Skip to main content

Iver Valved Korsvik, Petter Bjørkmo, May Østby, Thomas Owren, Jeanette Fjermestad, Ingrid Krohn Aasgård og Alf Magne Gerhardsen.
Foto: Fotograf Rune Hammerstad 

Bak boken: Et intervju med redaktørene av 'Å slippe til'

 Vårens SOR-konferanse tar utgangspunkt i et nytenkende bokprosjekt. 14 forfattere, hvorav seks som selv har utviklingshemming, har samskapt en fagbok om samfunnsskapte hindringer for deltakelse. Den gis ut på Universitetsforlaget i april og heter «Å slippe til. Nedbygging av barrierer for personer med utviklingshemming». 
 

Boken kommer i to versjoner – en «langlest» i ordinært format og en «kortlest» i lettlest format. Vi har tatt en prat med Thomas Owren og May Østby, redaktører for henholdsvis den langleste og kortleste versjonen, for å få innblikk i deres erfaringer og hva de håper å oppnå med bokprosjektet.

Hva inspirerte deg til å dra i gang dette bokprosjektet, Thomas?

001 6355Thomas Owren.
Foto: Fotograf Rune Hammerstad 

Thomas: - Jeg har lenge vært opptatt av samfunnsskapte barrierer og hvordan de kan bygges ned i praksis. Skal vi realisere menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, er det ikke nok med fine ord på papir. De må realiseres i hverdagen til folk – i de konkrete situasjonene der de bor, lærer, arbeider, leker og elsker, som en sier innen folkehelse. Vi har femti-seksti års erfaring med å bygge ned fysiske barrierer, som er fint for de som har fysiske former for nedsatt funksjonsevne. Men når det gjelder hvilke trekk ved omgivelsene som kan hindre deltakelse for personer med kognitive former for nedsatt funksjonsevne, der har vi ikke kommet så langt. Vårt mål i prosjektet har vært å identifisere slike barrierer og begynne å tenke om hva som skal til for å bygge dem ned!

Dere har jo hatt med dere personer med utviklingshemming som medforfattere. Hvordan har samarbeidet mellom personer med og uten utviklingshemming formet innholdet i bøkene?

May: - Medforfatternes bidrag har gitt oss en annen bok enn det ville ha vært om de ikke var med, noe de selv også er tydelige på. Deres deltakelse har bidratt til å komme nærmere det livet personer med utviklingshemming lever og barrierene de opplever. De har dermed bidratt med andre perspektiver enn våre, som er preget av fagkunnskap. I tillegg har deres egne erfaringer bidratt til en validering av erfaringstekstene, altså er det ikke enkeltstående erfaringer som kan forklares bort.

I prosjektet har dere skrevet en langlest og en kortlest bok. Hvorfor har dette vært viktig å få til?

May: - Opprinnelig planla vi en lettlest oppsummering av kapitlene, før vi fikk ideen: hvorfor ikke samle det i en egen bok? I ettertid kan vi si at det burde vært en selvfølge, dersom vi skal ta filosofien bak «ingenting om oss, uten oss» på alvor, ta medforfatterne på alvor, og ta de som opplever barrierer på alvor. Vi håper at den kortleste boka skal komme ut til de som opplever barrierene og at tjenestene også ser nytten av å bruke den til en bevisstgjøring og en anerkjennelse av tjenestemottakeres erfaringer.

May, du har vært bokprosjektets inkluderingssjef. Hva kan vi lære fra deres prosess om hvordan vi best kan sikre inkludering i andre deler av samfunnet?

001 6236May Østby.
Foto: Fotograf Rune Hammerstad 
May: - Det viktigste, men kanskje litt enkle budskapet, er: «Det går an, men man må gjøre det!», noe som innebærer en bevegelse fra idé til handling. Vi har mye god kunnskap om hvordan det kan gjøres, men hvordan rekker bare et stykke på veg. Det må løftes opp på et høyere nivå, og det aller første grepet må være å inkorporere CRPD i menneskerettighetsloven – en bevegelse fra mål og ideologi til rettigheter.

 Hvilket potensial har boken til å påvirke politiske beslutninger knyttet til nedbygging av samfunnsskapte barrierer?

Thomas: - Før en barriere kan bygges ned, må den identifiseres. Og så må det skapes en viss enighet om at den skal forstås som en barriere. I boken peker vi på mange trekk ved samfunnet som kan fungere som barrierer for personer med utviklingshemming. I praksis vil ofte barrierer oppstå ved at folk gjør vanlige ting på vanlige måter. Økt likestilling kan dermed handle mer om hva samfunnets profesjoner og folk flest må lære, enn om hva personer med utviklingshemming må lære. Det kan også handle om å utvikle og implementere ny teknologi. Begge deler kan kreve at politikere, og i siste rekke staten, kommer på banen. Vi ønsker både å informere og inspirere.

Avslutningsvis: Hva kan deltakerne på konferansen med samme tittel som boken - Å slippe til - forvente å få ut av innleggene knyttet til boken?

Thomas: - De kan forvente å høre forskningsbaserte og erfaringsbaserte eksempler på barrierer, konkrete innspill om hva de selv kan gjøre, hva de konkret kan gjøre i sitt daglige arbeid for å bidra til mer likestilling, og vi skal gjøre vårt beste for at deltakerne drar hjem med et nytt syn på en mengde hverdagslige ting som de i dag tar for gitt!

001 6082Smilende forfattere på forfattersamling i Oslo. Bak fra ventre: Ingrid Krohn Aasgård, Alf Magne Gerhardsen, Anna Chalachanová, Eivind Bjerksetmyr, Hanne Line Wærness, Stine Marlen Henriksen, Aud Elisabet Witsø, Rakel Berg. Foran fra venstre: Iver Valved Korsvik, Jeanette Fjermestad, May Østby, Petter Bjørkmo, Thomas Owren. 

Programmet til konferansen kan du se her.