Dette er drømmejobben

Tekst: Rebecca Perez

–Jeg heter Pernille Sofie Julin Bjerknæs, og er 24 år gammel. Jeg bor sammen med mamma og en lillebror. På fritiden liker jeg å gå i skogen og plukke bær når det er sesong for det, og jeg liker å se på TV. Jeg bruker også litt av fritiden i stallen og går på terapiridning, jeg har alltid vært gladi dyr.

I juni kan Pernille feire to år i jobben sin som stallmedarbeider på Alna ridesenter. Hvis man ønsker en jobb gjennom HELT MED, må man selv søke på jobben og komme på jobbintervju, og Pernille forteller litt om hvordan hun opplevde denne prosessen:

–Da jeg så at det var ledig stilling på Alna ridesenter tenkte jeg: «Den skal jeg gripe, den skal jeg ha!». Jeg søkte og dro på jobbintervju, og det gikk fint. Jeg søkte på jobben mens jeg gikk på folkehøyskole. Da de fortalte at jeg fikk jobben ble jeg veldig glad. Jeg ble så glad at jeg hadde lyst til å begynne å gråte. Jeg løp ut til læreren min og sa «Jeg fikk den!». Og så ringte jeg mamma etterpå og sa: «Skal jeg si deg noe, mamma? Jeg fikk den!», forteller Pernille mens hun smiler bredt.

Pernille ordner i stallen. Foto: Rebecca Perez

–Hvordan ser en arbeidsdag ut på Alna ridesenter?

–Jeg gjør mye forskjellig her. Jeg jobber med å møkke, altså å ta vekk bæsj og tiss fra boksene til hestene. Og så rengjør jeg vannkarene, jeg fyller høy, fôrer, og steller med hestene. Det har vært en drøm, det å kunne jobbe med dyr. Jeg trives så godt, og tror jeg kommer til å jobbe her ganske lenge.

–Hvordan er arbeidsmiljøet her da?

–Det er et godt arbeidsmiljø, alle sier hei på morgenen når man kommer på jobb, og det setter jeg stor pris på.

–Og så har du jo en annen kollega her som også jobber gjennom HELT MED?

–Ja, og det er veldig bra. Det er fint å vite at det ikke bare er jeg som har lærevansker.

–Hva betyr det for deg å ha en jobb?

–Det er jo veldig bra å ha en jobb, fordi da har man noe å gå til. Da slipper man å være hjemme alene. Det er jo ganske kjedelig. Hvis jeg ikke hadde hatt en jobb tror jeg at jeg bare hadde vært hjemme, og ikke gjort så veldig mye.

Pernille har en klar oppfordring til de som ønsker en jobb gjennom HELT MED:

–Søk! Da skal du søke, tro meg. Blir du ikke valgt, blir du valgt neste gang. Gir man seg, blir det verre. Også bør man planlegge hva man skal si når man skal på jobbintervju. Skriv ned noen setninger, det er veldig nyttig.

På julebordet for de med jobb gjennom HELT MED i Oslo var Pernille konferansier. Foto: Rebecca Perez

Da HELT MED informerte om at de sosiale samlingene skulle bli et tilbud i Oslo, var Pernille positiv med en gang. Hun forteller:

–Da jeg fikk høre at HELT MED skulle begynne å arrangere sosiale samlinger tenkte jeg at det ville bli gøy å bli kjent med andre og høre hva de jobber med. Og jeg tenkte at man kanskje kunne bli kjent med noen etter hvert. Man blir jo kjent med hverandre, og kanskje vi kan finne på noe på fritiden sammen også, etter hvert.

–Er det viktig for deg å finne noen i gruppen som du kan være med utenom samlingene?

–Ja, det er litt viktig for meg, fordi jeg er veldig mye med mamma. Men jeg har fått god kontakt med flere på samlingene, og fått venner.

–Tror du det er viktig for mange av de som deltar på de sosiale samlingene å få seg nye venner?

–Det tror jeg. Fordi at de som har lærevansker kan oppleve at andre egentlig ikke har lyst til å være vennen din, men de later som. Det har jeg opplevd.

–Har du noen gang møtt noen som ikke ønsker å være vennen din siden du har lærevansker?

–Ja. Men da har jeg bare tenkt: «Ja, ja. Den personen får gjøre sitt, og så får jeg gjøre mitt.»

–Det må jo være veldig vondt å oppleve det. Hvordan har du følt det inni deg, da?

–Jeg blir jo veldig lei meg. Men alle er forskjellig. Det tar jo bare litt tid å bli ordentlig kjent.

Ønsket om å utvide det sosiale nettverket står sterkt hos Pernille, og det er hun ikke alene om. Tilbakemeldingene om dette er en av flere grunner til at HELT MED begynte å invitere til sosiale samlinger.

Fra sosial samling på Sognsvann. Foto: Emanuel Lie

–Hvordan har det vært å delta på de sosiale samlingene?

–De sosiale samlingene har vært veldig bra. Alle er veldig snille. Noen har kanskje mer lærevansker enn det andre har, men hva betyr det?, spør Pernille, og fortsetter:

–Det har jo ikke noe å si. Det går jo bra, det ser vi jo. Man får nye venner og blir kjent med folk man ikke kjenner. Vi har vært i Holmenkollen på zipline, og vi har til og med vært på Sognsvann og grillet marshmallow og pølser, og blitt kjent med hverandre der. Og så hadde vi julebord, det tror jeg alle likte. Det er alltid noen å snakke med, og hvis du trenger hjelp, så kan man bare spørre de frivillige. Da kan de hjelpe deg med å få pratet med folk.

De som har jobb gjennom HELT MED har også muligheten til å bli en del av frivillighetsgruppa som planlegger de sosiale samlingene. Dette har Pernille kastet seg med på:

–Jeg er frivillig i HELT MED, og er med på møter med de andre frivillige. Da planlegger vi hva vi skal gjøre og kommer med forslag. Det er gøy! Jeg syns det er bra at alle får lov til å være med som frivillig.

Pernille var en av de som valgte å ta zipline i Holmenkollen da HELT MED arrangerte den første sosiale samlingen.

Pernille smiler lurt, og forteller:

–Det var veldig gøy, og det kilte i magen. Det var litt skummelt på starten da jeg satt der, fordi at man måtte sitte der ganske lenge før man blir dyttet ned. Da var jeg litt sånn: «Vil jeg dette her allikevel?». Det var gøy å utfordre seg.

–En annen utfordring du tok på strak arm var på julebordet for de med jobb gjennom HELT MED. Her hadde du jo en ganske stor rolle?

–Ja, på julebordet var jeg toastmaster sammen med Caroline, som også er frivillig i HELT MED. Også sang jeg med husbandet der hvor vi hadde festen. Jeg var også med på planleggingen, og det gikk veldig bra selv om vi ikke rakk å øve så mye. Det var veldig mestring og utrolig gøy.

–Gleder du deg til å planlegge de sosiale samlingene for 2022?

–Ja, det gjør jeg! Jeg håper vi kan arrangere en sosial samling her på Alna ridesenter. Jeg kan vise alle rundt, og så kan vi kjøre med hest og vogn.

Pernille på vei ned hoppbakken i Holmenkollen. Foto: Jarle Eknes