SOR RapportVeileder fra Helsedirektoratet om helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming

Utdrag fra Cato Brunvand Ellingsen sitt innlegg på SOR-konferanse.
Tekst: Rebecca Helen Perez

Cato åpner sitt foredrag med å beskrive veilederen som en bro mellom menneskerettigheter og helse- og omsorgstjenester. Han forteller at veilederen vil gi noen klare føringer for det arbeidet som skal skje ute i tjenestene, og at helse- og omsorgstjenestene betyr mye for alle som trenger omfattende bistand for å leve livet i tråd med egne verdier og ønsker. Cato fortsetter:

– Du som jobber i tjenestene, betyr grådig mye for at de faktisk skal oppnå sine egne menneskerettigheter. Når «På lik linje» sier at vi bryter menneskerettighetene hver dag, er det du som jobber i tjenestene som faktisk skal fremme dem hver bidige dag.

I likhet med Stiftelsen SOR, har Cato alltid vært opptatt av ferie for personer med utviklingshemming. De skal også få lov til å reise på ferie. Men i forbindelse med sommerferien kommer det alltid oppslag i media om utviklingshemmede som ikke får muligheten til å dra på ferie. Cato forteller:

Foto: Joshua Newton, Unsplash– Det er mange med utviklingshemming som opplever at de, uavhengig av pandemi, ikke kan reise utenfor sine egne kommunegrenser. Et eksempel fra Halden viser at personen ikke kunne reise til foreldrene sine på Sørlandet, fordi helse- og omsorgstjenestene ikke kunne gis utenfor kommunegrensene, slik som kommunen definerte det. Ok, hva har dette med en veileder om helseog omsorgstjenester å gjøre? I den veilederen som kommer, eller som er på høring, står følgende: «Kommunen skal legge til rette for at personer med utviklingshemming kan ha en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre.» Det står òg at «kommunen bør sørge for jevnlig vurdering av muligheter og barrierer for personer med utviklingshemming til å delta i aktiviteter og fellesskap.» Kommunen bør avklare de barrierene som finnes, og det er klart at hvis helse- og omsorgstjenesten ikke kan ytes utenfor kommunens grenser, så er jo det en barriere for å leve i fellesskap med andre om sommeren. Videre står det òg i den veilederen som har vært på høring nå, at «når en tjenestemottaker ønsker å reise utenfor egen bostedskommune, for eksempel på ferie eller besøk hos familie og venner, bør bostedskommunen legge til rette for å bidra til å realisere dette.

– Veilederen skal svare til rapporten «Det gjelder livet», som oppsummerer det landsomfattende tilsynet i 2016 med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Cato forteller at direktøren fra Helsetilsynet beskrev funnene på følgende måte: «Svakhetene er mange og store. Kort fortalt fremstår tjenesteytingen tilfeldig og vilkårlig. Det kunne ikke vært verre».

Cato fortsetter: – Lederen for Helsetilsynet sier at det kunne ikke vært verre. Det er ganske voldsomt for oss som jobber i tjenestene. Det kunne ikke vært verre. Mange av dere vet at dere gjør en super jobb. Men det er ganske mange steder der ute som har stort forbedringspotensial. Og det er på mange måter det dette dokumentet skal svare til. Helsedirektoratet fikk i oppdrag fra departementet å tydelig formulere hva som er forsvarlige tjenester til personer med psykisk utviklingshemming, og hva som skal til for at tjenestene er individuelt tilrettelagt, og der brukerne medvirker i eget tilbud. Det ble satt i gang en arbeidsprosess der jeg representerte NAKU. Det som det også går an å legge merke til, er at man hadde grupper med folk med utviklingshemming rundt omkring i landet som svarte og diskuterte hvordan «god» ser ut, og hvordan de selv mener at gode helse- og omsorgstjenester ser ut. Det tror jeg er ganske unikt for feltet vårt at man faktisk har gjort det på et sånt dokument. Det er bra at man faktisk lytter til folkene det gjelder.

Formålet med veilederen er å bidra til gode helse- og omsorgstjenester, sier Cato:

– Veilederen skal gjøre det lettere å være god. Bare husk det, når dere skal ut og lage kompetanseplaner eller planlegge fremtiden for deres helse- og omsorgstjenester, at denne veilederen faktisk gjør det lettere å være god. Veilederen tar for seg hele livsløpet fra vugge til grav knyttet til helse- og omsorgstjenester.

Cato går videre inn på begrepene «skal», «kan» og «bør». Hva ligger egentlig i de ulike begrepene? Cato utdyper:

– Når det står «skal» eller «må» i denne veilederen, har man faktisk ikke noe valg. Da er det loven som sier at sånn skal man gjøre det. Og hvis man ikke gjør det sånn, så bryter man lovverket. Så står det «bør» mange steder. Og det òg kan være en utfordring. «Bør» betyr at anbefalingen er en sterk anbefaling fra Helsedirektoratet. Jeg mener på det sterkeste at det ikke går an å legge vekk bør-eksemplene og bør-kravene og si at «dette trenger vi ikke å gjøre», for det står bare «bør» og ikke «skal». Jeg vil forvente at kommunene skal kunne dokumentere hvorfor man ikke følger en sterk anbefaling fra Helsedirektoratet.

Han har særlig ett budskap, og det er at veilederen trenger oppmerksomhet:

– Vi trenger å ha fokus på veilederen for at den skal bli anvendt ute i kommunene, sånn at den ikke bare blir puttet rett i en skuff og ferdig med det.

Foto: Arek Adeoye, Unsplash

Cato understreker at veilederen legger CRPD til grunn, nemlig FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsett funksjonsevne:

– Det betyr at veilederen er tydelig på at vi skal skifte perspektiv i våre tjenester – fra perspektivet til helse- og omsorgstjenesten til perspektivet til personene det gjelder. Det betyr at vi skal legge GAP-modellen til grunn. Det er ikke bare individuelle forutsetninger vi skal passe på å gjøre noe med. Vi skal òg bygge ned de funksjonshemmende barrierene, hvis ikke legger man ikke CRPD til grunn. Man må ha kompetanse på menneskerettigheter og lovverket. Man må ha kompetanse om det å leve med utviklingshemming,selvbestemmelse og beslutningstøtte, ASK og habilitering og målrettet miljøarbeid.

Avslutningsvis fremhever Cato viktigheten av fokus på beslutningsstøtte:

– Vi skal skifte det omsorgsfokuset til et selvbestemmelsesfokus og et beslutningsstøttefokus. Og det mener jeg denne veilederen gjør på en utmerket måte. Vi skal støtte folk til å ta valg i sitt eget liv knyttet til fysisk aktivitet, ernæring, seksuell helse og alle de andre punktene som vi må ha kompetanse på for å kunne gi beslutningsstøtte i hverdagen til folk.