Porsjonsvis

Foto: Ky Olsen, Flickr (CC)

Det vanligste er at den som har vært utsatt for overgrep ikke orker å fortelle store deler av historien på en gang. Små bruddstykker av det som har skjedd er det vanligste. Det normale er også at historien er litt springende, og at man de første gangene ikke forteller en ferdig bearbeidet historie. Blant annet fordi historien ikke har rukket å bli bearbeidet, men også fordi det blir for sterkt både å huske og fortelle detaljer i det som har skjedd.

At en del detaljer er uklare er også normalt. Blant annet fordi de fleste gjør forsøk på å glemme det som har skjedd, og kan dissosiere i og etter overgrepet, det vil si bevege seg inn i en uvirkelighetsfølelse hvor enten de selv ikke føler seg virkelig, eller at omgivelsene/situasjonen får preg av å kjennes uvirkelig.