Skip to main content
Andreas (33) nektes bistand i egen leilighet

Andreas (33) nektes bistand i egen leilighet

Andreas Gramnæs har autisme, Tourette syndrom, tvangslidelse og psykose. Han har en betydelig sårbarhet knyttet til uforutsigbarhet, og kan bli svært syk når inntrykk og usikkerhet blir for overveldende for ham. Dette har ved flere anledninger resultert i innleggelser ved psykiatrisk avdeling.

Hans utfordringer er godt kjent for kommunen, men i strid med lovverket nekter Øvre Eiker kommune å gi ham bistand der han bor.

Publisert: tirsdag, 08. juni 2021, av  Jarle Eknes

 

Tekst og foto: Jarle Eknes


I mange kommuner blir personer med nedsatt funksjonsevne nektet lovpålagte helse- og omsorgstjenester fra kommunen, dersom de velger å bo et annet sted enn det kommunen bestemmer.

Vi ønsker å sette fokus på retten til selv å bestemme hvor en skal bo.

Jeg er daglig leder i Stiftelsen SOR, og spesialist i klinisk psykologi / habilitering. I mer enn 10 år har jeg fulgt Andreas og familien tett, og bistått med behandling. Familien har lenge vært i en fase hvor deres behov for hjelp har økt, men kommunen har i stor grad avslått å hjelpe ham med det han ønsker og trenger hjelp til.

2021 juni DSC01859Her bor Andreas. Det vil si, han har leilighet her, men får ikke bistand fra kommunen på kveldstid og om natten. Altså kan han ikke bo her.

Konkret har familien blant annet bedt om bistand til at Andreas kan få overnatte i leiligheten han leier, og hvor han har folkeregistrert adresse. Dette har kommunen avslått. De er villig til å yte andre tjenester, men krever blant annet at det er kommunen som skal bestemme hvor han skal bo for å få tjenestene, han får ikke bestemme dette selv. 

Dette er en sak som burde kunne vært løst veldig greit uten å måtte lage en sak i media, men familien opplever at kommunen overkjører dem og ikke lytter til dem.

2021 juni DSC01867Sentralt og stille i Hokksund sentrum har Andreas fått tak i drømmeleiligheten. Men det hverken han eller foreldrene hadde drømt om, var at kommunen ikke akter å stille opp med hjelp slik at han kan bo der.


Helse- og omsorgstjenesteloven

Kommunen har plikt til å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1.

Kommunen har ikke hjemmel for å kreve at personen bor på en bestemt adresse for å motta disse lovpålagte, nødvendige helse og -omsorgstjenestene.

Når personer med funksjonsnedsettelser trenger praktisk bistand og helsehjelp i hjemmet, kan ikke kommunen stille vilkår og betingelser for å yte tjenestene. Det er behovene som skal utløse tjenestene, ikke adressen man bor på.

Dette er tydeliggjort i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Norge ratifiserte konvensjonen i 2013, og den er bindende i sin helhet for Norge. Staten er dermed folkerettslig forpliktet til å sikre rettighetene i CRPD. I artikkel 19, punkt a), slås det fast at

«mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform»

Dette følges opp i punkt b, hvor det understrekes at de også ha rett til å motta tjenester der de bor:

Samfunnet skal sikre «at mennesker med nedsatt funksjonsevne har tilgang til støttetjenester i eget hjem og i særskilte boformer, samt annen samfunnsservice, herunder den personlige bistand som er nødvendig for å kunne bo og være inkludert i samfunnet og for å hindre isolasjon eller segregering»

2021 juni DSC01861Andreas har en riktig koselig leilighet i andre etasje. Han tilbringer inntil fire timer hver dag i leiligheten på dagtid i ukedagene, men får ikke mulighet til å bo der. Enn så lenge må han fortsatt bo hjemme hos foreldrene.


Hans utfordringer er kjent og godt utredet. Å tilby ham adekvat bistand etter lov om pasient- og brukerrettigheter §2-1a i sin egen leilighet burde være helt uproblematisk for kommunen, men dette har Øvre Eiker kommune avslått. Med tanke på de omfattende behovene Andreas har, er det en svært beskjeden søknad kommunen velger å avslå.

Andreas har søkt om bistand ved overnatting i egen leilighet som kan trappes opp på sikt. Det er søkt om ett døgn hver tredje helg, samt to overnattinger pr mnd knyttet til ukedager. Dette har kommunen avslått, samtidig som de erkjenner at han har behov for bistand hele døgnet.

Stridens kjerne er om han selv skal kunne velge hvor han han skal bo, og om kommunen kan nekte å gi ham hjelp når han har skaffet seg leilighet på egen hånd.

______________
Tilsvar fra Øvre Eiker kommune, ved Kari Hesselberg, kommunalsjef helse og omsorg: 

Kommunen kan ikke diskutere en konkret innbyggers sak i full offentlighet, men vi vil peke på at kommunens syn på saken, både faktisk og rettslig, framgår av innbyggerens vedtak om tjenester og kommunens oversendelse av innbyggerens klage til Statsforvalteren.

Vi forsøker alltid etter beste evne å oppfylle helse- og omsorgslovgivningens krav og treffe vedtak som ivaretar innbyggerens rettigheter på en god måte. Berørte som mener kommunen ikke oppfyller lovgivningens krav, kan klage kommunens vedtak inn for Statsforvalteren. Statsforvalteren vil overprøve kommunen om vårt vedtak er i strid med lovverket.

Kommunen har forståelse for at brukere og deres pårørende ønsker seg optimale tjenester fra kommunen. Helse- og omsorgslovgivningens krav er forsvarlige tjenester og hva som er forsvarlige tjenester kan avvike fra hva som kan oppfattes som optimale.

----
Autismeforeningen i Norge stiller seg kritisk til den omtalte praksisen:

--Autismeforeningen i Norge får mange lignende henvendelser fra medlemmene våre i fra hele landet og det gjelder alle aldersgrupper. Vi undrer oss over at kommunene gjør disse bestemmelsene og legger opp til så godt som ingen form for selvbestemmelse, ei heller at pårørende blir lyttet til.

Det norske samfunnet er jo basert på at alle mennesker er like mye verdt , at alle samfunnsborgere skal ha retten til frihet og ta egne valg, slik er det ikke i praksis.

Når det kommer til organisering av tjenester, hverdagshjelp og hvor man ønsker å ha sitt eget hjem opplever vi at personer med ASD og andre funksjonsnedsettelse blir diskriminert og ikke får lov til å bo i egne leiligheter.

Familiene ikke får hjelpen de trenger hjemme for å leve et alminnelig liv, med mulighet til å ha barna sine boende hjemme.

AiN synes det er problematisk og leit at det er så store sprik i nasjale politisk mål og hvordan tjenetseneblir organisert i hjemkommunen. Vi synes også det er alvorlig at kommunen ofte velger å se bort fra faglige råd gitt av spesialisthelsetjenesten og andre fagpersoner.

Vi mener kommunene må bygge opp kompetansen og viljen til å gi ambulante og trygge, kontinuerlige tjeneste hjemme i eget hjem, sier Annette Drangsholt, leder i Autismeforeningen i Norge.