Skip to main content

Foto: Markus Spiske, unsplash.com 

CRPD inn i norsk lov - hva kan det bety?

I anledning FNs internasjonale dag for personer med nedsatt funksjonsevne (3. desember) markerte Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) dagen med en samtale om inkorporering av funksjonshemmedekonvensjonen (CRPD). Advokat Geir Lippestad, Eivind Digranes og Kjetil Mujezonovic Larsen var blant innlederne.

Interessepolitisk leder i FFO, Berit Larsen, innledet med følgende: 

- FFO, og mange andre organisasjoner, har jobbet for inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i mange år. Det er tre grunner til dette: 1) En inkorporering er helt sentralt for likestilling av funksjonshemmende, 2) det er samtidig nødvendig å likestille CRPD med barne- og kvinnekonvensjonen, og  3) for at konvensjonen skal få forrang i norsk rett.

Videre sier Larsen dette:

- Funksjonshemmede er de som står lengst bak i samfunnet, både når det gjelder skole, arbeid og inntekt. Det er en tydelig forskjell på å ha rett, og å få rett om man har nedsatt funksjonsevne i Norge i dag. Dette gapet må lukkes. 

Fra pasient til likestilt borger 

Eivind Digranes, rådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter (NiM), er tydelig på at en inkorporering innebærer et paradigmeskifte. 

- Vi må bort fra det medisinske fokuset, og heller vende blikket mot en menneskerettslig forståelse av funksjonshemming. En inkorporering vil sende et tydelig signal der funksjonshemmede ikke lenger blir sett på som en byrde eller pasient, men som likestilte borgere. 

Videre sier rådgiveren i NiM:

- Inkorporering er bare starten. Alene er det ikke nok. Vergemålslovgivningen må endres til en lov om beslutningsstøtte, tvangslovgivningen må endres, og likedan må BPA-ordningen justeres. 

Geir Lippestad og Kjetil M. Larsen stilte seg bak nødvendigheten av disse lovendringene i sine innlegg. Professor Kjetil Larsen understøttet Digranes avslutning med dette: 

- Inkorporering alene vil ikke løse de spørsmålene man møter i praksis. 

Kommunalt selvstyre - et hinder for CRPD

Larsen, som er professor ved Universitetet i Oslo, fulgte opp med å problematisere det kommunale selvstyret. 

- Det kommunale selvstyret er en nøtt i forhold til inkorporeringen slik jeg ser det. Etter kommuneloven kan det kommunale selvstyre bare reguleres via lov. CRPD er ikke i den forstand en lov. Det kan derfor argumenteres med at kommuneloven gis forrang for CRPD. Men. Kommunene er offentlige myndigheter, og offentlige myndigheter er bundet av CRPD.  

Hold fanen høyt 

Lippestad var sist ut blant innlederne, og bar et tydelig budskap til organisasjonene på funkisfeltet: 

- Organisasjonene må være klar over at de politiske partiene ikke har CRPD øverst på sin dagsorden. Fortsett arbeidet; hold fanen høyt - og varm. Uten engasjement fra organisasjonene skjer det ingenting. 

Den folkekjære advokaten mente at en inkorporering av CRPD vil bidra til flere menneskerettighetssaker i norsk rett. Likevel var hans viktigste budskap: 

- Tilleggsprotokollen for individuell klagerett må ratifiseres. Bare slik kan man prøve saken sin internasjonalt.

Lippestad dro deretter paralleller til riksrevisjonens arbeid: 

- Riksrevisjonen la nylig frem en rapport der de undersøkte helse- og omsorgstjenestene til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Funn fra rapporten viser at lovstrukturene er så kompliserte å finne frem i, at familiene derfor ikke får den hjelpen de skal ha. Det er klart at CRPD kan hjelpe oss til å føre saker der kommuner ikke gir samordnede og gode tjenester til disse familie. CRPD kan bli noe mer enn en symbol, men også et virkemiddel for å gjøre familiene bedre rustet mot “systemet”. 

Lippestads tre ønsker 

Lippestad avsluttet markeringen med å ytre tre ønsker til tilhørerne:

- Det første ønsket går spesielt til organisasjonene. Ikke hvile på laurbærene. Fortsett å stå på.

- Mitt andre ønske er at tilleggsprotokollen for individuell klagerett må ratifiseres, slik at funksjonshemmede kan prøve sakene sine internasjonalt. 

- Og mitt siste ønske er en utfordring til organisasjonene: jobb dedikert med to eller tre særlig viktige menneskerettslige områder; være seg utdanning, arbeid eller universell utforming. Gå detaljert inn i disse problemstillingene. Ved å definere noen utvalgte områder vil vi som advokater kunne plukke ut saker og føre de opp til høyesterett, eller enda bedre: internasjonalt. Da får vi et mer likestilt samfunn. Og husk: Organisasjoner kan stå sammen om søksmål som gjelder brudd på menneskerettighetene overfor denne gruppen.