jobben min i barnehage.
Jeg drømmer om …
- Å få venner
- Å bli hjelpepleier
- Å snakke om følelser med venner
- Å lære mer om livet mitt
- Å reise til Afrika på safari
- Å bli bonde og jobbe med dyr, og ha min egen gård
- Å møte Post Malone
- Å bli en god danser
- Å møte Sandra Lyng, gå på konsert og møte artistene jeg liker
- Å dra på ferie alene (sammen med personalet), og ikke bare med familien
- Å bli kjendis og lage musikk
- Å reise rundt i verden
- At CRPD kommer inn i norsk lov
- At alle kommuner har en ASVO-bedrift
- Å møte Aqua-Lene
- Å komme på God Morgen Norge på TV 2
- Å finne en jobb jeg virkelig kan engasjere meg i
- Å kjøpe meg en egen bolig
I forberedelsene til seminaret fikk deltakerne i oppgave å notere ned hva de drømte om i livet. Å bli klar over hva man drømmer om gir en indikasjon på personens interesser, ønsker og mål, og er en fin måte å bli litt bedre kjent på. Over ser du et utdrag av deltakernes drømmer.
Det samiske perspektivet
«Det er viktig å huske på at det bor samer i store deler av Norge.»
Foto: ganimatque fra Pexels
I rekrutteringsprosessen var det viktig for oss å rekruttere deltakere som også kunne representere det samiske miljøet. Den samiske deltakeren har, med støtte fra sin ledsager, skrevet følgende i sine forberedelser til seminaret som hen senere leverte til oss:
Da jeg kom til Norge var jeg 4 år. Ekspertene ville at jeg bare skulle lære norsk. Men jeg hadde da en áddjá - bestefar - som ikke var så flink i norsk. Skulle jeg ikke få lov til å snakke med ham? Og hvis jeg bare lærte samisk, ville jeg ikke kunne snakke med min bestemor i Rygge. Hun kunne ikke samisk.
Deltakeren skriver videre:
Utviklingshemmede i reindrifta møter på utfordringer, for eksempel når de flytter med reinen fra vinterbeiter på innlandet til sommerbeiter på kysten. Du kan bo i Karasjok hvor vinterbeite er, men ha sommerbeite i Porsanger. Det er vanskelig, nesten umulig for utviklingshemmede som trenger tjenester fra TMU (vår forklaring: tjenester til mennesker med utviklingshemming) å få lov til å være med familien til sommerbeite. De blir ikke integrert i reindriftsåret. Reindrift er også viktig for å bevare språket og kulturen. Vi vet at samme problem også finnes i Keutokeino.
