Dømt i Diskrimineringsnemda

Saken dreier seg om "Arne", som har Asperger syndrom, og bor i en leilighet i det som omtales som bofellesskap. Kommunen kjøper omsorgstjenester fra et firma. Han mottar tjenester (1:1 bemanning) i leiligheten på 55 m2 , som har egen inngang.

Firmaet har nektet ham å ha besøk i leiligheten sin i perioden 12. mars til 11. mai 2020. Restriksjonene ble deretter noe mindre strenge, hvor han fikk lov til å få besøk av sine foreldre, under forutsetning av at personale var til stede under besøket. De fik besøke ham inntil to ganger i uken om de kom hver for seg, eller en gang i uken om de kom sammen. Søsken fikk ikke lov til å besøke ham. 

De strenge restriksjonene var gjort med henvisning til smittevernshensyn.

På tidspunktet saken ble klaget inn, fikk han kun ta i mot besøk utendørs, og personalet måtte være til stede.

Firmaet forsvarer sin praksis, og viser til at samme strenge regler gjelder for alle deres virksomheter. Det har ført til at ingen av firmaets 1000 beboere og brukere har blitt smittet, skriver de i tilsvar.

Diskrimineringsnemda skriver følgende (vi har skrevet "Arne" og "Firmaet" i stedet for A og B, som er betegnelsene i det anonymiserte vedtaket fra Diskrimineringsnemda) :

Diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse er forbudt, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 6. Både direkte og indirekte diskriminering er forbudt. Med direkte diskriminering menes at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av forhold som nevnt i likestillings og diskrimineringsloven § 6. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre, på grunn av forhold som nevnt i likestillings- og diskrimineringsloven § 6.

Bevisbyrderegelen i likestillings- og diskrimineringsloven § 37 innebærer at diskriminering skal anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har skjedd.

Slik nemndleder vurderer det er "Arne" stilt dårligere i lovens forstand ved besøkspraksisen til "Firmaet" AS, sammenlignet med andre personers adgang til å motta besøk i sine hjem. Det er videre nemndleders vurdering at han er stilt dårligere på grunn av sin funksjonsnedsettelse, da grunnen til at besøk til hjemmet hans er underlagt restriksjoner er at han bor og mottar tjenester i en omsorgsbolig.

Det følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 9 at forskjellsbehandling likevel er lovlig dersom behandlingen har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke uforholdsmessig overfor den eller de som forskjellsbehandles.

Smittevernhensyn er et saklig og nødvendig hensyn å ivareta, særlig under en pandemi. Det kan stilles spørsmål ved om smittevernhensyn ikke også kan ivaretas på annen måte ved mindre inngripende tiltak. Nemndleder har likevel forståelse for at situasjonen under starten av pandemien var uoversiktlig for "Firmaet".

For nemndleder er det ikke nødvendig å ta stilling til spørsmålet om besøkspraksisen var nødvendig, da besøksforbud og senere svært omfattende begrensninger i både hvem som kan komme på besøk og hvor ofte, er uforholdsmessig inngripende for "Arne" som ifølge fremlagte legeerklæringer har et særlig stort behov for å opprettholde tett og god kontakt med sin familie. Vilkårene for forskjellsbehandling i § 9 er dermed ikke oppfylt.

Det er etter dette nemndleders vurdering at "Firmaet" AS har brutt forbudet mot diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse.

Pålegg
Etter diskrimineringsombudsloven § 11 andre ledd kan Diskrimineringsnemnda pålegge stansing, retting og andre tiltak som er nødvendige for å sikre at diskriminering opphører. I saker der det antas å medføre «ulempe eller skadevirkning» å avvente nemdnas  behandling av saken, kan nemndleder fatte vedtak om pålegg, jf. diskrimineringsombudsloven § 11 tredje ledd.

Nemndleder mener at et pålegg om endring av besøkspraksisen for å ivareta "Arnes"  behov for besøk i hjemmet sitt er en forholdsmessig reaksjon i dette tilfellet. Endringen som pålegges er i samsvar med Folkehelseinstituttets retningslinjer, og nemndleder kan ikke se at det vil innebære særlige ulemper for "Firmaet" å følge pålegget. I vurderingen er det også sett hen til "Arnes" behov for å opprettholde tilknytningen til foreldrene og søsken. Det er nå særlig lenge siden han har hatt anledning til å se sine søsken.

Nemndleder vektlegger også at samfunnet ellers er i ferd med å åpne seg, og kan ikke se at smittevernhensyn alene kan tilsi en slik inngripende besøkspraksis på det nåværende tidspunkt.

Nemndleder pålegger "Firmaet" AS å endre besøkspraksisen slik at besøk av de "Arne"  ønsker tillates i samsvar med alminnelige smittevernregler (håndhygiene, avstandskrav og ikke besøk av personer som er syke eller mistenkes å være syke).

Nemndleder har fattet følgende vedtak:
"Firmaet" AS pålegges å endre sin besøksrestriksjoner til "Arnes" hjem i ### i samsvar med Folkehelseinstituttets retningslinjer inntatt på side 2 i dette vedtaket.

Stiftelsen SOR er glad for dette vedtaket, og håper at vedtaket kan bidra til at også alle andre som utsettes for urimelige besøksrestriksjoner får en hverdag som er mer verdig og lik det som gjelder for andre borgere i den situasjonen vi befinner oss i.

Jarle Eknes, daglig leder i Stiftelsen SOR