CRPD må følges opp i statsbudsjettet

– Regjeringen har nylig presentert sin strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Ambisjonene må følges opp med konkrete tiltak og ressurser. I forslaget til statsbudsjett for 2027 mangler en tydeligere prioritering av rettighetene til personer med utviklingshemming, sier styreleder i Stiftelsen SOR, Karl Haakon Sævold.

SOR er bekymret for forslaget om å avvikle krav i investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger som ikke følger av annet regelverk.

– Forslaget kan åpne for flere institusjonslignende boligløsninger. Hensynet til effektiv drift må ikke gå på bekostning av retten til å leve selvstendige og likestilte liv, sier Sævold.

Også toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester strammes inn. Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet med 23 000 kroner utover lønnsveksten. Det betyr at kommunene må dekke mer av kostnadene selv for personer som trenger omfattende tjenester.

Samlet innebærer forslaget en innstramming på 152,7 millioner kroner. SOR frykter at økt økonomisk press på kommunene vil ramme tjenestene til mennesker med de største bistandsbehovene.

Krever flere VTA-plasser

Den foreslåtte økningen på om lag 300 nye plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA) er langt fra tilstrekkelig, mener SOR.

I 2025 ba Stortinget regjeringen om å trappe opp med 1 000 nye VTA-plasser årlig. Regjeringen foreslår nå å oppheve dette anmodningsvedtaket, samtidig som den viser til at egen opptrappingsplan er fulgt opp.

Stortinget må holde fast ved vedtaket og sikre finansiering til flere arbeidsplasser. Personer med utviklingshemming som ønsker å jobbe, trenger reelle muligheter til å delta i arbeidslivet. Det krever flere plasser og bedre tilrettelegging for arbeidsinkludering.

Kompetanse i tjenestene må prioriteres

Forslaget om å avvikle målrettet finansiering av kompetanse om utviklingshemming gir særlig grunn til bekymring.

Regjeringen foreslår å avvikle de særskilte bevilgningene til Mitt livs ABC og tiltak for å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming. Midlene omdisponeres til et bredere omstillingstilskudd til kommunene.

Tilskuddet skal brukes til tiltak for å øke arbeidskraften gjennom økt bruk av heltid og økt stillingsandel og redusert sykefravær, vikarbruk og innleie, gjennom for eksempel forsøk med god grunnbemanning (s. 212-213). 

Bekymringen er at nødvendig kompetanseutvikling for denne målgruppen må konkurrere med andre omstillingsbehov. Tjenester til personer med utviklingshemming krever kompetanse om blant annet kommunikasjon, beslutningsstøtte, selvbestemmelse og forebygging av tvang.

Bevilgningen til Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) foreslås derimot kun videreført. Etter SORs vurdering øker bortfallet av målrettede kompetanseordninger behovet for å styrke NAKUs kapasitet til kompetanseformidling og fagutvikling i hele landet. 

Kompetanse i hele straffesakskjeden

Finansieringen av tvungen omsorg videreføres. Samtidig beskriver budsjettforslaget en ordning under betydelig press. Etter lovendringene i 2020 er særreaksjonen ikke lenger forbeholdt personer med utviklingshemming. Antallet personer som gjennomfører dom til tvungen omsorg, har økt, og døgnkapasiteten ved Sentral fagenhet for tvungen omsorg er overskredet.

SOR savner også en tydelig satsing på identifisering og oppfølging av personer med utviklingshemming i ordinære fengsler. En norsk studie publisert i 2008 fant at 10,8 prosent av et utvalg på 143 innsatte hadde IQ under 70 (Søndenaa, 2011). Studien gir grunn til å rette oppmerksomhet mot denne gruppen, da vi vet det er store mørketall i norske fenglser. 

Arbeidet med å forebygge isolasjon og styrke kompetansen i kriminalomsorgen må også ivareta innsatte med utviklingshemming. Kompetansen må være til stede i hele straffesakskjeden, fra møte med politiet og avhør til straffegjennomføring og tilbakeføring til samfunnet.

Tvang og makt krever bedre kontroll

Statsforvalterne trenger økt kapasitet til stedlige tilsyn med bruk av tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9.

Ved utgangen av 2025 hadde 1 981 personer gyldig vedtak om tvang og makt. Samme år gjennomførte statsforvalterne bare 120 stedlige tilsyn. I halvparten av tilsynene ble det avdekket avvik fra vedtak eller lovkrav.

Statsforvalterne kontrollerer og overprøver vedtak, men det er også nødvendig å undersøke hvordan tvangen faktisk gjennomføres. Det lave antallet stedlige tilsyn gir grunn til alvorlig bekymring for rettssikkerheten til mennesker som utsettes for tvang.

CRPD gjelder også når pengene fordeles

Inkorporeringen av CRPD må følges opp med prioriteringer som gjør rettighetene til en realitet i menneskers hverdag.

SOR ber Stortinget sikre målrettet finansiering av kompetanse om utviklingshemming, styrke kapasiteten til stedlige tilsyn og følge opp vedtaket om 1 000 nye VTA-plasser årlig. Boligpolitikken må samtidig ivareta retten til selvbestemmelse og deltakelse i samfunnet.

Rettighetene må være førende også når pengene fordeles.